Fortid, og litt mulig fremtid - hva med 2022?

Tradisjoner er til for å holdes, og vår kombinerte årskavalkade for 2021 med fremtidsvisjon for 2022 er intet unntak.

Tilsvarende artikkel for 2021 kan leses HER. I den artikkelen gikk det tydelig frem at 2020 ikke ble som forventet, mye grunnet pandemi. Da 2021 kom var vi rutinerte i pandemi-problematikk, men som alle andre klarte heller ikke vi i TC å forestille oss at pandemi fortsatt skulle prege verden rundt oss gjennom hele 2022. Uansett så teamet slik ut i det vi entret 2021:

Team Colibri anno 2021

Blogg og YouTube.

Med tanke på antall klikk, så har bloggen klart seg forbausende bra i en tid der mange ser på bloggkonseptet som dødt. Per nå har vi 1030 publiserte artikler, en økning på 65 artikler kontra 2020. Artiklene som publiseres ser ut til å treffe godt også i 2021. For undertegnedes del hadde jeg forventet en betydelig nedgang i 2021, siden Atle gikk inn i teamet i 2019 og ut igjen i 2020, og det er et faktum at han produserte mye bra stoff. (Atle finner du igjen som Team Krokodille.) 

Antall artikler som publiseres har stabilsert seg. Som i 2020 har flere teammedlemmer hatt andre ting enn blogg i fokus dette året, sånn er livet. Flytting, oppussing, jobb, familie og diverse andre ting må nødvendigvis prioriteres før det som tross alt er en hobby. Men her er en av to fordeler ved å være flere på samme plattform. Det er alltid en som er i "produksjonsmodus" så Team Colibri stopper ikke helt bare fordi flere medlemmer befinner seg i en periode med andre prioriteringer enn blogging. Den andre fordelen er variert innhold, en variasjon som ikke hadde vært mulig med bare en eller to skribenter. I 2020 har vi for eksempel laget innhold om fiskereiser, båtmotorer (både elektriske- og forbrenningsmotorer), marin elektronikk, isfiske, havfiske, vindusfiske, kystnært fiske, hummer og mye mer. 

Som i 2020 ser vi en dreining bort fra bloggen som kanal, og over til andre plattformer. Saker som ikke krever mange bilder eller mye tekst går rett på Facebook eller Instagram, ikke via bloggen. Dette er helt bevisst og henger sammen med Facebooks "kvelertak" på eksterne lenker hvor spredningen av en publisering på Facebook med ekstern lenke bremses kraftig opp, mens en publisering uten ekstern lenke ikke bremses på samme måte men får en mer naturlig spredning relatert til likes og kommentarer. Kildene til trafikk inn til bloggen er i all hovedsak nettopp Facebook (for nye artikler) og Google (for eldre artikler), så hvordan disse to aktørene styrer brukerne sine påvirker oss, og skal vi være dønn ærlige så påvirker det oss mer enn det faktiske innholdet vi publiserer.

Våre fem mest leste artikler siden bloggens oppstart er ikke overraskende artikler som sammenlikner elektronikk:

5 mest leste totalt.

Det er også verdt å merke seg at alle de mest leste er skrevet på engelsk, som igjen henger sammen med trafikk inn til bloggen fra søkemotorer som Google. De fem mest leste for 2021 er omtrent identisk med tanke på tema, det går i valg av marin elektronikk og språket er engelsk:

5 mest leste i 2021

For de som foretrekker å lese på norsk, kan jeg berolige med at norsk er og blir hovedspråket i TC, og det store flertallet av våre artikler og filmer er på norsk. 

Bloggen ligger nå på 1.433.866 klikk siden oppstarten i 2011. Det er slettes ikke galt for en smal blogg komplett blottet for kjendiser, konspirasjonsteorier og kostholdsråd. Vi ender rundt 285.000 klikk i 2021 isolert. Det er en nedgang på på cirka 8% kontra 2020, men dobling kontra 2019 (hvor vi publiserte 82 artikler, altså 17 flere enn i 2021). Vi publiserer noe mindre på bloggen, men får flere klikk på hver enkelt artikkel. Det kan se ut som våre lesere foretrekker kvalitet kontra kvantitet, noe som ikke bør overraske noen med tanke på at mye av det vi publiserer er ganske smalt og nerdete. 

