Ismeite etter gjedde 16.01.21 - hvordan ismeite?

 

Undertegnede er et sommermenneske. Jeg velger sommer og 20 plussgrader over vinter og is når som helst. Men når vinteren engang er et faktum, gjelder det å komme seg ut når forholdene tillater det.

Vera og jeg tok motet til oss og kjørte litt nordvestover for en ismeiteøkt sist lørdag. Desember og deler av januar har vært preget av lite sol, så når YR mente det ville bli nesten null vind og solskinn, var det gitt at vi måtte en tur på isen. 

Siden YR også meldte om tosifret antall minusgrader, måtte det meste av varmt tøy finnes frem, og ikke minst varme sko. Å holde seg varm på føttene er helt avgjørende ved isfiske, lite dreper motivasjonen for fiske mer effektivt enn kalde tær. Essensielt sikkerhetsutstyr var selvfølgelig også med, slik som ispigger, flytedress og et tau. Isen var 5-8 centimeter der vi var, perfekt stålis. 

Her kommer første tips fra min side. IKKE kle på deg alt du har før turen har startet. Bruk en (vanntett) bag eller pose, putt for eksempel flytedressen i den, så du har på deg lite tøy i det du går ut på isen. Når det er kaldt gjelder det å unngå å bli svett, for selv med ull innerst vil svette bety at du ender opp med å fryse når du vel setter deg ned. Med ispiggene rundt halsen, og de varmeste klærne i pulken, er det første jeg gjør å prøveborre:

Viktig å prøveborre.

Det fortsetter jeg med etter hvert som jeg går utover. Hvor tett jeg prøveborrer varierer, men siden dette var årets første tur, og på et sted jeg ikke har gått ut tidligere, borret jeg ganske tett denne gangen, med kanskje 20-30 meter mellom hvert hull. Med en tung pulk på slep, og ivrig borring, kommer svetten fort, og da gjelder det å ha på seg lite klær som heller ikke "lukker" kondensen inne (slik en flytedress gjør). Flytedressen tar jeg først på meg når ismeitestengene er satt, for da vet jeg at den fysiske aktiviteten faller drastisk.

På vei ut har vi også god avstand mellom oss, så hvis den som går først skulle gå gjennom så er det en igjen på isen som kan hjelpe til. Har du med kasteline, bør denne bæres av den som går bakerst. Tauet til pulken holdes løst i hånden. En fordel med pulk kontra ryggsekk er nettopp at med god lengde på tauet til pulken, så går ikke pulken gjennom sammen med deg. Har du ryggsekk er det mye værre å komme seg opp, i praksis må ryggsekken av før du prøver å komme deg opp med ispiggene eller kastelinen.  

Når det kommer til å plassere seg på riktig sted, er et godt dybdekart uvurderlig. Om du så har dette på mobilen eller har med deg en kartplotter er ikke veldig viktig, men personlig foretrekker jeg klart plotteren siden mobilen har lett for å klappe sammen i kulda.

Null problem å finne frem med kartplotter og ekkolodd.

I dag finnes det mange kilder til dybdekart, også i ferskvann. Du kan kjøpe dette, for eksempel i form av en kartbrikke fra C-Map eller Navionics, eller benytte brukerbaserte-løsninger som dybdekart.no, C-Map Genesis, Garmin Quickdraw/ Connect eller Humminbirds Autochart Liveshare. NVEs kartbase har også mange dybdekart, men disse kan ikke brukes rett på en plotter uten litt teknisk mikk-makk på forhånd. Hvilke av disse alternativene som er best egnet, kommer delvis an på hva slags elektronikk du har og delvis hva som er logget av deg og andre brukere der du skal fiske. 

På kartet ser jeg først og fremst etter dybder som skiller seg ut. Er det generelt grunt, så ser jeg etter dypere områder (og fisker i kanten av disse). Er det generelt dypt leter jeg etter grunnere områder (og fisker på og rundt disse).  

Under ser du to av dagens skjermbilder fra min Lowrance HDS Live (9) med kart fra C-Map Genesis og en PTI-WBL ekkoloddgiver.

Tykk vegetasjon fra 3 til 1,5 meter.

En mort som tar - og får seg en luftetur.

Med en isfiskegiver til ekkoloddet er det lekende lett å sjekke dybdene underveis i hullene, og å se om det er agnfisk eller vegetasjon der du borrer. (Endel dybdekart har også mulighet for å vise vegetasjon.) Et lite tips her er å pause ekkoloddet når du tar opp ekkoloddgiveren for å bytte hull, da finner ekkoloddet dybden igjen langt fortere i hull nummer to. 

I DENNE artikkelen kan du lese hvordan jeg gjorde ekkoloddet i båten om til en portabel løsning for isfiske.

