Røyetreff 2018 med Norges Trollingforbund

Dette treffet er et av årets høydepunkter for min del. Ikke nødvendigvis på grunn av fisket (heller til tross for det) men på grunn av den sosiale delen.

Det er nesten morsomt å se hvordan folk som har sin debut på dette treffet gjerne klinker til med skikkelig bra fiske. Under mitt første treff her i 2013 fikk vi både et par greie røyer OG en kanonørret. (Les den rapporten HER.) I fjor måtte dessverre Team Colibri stå over treffet, men da ble vinneren også en nykomling, og jaggu gikk det ikke slik i år også. Treffet på Randsfjorden ser i det hele tatt ut til å passe veldig godt for nykomlinger.

Jeg hadde da også med en nykomling på lørdagen selv, men mer om det litt lengre ned her. Treffet for min del begynner på fredagen og i år kjørte jeg til rampen i Røykenvika slik de fleste deltagerne gjør. Dog var fredagen sterkt preget av den ekstreme vinden som rammet hele Østlandet det døgnet, så det var ikke tale om å bevege seg ut på Randsfjorden der og da. I likhet med de aller fleste andre som kom fredagen ble det derfor overnatting i båten, båten på tilhengeren og utsettelse av sjøsetting til lørdagen. (Team Nautilus var eneste team som nådde frem til Sandøya fredagen.)

Som perler på en snor lå vi der landfaste alle mann.

Klar for natten.

Med trivelige mjøstrollere rundt meg på alle kanter bikket jeg i posen rundt klokken 23, etter diverse matlaging og preik. Jeg har så vidt sovet i Starwelden før, men dette var første gang med full kalesje. Ved å vippe opp sofaen bakerst blir gulvplassen bak dashen lang nok til at jeg får lagt meg skikkelig ned, med hodet mellom konsollene. Tregulvet med tykt vinylbelegg er forbausende godt å sove på, men jeg bruker selvfølgelig liggeunderlag og sovepose også. At jeg har et alvorlig tilfelle av morratryne er med andre ord ikke båtens feil....

Frisk, men ikke heeeeelt våken enda.

Jeg bør forresten se på muligheten for en varmekilde i båten etterhvert. For en som er vant med dieselbrenner er det et savn å plutselig skulle klare seg bare med egen kroppsvarme. Det får bli en egen artikkel etterhvert som lommebok og tid tillater det. Men noe som kan tørke ut kondens og gi lunk må til for at undertegnede skal klare å komme seg ut av soveposen litt fortere på morgenen.

For de som måtte være i tvil om hvor sterk vinden var, byr jeg på dette bildet av en båt som har lidd en lei skjebne. Bildet er fra søndagen og jeg så totalt tre båter som hadde endt sesongen langt opp i steinrøysa etter uværet.

Nei, nei, nei.

Etter litt frokost og mye kaffe var det sjøsetting og så kapteinsmøte. Da ankom også dagens matros Håvard, som hadde bedt om en audiens for å se nærmere på fenomenet dypriggtrolling etter røye. Etter bittelitt teori var det på tide å sette dypriggene rett syd for Røykenvika:

Håvard praktiserer dypriggteori.

Vi hadde knapt fått den ene dypriggen ned dit den skulle før det begynte å smånappe mistenkelig i stangtuppen på Håvards side av båten. Full klaff etter ti minutters fiske passer godt inn i treffets tendens til å favorisere nybegynnere.

38cm godkjent Randsfjordsrøye

Med den fikk Håvard også en bitteliten dytt på sin røyepers, og alt var såre vel. Så begynte det som pleier å være gangen under røyefiske, masse venting. Hvis man er i riktig område vil man typisk se både masse byttefisk og endel røyer på ekkoloddet, men røyene later til å ha veldig avgrensede bittperioder så selv om du vet de er der og du presenterer redskapen helt perfekt, så går timene uten napp. Med jevne mellomrom ser vi også røyer stige til dypriggloddene, bare for å sige ned mot bunnen igjen uten å ta.

Men med lite vind og en matros som kan styre kan i det minste jeg lage meg lunsj.

Biltemas gassprimus

Matrosen fikk i mye trening i å kjøre båt etter dybdekart.

Og så går det som det må gå når man fisker i riktig område lenge nok, det begynner å smånappe i stangtuppen på min side også.

39 cm og 580g

Min var en liten centimeter større enn Håvards, ca 40 gram tyngre og litt lysere i pigmentene. Men ellers er dette det jeg vil kalle "typisk Randsfjordrøye". Dessverre visste vi godt at det var tatt fisk i andre båter som var vesentlig større enn dette, men slik er fisket. Dagens to vinnere på woblersiden:

Berkley Frenzy og Rapala Original Floating

Dette var min første tur med Starwelden som trollingbåt, så det meste var førstereis denne gangen. Men riggingen (les mer om rigging av dyprigger på båten HER) med skinner og dyprigger fungerte bra, nesten perfekt om jeg får skryte litt av eget arbeid. Men en ting som jeg må justere på er metoden for fremdrift. Fra tidligere har jeg en aktermontert Motorguide R3-40 som jeg hadde tenkt til å bruke til trolling sammen med min frontmonterte Motorguide Xi5. På denne turen brukte jeg ikke Xi5 da den ikke er klar enda, men til gjengjeld brukte jeg et helt nytt batteri til den aktermonterte:

ABAT Lithiumsbatteri fra Alternativ Energi.

Bærehåndtak for snaue 8 kilo fungerte fint

Batteriet på 60Ah ga 1 time og 40 minutter med full gass på Motorguiden. Med bare den ene elmotoren må den gå med full gass, og da er forbruket dessverre ganske drøyt. Heldigvis hadde jeg med to andre 100Ah-batterier også men på slutten av lørdagen måtte jeg gå fra elmotor til bensinmotor for fremdrift. Der må jeg lage meg et par små drivanker, for Mercuryen går litt for fort for røyetrolling med de propellene som er aktuelle å bruke på den.

Jeg kommer ned rundt 2 knop i trollingmodus, men for røye skal det gå enda litt saktere.

Med Håvard tilbake på fastlandet avrundet jeg også og kjørte til Sandøya for å nyte Harrys gode mat og det ellers gode selskapet på treffet. Her er noen av båtene som deltok, totalt var det i overkant av 20 båter hvis jeg husker riktig, og i overkant av 40 enkeltpersoner til bords for middagen. Siden treffet nettopp har et sosialt tilsnitt, er det også mange som har med barn og bedre halvdel og tar det hele som en tur.

Stranden på Sandøya går fort full - men det er mange gode plasser rundt øya også

Plassene på Sandøyas østside er også populære siden man ofte er i le her.

Jeg avrunder rapporten med ett hyggelig bilde av solnedgangen på lørdagen, for søndagens bøttregn og fiskelaushet har jeg mest lyst til å forbigå i stillhet.

Fire in the sky

Søndagen oppsummeres slik:

Etter tre-fire timer begynte sømmene i kalesjen å lekke.

Sømmene i kalesjen er tydeligvis ikke helt tette, så disse får jeg varmvokse for det ble lett irriterende i lengden å få drypp-drypp i hodet.

Konkurransen sier du? Det ble delt 8. plass for Team Colibri med røya på 39 cm. Vinnerne ble igjen førstereisgutter, men det kan du lese alt om på Stigs egen blogg.