2021 i tall per 26.12.21

I 2019 startet vi for alvor å bruke YouTube, og dette har fortsatt. Per i dag har vi 177.562 avspillinger på YT, mot 118.884 på samme tid i 2020, og vi publiserte 34 filmer i 2021. Mens antall klikk på bloggen har gått ned det siste året, øker vi på YT. 

Siden vi også laster opp våre filmer direkte på Facebook blir mange av de sett der, og blir dermed "klikket forbi" av samme følger på YT, noe som innebærer at YT på mange måter fungerer mer som et arkiv for film enn som publiseringskanal for oss. Om det så er søkbarheten (som er mye bedre på YT enn Facebook) eller at nordmenn begynner å våkne opp for YT som bidrar til at vi øker på YT vet vi ikke, men øker gjør vi. 

Film er en presentasjonsmåte som stadig øker, uansett om det er på YT eller direkte på Facebook. Dog er jeg personlig ikke veldig opptatt av hverken antall klikk, eller antall artikler/ filmer. Jeg personlig er opptatt av at teamet skal like det de holder på med, og at de som leser/ ser på det vi produserer skal få noe ut av innholdet. Samtidig må jeg innrømme at tallene tyder på at folk nettopp liker det de leser og ser på, så det ene utelukker ikke det andre. Gode tall er alltid hyggelig.

Tusen takk for at DU bruker av din dyrebare tid på vårt innhold!

Vi kan ikke kommentere 2021 uten noen ord om Colibri Predator Cup. CPC som konkurranse hadde sitt første år i 2020, og ble gjentatt med noen små endringer i 2021. Oppsummeringen av CPC 2021 kan du lese HER. Med en halvering av antall deltagere fra 2020, ble det naturlig å sette sluttstrek for CPC nå,  det blir ikke CPC i 2022. Det var gøy mens det varte, og vi håper både deltagere og øvrige følgere hadde det minst like gøy underveis som oss. 

Fisket og slikt.

Da dreier vi fra teamet, og mer over på meg personlig. For å si det kort, 2021 ble mitt beste fiskeår på flere tiår!

2021 startet naturligvis med isfiske. Det ble mange turer både på fersk- og saltvann rundt Østlandsområdet. Fisket på ferskvannsisen ble tregt for min del, det tradisjonelle meitet etter større ørret og gjedde feilet fullstending. Det ble 0 ørret og kun noen få smågjedder på ismeitet. 

Fisket på fjordisen var tidvis helt bonanza, og resulterte da også i flere turrapporter på bloggen, og et par filmer. Her en gjennomgang av isfiske og ekkolodd over litt dypere vann:

Jeg fikk også mange timers erfaring med Lowrance Livesight på isfiske, som resulterte i denne filmen:

For egen del ser jeg at film er godt egnet nettopp for gjennomgang av funksjonalitet ala filmene over. Utfordringen er at det krever en klar plan, brukbart vær og helst bitevillige fisk for å bli bra. Etterarbeidet med film er også mer krevende enn med en artikkel, og med teamets store redigeringsekspert ute på nye veier må jeg nok pent bli langt bedre på videoredigering selv om jeg skal fortsette med den typen filmer.

Så kom våren snikende, med fiske etter sjøøret først, så gjedde. 

En vårtur til Risør ga uttelling.

Sjøørreten var som vanlig vrien og det ble mest mindre fisk, men vårfisket etter gjedde i Vansjø ble bra både med tanke på antall og størrelse. Jeg bikket 90 centimeter med gjedde, men en veldreid skjønnhet på 84 centimeter ble vårens høydepunkt, turrapporten finner du HER.

Det er tydelig at gjeddebestanden i Vansjø holder på å ta seg opp, og en positiv bieffekt av miljøgiftene der er at de ikke er egnet som menneskeføde så med litt flaks vil forbedringen rent fiskemessig fortsette siden garnfisket er sterkt redusert. Jeg skulle helt klart ønske meg at garnfisket ble redusert av andre årsaker enn uspiselig fisk, men det er en slags poetisk rettferdighet over at vi mennesker ødelegger vårt eget matfat.

Med fisket etter sjøørret og gjedde på vikende front, kom årets fiskemessige høydepunkt, nemlig Hemmingodden Lodge og Lofoten. Der ble det mange høydepunkter for både Vera og meg, så mange at rapporten måtte deles i del 1 og del 2. Underveis postet vi også bilder og film løpende på Facebook og Instagram, ikke minst sendte vi live på Facebook da jeg perset grundig på kveite med en fantastisk fisk på hele 185 centimeter. Kveita sørget også for at jeg vant klassen for lengst fisk i konkurransen Havfiskern 2021.

