Ismeite etter pelagisk ørret kan være en tålmodighetsprøve. Når man dorger har man i hvertfall fordelen av å være i konstant bevegelse, slik at man kan dekke et stort areal i jakten på ørreten. Uansett hvor iherdig du er med isborret, er det ganske begrenset hvor mye areal du kan dekke ved isfiske, og desto større arealet på vannet du fisker er, desto større er oddsen for at du fisker et sted hvor det ikke finnes fisk. Så hvordan skal man kunne øke oddsen for å fiske på rett sted? Hvis du har lest artikkelen min om ismeite, har du plukket opp noen tips, men når man skal ut på virkelig store flater, slik som Mjøsa eller fjordisen, er det greit med noen ekstra ledetråder. Punkt nummer en er å gjøre skikkelig research, søk på nett og snakk med folk som kjenner forholdene. Målet er å finne steder med litt dybde, og størst mulig tetthet av agnfisk. Når man så har en brukbar ide om området, er neste steg å komme seg ut på isen og prøve seg frem. Jeg bruker fjordisen som eksempel her, me...