Med de første ismeitestengene satt er basecamp på plass, og man kan få på seg mer klær og slappe av litt.

Basecamp.

Som regel har jeg ikke noen ismeitestenger ved basecamp, men denne gangen flyttet jeg en ismeitestang fra et (tilsynelatende) dødt område og til basecamp etterhvert som det dukket opp endel byttefisk (mort) på ekkoloddet der. På denne turen fant vi agnfisken på rundt 4 meters dybde, noe som er ganske typisk på starten av sesongen. Senere på sesongen trekker gjerne byttefisken inn på grunnere vann. 

Til ismeitet bruker jeg Wiggler ismeitestenger, de med medium aksjon synes jeg fungerer godt til det meste av litt tyngre ismeite.

Finjustering av stativ.

Ferdig rigget.

Selve stativet.

Stativene er laget av Mats Davidsen. De demonteres enkelt, er justerbare alle veier og passer i medfølgende veske. Dog finens det langt enklere løsninger som fungerer godt, les gjerne vår test av Rapalas stangholdere som et eksempel. De elektroniske nappvarslerene er kjøpt på eBay. Snellene er de samme jeg bruker til trolling på sommeren, med 0,40mm monofilament. Jeg foretrekker helt klart monofilament til ismeite, av to grunner. Den ene er at monofilament har endel naturlig strekk, noe som er en fordel siden det er så kort avstand mellom fisk og fisker ved ismeite. Den naturlige strekken demper fiskens utras, så det er mindre risiko for at krokfestet løsner enn ved bruk av multifilament (braid). Den andre handler om isdannelse, multifilamenten vil trekke vann (særlig når den er slitt) og det medfører isdannelse på snellene. 

Som du ser bruker jeg både elektronisk nappvarsler på stativene, og et angeldon med bjelle på. Dette er litt "dobbelt opp", men selv om jeg har ulik lyd på de elektroniske nappvarslerene så går det mye fortere å se hvilken stang man har et run på med angeldonet, enn dersom man bare bruker elektronisk nappvarsler. Skulle en av delene feile, så er det uansett greit med back-up fra det andre.

Oppsettet over koster litt penger. Tidligere brukte jeg en langt enklere løsning, der jeg brukte Biltemas groveste batteriklyper bak, og skrudde fast den elektroniske nappvarsleren i en treplate. Det fungerer helt fint, men dagens løsning får stengene lengre opp og unna eventuell snø.

Agnfisken skal være fra det samme vassdraget du fisker i, og den skal være død. Her er det en stor fordel å ha lagt seg opp litt agnfisk i sommerhalvåret. Disse fryser jeg enkeltvis (liggende på en brødfjøl i fryseren), før jeg legger de fem og fem i poser. Jeg meiter typisk med fire stenger, men har da med den femte agnfisken i tilfelle jeg mister en agnfisk før jeg har rukket å fiske opp flere agnfisk. På posene skriver jeg vannet agnfisken er fra, og dermed har jeg lageret med agnfisk klart til vinteren. Agnfisken tas ut av fryseren og inn i kjøleskapet dagen før jeg skal på tur, da er de passe tint dagen etter. 

Lokal mort, ferdig rigget.

På bildet over ser du hvordan jeg rigger agnfisken min. (Litt liten mort der, men det var det jeg hadde.) Til gjedde foretrekker jeg agnfisk på 10-20 centimeter, men ofte må man ta det man har, og jeg fikk lite stor mort i dette vassdraget i 2020 så dagens agnfisk ble litt i minste laget. Med riggen over og raskt tilslag er det svært sjelden at gjedda sluker, men avkrokningsutstyr som matte og lang tang ligger klart i pulken. Vil du forenkle oppsettet litt, så dropper du den fremre kroken, og bruker en enkelt treblekrok i størrelse 1 eller 2, festet rett under agnfiskens ryggfinne. Har du ikke avkrokingsmatte kan en plastsekk gjøre omtrent samme nytten, bare husk å helle vann på (med isøsen) så det er skikkelig vått der fisken ligger. Er det skikkelig kaldt kan man med fordel avkroke fisken i hullet så ikke slimlag og øyne fryser. Fisk har ikke øyelokk og er derfor utsatt for frostskader på øynene. 

Jeg bruker sjelden søkke på ismeitestengene. Det eneste unntaket er dersom jeg fisker i en elv, men selv da bruker jeg så lite søkke som mulig. Jeg vil ha en lett og naturlig presentasjon av agnet mitt, og litt bevegelse i agnet fra drag i vannet eller vind (som får angeldonet til å bevege seg) ser jeg på som en fordel. Hvis agnfisken din flyter, så ta en kniv og stikk hull på magen så du tømmer luften i svømmeblæren. Vekten av kroker og fortom er da nok til at agnfisken synker, og henger tilnærmet vektløs i vannet.