Fang og slipp av kveite på 185cm.

Det rant inn med grov fisk under besøket vårt på Hemmingodden Lodge. Både Vera og jeg perset på sei, lyr og kveite og det gode fisket ville liksom aldri ta slutt. Med husskjøp på planen i 2022 tviler jeg på at økonomien tillater en ny tur opp med det første, men jeg kan ikke få fullrost opplegget på Hemmingodden. 

Pukkellaks stod ikke på planen i Lofoten, men Vera fikk uansett to.

Sommeren skuffet heller ikke. Vi besøkte nye steder, fikk nye arter og jeg perset på en fisk jeg har hatt et lett anstrengt forhold til i flere tiår.

En "nemesis" mindre.

Etter sommerferien snek Vera og jeg inn en langhelg i Geiranger, noe som resulterte i en egen turrapport. Vi fant aldri den større seien, men med 16 arter innom båten og fantastiske omgivelser ble turen en suksess uansett.

Vilt og vakkert i Geiranger.

Med så mye bra fiske vinter, vår og sommer, lå listen høyt for høsten. Den listen kan vi nok si at jeg bommet på, delvis på grunn av tidsnød og litt på grunn av dårlig vær. Det ble mye jobb og familie, lite fiske. Men med tidsnød må man se på de mulighetene som finnes, og da ble det igjen kortere turer i nærområdet, det vil si Oslofjorden. Litt dorging fra jolla, og en hel del kystmeite i Asker. Oslofjorden er som kjent ikke stedet som leverer de største fiskene, men til gjengjeld dukker det opp en hel del ulike arter. En av disse var ny for meg (og en tur eller to senere Vera), vanlig fløyfisk:

Fløyfisk fra Indre Oslofjord.

En art som har sluppet unna enn så lenge er småflekket rødhai, men vi gir oss ikke så det blir nok flere kvelder ala denne.

Kystmeite med Oslo i bakgrunnen.

Tidsnøden fortsatte inn i den tidlige vinteren, og i skrivende stund har det kun vært en fisketur den siste måneden. Når det endelig var en ledig dag, så ga været klar indikasjon på at fisketur ikke var aktuelt. Jeg ser frem i mot både bedre tid og vær fremover, så 2022 kan startes på samme lest som 2021, og årets ismeitedebut skjer med litt flaks allerede i morgen.

Spåkulen.

På tampen av 2021 kom Dag R med en kjip men høyst forståelig nyhet; han forlater teamet. Dag kom inn i TC tidlig i 2015 (han presenterte seg HER) og viste seg fort å være en raskt stigende stjerne. De neste seks årene brøt han ikke bare personlige barrierer, han bidro sterkt til å gjøre TC til det beste TC kunne bli. Utviklingen har gått fra den litt forsiktige "jeg tror kanskje jeg kan bidra litt"-starten, til exit med noen av de mest proffe sportsfiskefilmene produsert av noen norsk sportsfisker. Jeg er evig takknemlig for innsatsen, vennskapet, fisketurene og alle timene som kom ut av det samarbeidet. Vennskapet består, og jeg ønsker Dag hell og lykke på hans videre reise. 

Som nevnt blir det ikke noen Colibri Predator Cup i 2022. Jeg utelukker ikke at vi gjør noen konkurranse-stunt, men hva og hvordan er helt i det blå per nå. Personlig kunne jeg tenkt meg å gjøre et stunt litt utenfor den harde kjernen av rutinerte sportsfiskere, kanskje noe rettet mot kvinner eller barn? Derimot kommer Fredrik, Lars, Dag Christer og jeg til å fortsette med vårt også i 2022, så får vi se om vi klarer å fylle tomrommet etter Dag.

For min egen del blir det forhåpentligvis flytting i 2022, til et sted med mer plass for både store, små og ikke minst mulighet for å ha godbåten hjemme så den blir mer brukt. Husjakten har pågått en stund allerede, men med lang kravliste til ny bolig er det bare å smøre seg med tålmodighet.

Da gjenstår det bare å ønske alle petri brødre og søstre en riktig gledelig jul, og godt nytt år!

Undertegnede med venner....