Hva er dette? What is this?

Alt du finner her, kan du fritt bruke videre, så lenge du kreditterer bloggen og forteller oss hva du skal bruke det til. Du når oss via kommentarfeltet under innleggene, eller på teamcolibrino@gmail.com.

Everything you find on our blog is free for you to use, but please credit us and tell us what you will use it for. You can reach us by posting a comment, or through teamcolibrino@gmail.com.

mandag 12. august 2013

Randsfjorden 9-11.08.13

Da var mitt første trollingtreff unnagjort, og det var en meget positiv opplevelse. Hvordan kan det ellers bli, når man blander ingredienser som hyggelige og hjelpsomme petri brødre (og en søster), brukbart vær, ørret, røye, gjedde, god mat, utstyrsprat og masse fisketid?

Karl Johan og jeg kjørte fra Høvik i 20.30-tiden fredag kveld. Det er en stund siden sist vi var på tur sammen, så 1,5 times bilkjøring til Røykenvika i Randsfjorden gikk med på oppdateringer av diverse slag.

Det begynte å bli rimelig mørkt da vi kom frem til slippen, men sjøsettingen gikk kjapt og vi satte kursen mot Kongeøya for å sette opp teltet. Båtturen opp i mørket gikk fint, men jeg fikk ikke den nye Navionics kartchipen min til å virke. For å toppe det hele låste ekkoloddet seg ved oppstart, så jeg begynte å bli litt svett... Etter litt knot med HDSen, viste det seg at den kun låste seg hvis det stod en chip i ved oppstart, hvis jeg først satte inn chipen etter å ha slått den på gikk det bra. Med litt hjelp av Google Maps på IPaden fant vi Kongeøya og Sandøya, der lå det allerede 5-6 andre båter og stemningen var god.

Lørdag morgen kom alt for fort. Da klokken ringte 05.00 tok det et par sekunder før jeg husket hvor jeg var... Men når bare hjernen kom sånn nogenlunde i gang, kom fiskelysten som en stjernesmell og vi var i båten i løpet av noen få minutter. 

Vi satte ut slepet rett nord for øya og krysset over mot vestsiden. 05.50 smalt det til på babord side på stangen med sideparavan, 50 g blyparavan og en Bomber. Karl Johan tok utfordringen på strak arm, og tauet inn en forbausende snill ørret på 4,65 kg og 75 cm. Jeg tailet den og vips så var Randsfjorden himmel på jord. For en pangstart! 90 timer i år på Tyrifjorden, og jeg har bare småørret å vise til. 30 minutter på Randsfjorden og jeg holder teamets største ørret på lenge i hendene. 


Årsbeste fettfinne


Ørreten var forresten merket, det skal bli morsomt å høre når/ hvor/ hvordan når jeg melder den inn. Siden vi ikke hadde kjølemuligheter (og jeg foretrekker mindre matfisk enn denne), var tanken å slippe den ut igjen. Siden den virket rimelig slapp, satte vi den i balja med luftkompressoren på og så an formen på den. Dessverre gikk det ikke veien. Heldigvis stilte Terje (Team Kremmertorvet) opp med både kjøl og frys. (Takk for den!)

Vi fortsatte nordover, passerte fergeleiet og skulle akkurat til å runde pynten der fjorden dreier østover når neste ørret banket på. Denne var mindre, og tålte heldigvis behandlingen bedre. En ørret på en drøy kilo fikk en kort visitt ombord før den stakk ned dit den kom fra. Denne ørreten tok også en Bomber, denne gangen rett bak båten og med bare 10 gram bly. Klokken var ikke 08.00 engang, og Randsfjorden hadde fått to nye fans. :)

Så skulle det bli stille leeenge. Faktisk gikk det over seks timer før neste gang vi hørte knarren på en snelle. En lang og slank gjeddefrøken ville opp og hilse på i finværet.


Laaang gjedde
For været ble riktig bra etterhvert. 

Randsfjorden ER et vakkert sted

En fordel med at det ble stille, var at jeg returnerte til problemet med Navionicschipen. Etter litt feilsøking viste det seg at Randsfjorden lå under "Skagerak" i kartmenyen, ikke "Norwegian Lakes" som jeg trodde. Etter å ha valgt riktig i menyen, dukket dybdekonturene opp på skjermen på Globalmappen min. Å kjøre med dypriggen tett mot bunnen er veldig mye enklere med et dybdekart, særlig når man ikke finnes kjent. Dessverre oppdaget vi fort at kvaliteten på kartet er rimelig semmer, akkurat som for Tyrifjorden må kartet sees på som "veiledende" og mer egnet for navigering enn fisking.