Når det kommer til dybde jeg fisker på, så er totaldybden alt fra 1 til uendelig (det siste kalles gjerne "pelagisk fiske"). Men agnfisken setter jeg aldri dypere enn 4-5 meter, selv om det er 100 meter dypt. Gjedder (som de fleste rovfisk) har øynene plassert på siden av hodet, men på øvre del. De ser med andre ord svært lite under seg, og desto bedre over seg. En gjedde som følger bunnen ser med andre ord agnfisken din hengende mange meter over seg. Den klassiske nybegynnertabben ved alt ismeite er å fiske for dypt, tett på bunnen. Totaldybden der jeg typisk setter ismeitestengene på gjeddefiske er 1 til 15 meter, men som sagt henger aldri agnfisken dypere enn fem meter. 

Den dyreste enkeltdelen av utstyret er isboret. I bildene her ser du meg bruke et Mora Easy Ice, som i 200mm-versjon koster 1000-1300,- og er blant de rimeligste isborrene jeg med hånden på hjertet kan anbefale. (Mens du er i handlemodus, ta med et sett reservekniver også.) Du kan bruke mindre diameter på bor enn dette, men er boret ditt mindre enn 170mm bør du borre tre hull tett ved siden av hverandre i en trekant (kalt "mikke mus hull") og slå ut isen mellom hullene med en øks eller en bile (isbill), så du får et skikkelig stort hull. Et stort hull er selvfølgelig viktig for å få opp en stor fisk, men det er nesten vel så viktig å få fisken inn i hullet med nesa først, for å i det hele tatt få den opp. Med et stort hull er det mye enklere å få fisken rett vei inn i hullet. Med krokoppsettet du så over er ofte gjeddene fint kroket i munnviken, og kan da legge seg sidelengs med hodet mot hullet, og du får problemer med å få "nesa" på gjedda inn i hullet. Du må for all del ikke stikke hånden nedi for å rettlede fisken, for kroker du deg selv da har du et kjempeproblem.   

Med ismeitestengene satt og basecamp på plass, er det på tide å tenne opp engangsgrillen eller bålet, fore opp et hull for å fylle på lageret med agnfisk, og vente på et run. ("Run" = uttrykk for at en fisk tar på en meitestang og drar ut sene.) Bortsett fra at det er greit å fylle på lageret med agnfisk, gjør tiden med småfisken at ventingen går fort.

Perfekt agnfisk.

Ved mindre jeg er sikker på at det er byttefisk der vi sitter, så forer jeg ikke et hull før jeg har grunn til å tro at det er agnfisk i nærheten. En slik grunn kan være at jeg ser fisk på ekkoloddet, eller at at vi får en fisk under letingen etter agnfisk. (Her bruker vi mormyschastikker, mormyscha og maggot.) Ismeitet som sådan er som regel ganske statisk, det er sjelden at jeg flytter på ismeitestengene i løpet av en dag når de først er satt. Med kartplotter og ekkolodd er jeg rimelig sikker på at jeg setter ismeitestengene "riktig", og da flytter jeg de ikke. Men basecamp blir flyttet litt rundt dit jeg finner byttefisk å meite opp, dog er den alltid innenfor synshold av ismeitestengene så jeg har kontroll på de.

Mort kan være artig nok det:

Jeg tester en ny forblanding om dagen, og basert på denne turen var den en vinner. Jeg har katt, og fikk tørrfor til katten som hun ikke likte. I steden for å kassere tørrforet, vannet jeg det ut i noen timer, og kjørte det i blender sammen med en boks mais. Utseendemessig ser det ut som det er alt annet enn spiselig, men morten ser ut til å digge det. Foret former jeg til baller på størrelse med en tennisball, før jeg fryser de. Som med agnfisken tar jeg også dette ut av fryseren og legger det i kjøleskapet dagen før jeg skal på tur.

Du kan lage for for karpefisk som er mye enklere enn dette. Havregryn lagt i bløtt, tilsatt rause mengder sukker og kanskje litt anis, fungerer også bra. 

Så er det bare å grille pølser, nappe opp agnfisk og kose seg mens man venter på et run. Vi hadde to run denne dagen, ett hvor gjedda slapp før tilslaget ble satt og ett hvor gjedda fikk en tur opp i hullet.

Tilslaget settes så fort man når frem til hullet.

Med utstyret for avkroking klart, kan gjedda sendes tilbake fort.

Dersom fisken skal gjenutsettes og det er kaldere enn 5-ish kuldegrader kan man med fordel avkroke fisken i hullet så ikke fiskens øyne får frostskader. 

Ismeite med Rapala stangholder.