Testet: Rapala stangholder for ismeite RMG edition

Rolf Magnus Grenberg er en dyktig sportsfisker, og ambassadør for Rapala. Basert på hans erfaring har Rapala kommet med en stangholder for isfiske, og når en norsk-designet stangholder kommer på markedet må vi selvfølgelig teste den.

Ved statisk isfiske, gjerne kalt ismeite, er det en stor fordel med en stangholder. Da slipper du at stang og snelle blir liggende rett på isen, med innsig av overvann eller snø som fester seg og kan gjøre utstyret tilnærmet ubrukelig før det tiner igjen. For oss som også kløner litt en gang i blant, er det vesentlig vanskeligere å tråkke på en stang i en stangholder, og ikke minst blir risikoen for at en fisk drar med seg både stang og snelle ned i hullet i praksis borte.

Rapala stangholder in action.

For noen år siden var det ikke ferdige stangholdere for ismeite å få kjøpt i det hele tatt. Enten måtte man lage noe selv (eller få det laget) eller basere seg på stangholdere designet for meitefiske fra land. Under ser du et eksempel på en enkel hjemmelaget variant. 

Hjemmelaget

På bildet ser du at jeg bruker en batteriklype i bakkant, en elektronisk nappvarsler skrudd fast i en plankebit, kombinert med et angeldon (tip-up). Oppsettet fungerer bra, men stang og snelle kommer bare så vidt over isen, en klar ulempe hvis det er mye snø eller overvann. Er det snø, får man et problem med å følge med på stengene sine. (Og det bør man selvfølgelig gjøre.) Stangen utgjør dessuten en lei snublefelle, både for isfiskeren selv og diverse turgåere. Når det kommer til å få stang og snelle opp fra is og snø, er Rapala sin variant helt topp.

Fellen er satt.

Her bruker vi stangholderen ved ismeite på bunnen. Vi bruker en enkel nappindikator som klemmes på sena. Ved napp der fisken drar avgårde vil nappindikatoren (en "clip on bobbin") stige, og siden vi her bruker et lett søkke rett over bunnen, vil en fisk som løfter agn og søkke medføre at nappindikatoren synker mot isen. Enkelt, visuelt og effektivt så lenge man er ganske nær fiskestangen. 

Enkel nappindikator.

Som du ser av bildet over ender vi med snella hengende under stangen med stativet i bruk. Dette i motsetning til Rapalas eget bilde:

(foto; elbe.no)

Du kan få stangen til å stå "riktig vei" enten ved å klemme den hardt nok ned i klypene eller ved (som på bildet over) å plassere stangen slik at snella hviler mot siden på klypa bak. Dette har minimal praktisk betydning for fisket, om snella er over eller under, men jeg nevner det fordi jeg fikk et spørsmål om dette på Messenger og når en person lurer på det så regner jeg med at han ikke er alene om sin undring.

Støttebena er festet til selve stativet med en bolt, noen skiver og en mutter. Patentet fungerer godt på isen, men bolten og mutteren stikker lengre ut under stativet enn "foten" på hvert støtteben.

Parkett-killer.

Ute på isen tråkker man bare på stativet der bena er festet så bolt og mutter går litt ned i isen, og dermed forankres stativet. Ikke bra for parketten hjemme, men bra på dager på isen der vinden blåser med seg det som ellers ligger løst på speilblank is. Det er tre hull i selve stativet, så støttebena kan flyttes, men for de aller fleste står de bra der de står. 

Y-holderne i hver ende som stangen hviler i er av plast. Plasten tåler kulde godt, jeg testet å legge de i dypfryseren over natten ved -21 grader, og de blir ikke sprø av kulden. I en ideell verden hadde vi ønsket oss at det var 6mm gjenger nede i rørene, men her er det ikke gjenger og indre diameter er cirka 15 millimeter.

Ikke helt kurant for elektronisk nappvarsler.

Årsaken til at jeg helst hadde sett gjenger og en mer klassisk dimensjon fra meitingens verden, er at det da hadde vært enklere å skifte ut den ene holderen med en elektronisk nappvarsler. For de som er litt handy er dette fult mulig å få til nå også, for eksempel ved å kappe av Y-en og så gjenge opp et 6 mm hull i den gjenværende pluggen, som nappvarsleren skrus ned i. Men vi aner at Rapala her sikter seg inn på de litt mindre avanserte brukerne, som vil ha noe som er "godt nok" fiks ferdig, og der lykkes Rapala godt.

Det er dog et par gjennomtenkte detaljer på Y-holderne. Den første er feste for nappindikator.

Feste for nappindikator.

Med noen smale strips (fra for eksempel Biltema) kan man så feste nappindikatoren fra et angeldon her.

Lite napp på terrassen, men dette fungerer på isen også...

To smale strips og du er klar.

Ved palgisk meite setter jeg typisk stativet så stangtuppen peker ned mot hullet - det gir mindre motstand når fisken drar ut sene.

Bare å vente på den store nå...

Neste gjennomtenkte detalj er sporet nederst, dette gjør at ikke sena kommer i klem mellom stangemnet og selve holderen.

Stativet er gjennomtenkt og solid, akkurat det man trenger for ismeite. Det fungerer like bra til bunnært meite som pelagisk meite, man varierer bare typen nappindikator etter tenkt bruk slik du så eksempler på over.

Oppsummert.

For 250 kroner får man en stangholder som fungerer godt "ut av boksen". Den kan forbedres eller spisses mot akkurat ditt isfiske om du ønsker det, den er enkel å transportere og den tåler det meste. Vi ønsker oss en bedre løsning for elektronisk nappalarm, men dette er rent flisespikkeri fra vår side.  

PS.

Neste generasjon av stangholderen kommer med gjenget plugg for elektronisk nappvarsler.

PS 2.

Bare fordi isen smelter, så behøver du ikke å pakke bort stangholderen. Ved litt enklere meite fra land kan den fortsatt brukes, som her ved meite etter flyndre.

Rapala stangholder.

For ordens skyld, de tre stangholderne brukt i denne testen er kjøpt av undertegnede hos en forhandler.