Lørdagen gikk etterhvert mot sin slutt, og vi ga oss i 18-tiden uten å ha sett snurten av en røye. Ikke at vi hadde noe å klage på, og når grillduften fra campen kom drivende over vannet var avgjørelsen om å gi seg ganske enkel.

Det skulle vise seg at det var flere som hadde slitt med å få røye, men noen hadde lyktes. Jeg mener det ble veid inn røyer på 1,6 kg, 900 g og 700 g som de tre største. Det var også tatt endel mindre røyer, og noen ørret. Det var mer å glede seg over enn for smaksløkene alene, for tipsene om hvordan vi skulle fiske på søndagen skulle komme godt med. Vi hadde i store trekk fisket riktig, men det viste seg at de fleste røyene tok på mindre woblere/ plugger/ skojern enn vi kjørte med. Etter en grillmiddag av stjernekaliber, var det to trøtte typer som krabbet inn i teltet. Det er lenge siden jeg har sovnet så fort. Zzzzzzzzzzzzzzzzzzz.

Søndag morgen startet enda hakket mer forvirrende enn lørdagen. Ikke bare var lyden av alarmen på telefonen like deprimerende som alltid, den var akkompagnert av en kjent tromming på telttaket. En glimrende unnskyldning for å sove en time til..... 

Klokken 06.00 var trommingen redusert fra Dimmu Borgir til Odd Nordstoga, og det var på tide å komme seg opp. Det skulle fort vise seg at tipsene fra gårsdagen var gull verdt. En snau time etter start, begynte stangtuppen på dypriggstangen å smånikke. Et eller annet hadde blitt overbevist av det knøttlille perlemorsfargede skojernet vi hadde 23 meter under oss. Nok en gang var det Karl Johan som stod for vinsjingen, og opp kom en etterlengtet røye på 800 g og 45 cm. Teamets første trollingfangede røya, og målet for hele turen møtte mine klamme hender og fant veien ned i dunken.  


Endelig røye!


Vi kjørte forresten rimelig sakte når den tok, vi lå i ca 1,8 knop.

Tåler ett bilde til av den...

Resten av dagen skulle bli grønn. Grønn som i gjedde, for bortsett fra på riggstangen fikk vi gjedder på stort sett alt vi prøvde. Den første stakk av med Sebile-wobleren jeg vant i forbindelse med Pikewallis sitt gjeddetreff på Steinsfjorden i fjor. Det kan kanskje være en slags poetisk rettferdighet i at en gevinst fra en gjeddekonkurranse forsvinner i en gjeddekjeft, men det er mest trist.

Den første som ble med opp i båten, kom en halvtimes tid etter røya, og hadde de vitale målene 3,7 kg og 78 cm.


Det ble noen av disse etterhvert

Den neste gikk ut før jeg fikk veid/ målt henne. Damen var rett og slett skikkelig sinna, og tok med seg litt av hudlaget mitt på veien.


Gjedder kan være sinna de og

One more for the road



Tid for en liten pause


Shimano Tekota 600LC

Dagens siste, og største, gjedde kom opp rundt 11.00. 5,4 kg og 91 cm.

Vår største gjedde

Deretter var det retur til øya for pakking, og så ned til Røykenvika for å dra opp båten.


Alt oppe og snart klart for hjemreise

Og så litt ekkolodd:

Røya vi fikk tok rett over bunnen. Det betyr at man må følge med på ekkoloddet, og justere riggen opp og ned deretter. På bildet under ser du hvordan vi sveiver opp loddet i intervaller på 2-3 fot for å følge bunnen oppover. Vær obs på at du bør kjøre med kort slep bak loddet når du gjør dette, hvis ikke går fort slepet på en helt annen dybde enn loddet og du setter deg fast.



Slik ser det ut hvis man sover i timen og drar loddet langsmed bunnen en bit:




På dette bildet ser du en tykk blå/rød strek på 20 meters dyp som er dypriggloddet. Rett over er det en tynn strek som er utløseren, og på ca 14 meter er stackeren og utløseren til denne. Vi kjørte litt med stacker midtfjords, men for det bunnære fisket ble det litt tungvint med to stenger på riggen.




Ikke lett å vite hva alle utslagene på ekkoloddet er, men dypriggen fisker i hvertfall i passelig dybde:



Enda et eksempel på at vi følger bunnen med dypriggen, men på vei nedover denne gangen:



En fisk tett på bunnen på ca 21 meter, og diverse agnfisk:



Nå må det da skje noe?




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar