Som de fleste ivrige sportsfiskere, følger jeg diverse sportsfiskeprofiler i sosiale medier. De snakker gjerne varmt om "høstfisket". Det er visst da PBene renner inn og høydepunktene står i kø.
Til det er jeg fristet til å si "nja". Personlig har jeg knapt nok en eneste PB om høsten, og jeg opplever ofte fisket som både tregt og vanskelig. At det også begynner å bli mørkt, kaldt og vått gjør tregt fiske enda tregere, rent mentalt. Egentlig ganske vondt der altså, men en PB hadde gjort det vonde litt mindre vondt?
Oktobers første tur passet som sådan inn i min oppfatning av høstmåneden oktober. Vi begynte oktober-ballet med lett kystmeite et sted i Asker, på jakt etter flyndre.
Agntyv. |
Fløyfisk er en av fjordens kulere innbyggere. |
ENDELIG en sandflyndre på meg. |
Sulten liten tass. |
Ingen kjemper, men artig uansett. |
Ny PB med god margin for Vera. |
44 nydelige centimeter og 1260 gram er en respektabel pers på abbor. Det ble dagens eneste gromme abbor, for jeg leverte bare småfisk. En dag med PB på abbor er uansett en vellykket dag, og ikke minst hadde jeg mitt ord om PB i behold.
Dagen etter la vi turen til Oslofjorden, men med vinden i mente holdt vi oss på innsiden av Jeløya. Igjen var det flatfisk som stod i fokus, noe som medførte en bedring på sandflyndre i Havfiskern for min del.
Sandflyndre |
Lørdag 28. var det igjen saltvann som stod på agendaen, men denne gangen i Indre Oslofjord og målet var min nemesis i Oslofjorden, småflekket rødhai. Den sjarmerende lille haien er slettes ikke uvanlig i våre trakter, men har på mystifistisk vis unngått krokene mine i alle år. Vi har hatt diverse forsøk fra land opp gjennom årene, men nå skulle vi teste fra båt, og ankret opp med Motorguiden på en egnet plass i Asker.
Det ble ikke noen hai, men både Vera og jeg fikk da inn knurr i Havfiskern så da må turen sies å ha vært vellykket uansett.
Knurr. |
Vi pleier å få noen knurr hver sesong, men i år har vi bare fått rødknurr. Unektelig et luksusproblem siden rødknurr må sies å være en gjevere art enn vanlig knurr. Men i havfiskern er det vanlig knurr som teller, så derfor har vi fisket målrettet etter knurr et par turer nå for å få arten inn i årets konkurranse. Det klaffet denne gangen, med fire knurr i båten. Med knurr hos både Vera og meg blir arten tellende i lagkonkurransen også. Nå er det dessverre langt igjen til pallen, men vi ligger foran Team krokodille og det er det viktigste her i år. ;)
Lagkonkurransen per 31.10.23 |
Fiskene som ligger bak vår 22. plass er per nå:
Fiskene som teller for oss i lagkonkurransen. |
For at en fisk skal telle i lagkonkurransen, må minst to personer i laget ha registrert den i konkurransen. For oss betyr det berggylte, blåstål, horngjel, knurr, lyr, makrell, rødspette, sandflyndre, sjøørret og skrubbe. Så får det bare være at vi IGJEN mangler havabbor, en av mine favorittarter. De er søkk vekk fra Indre Oslofjord, noe som er smått deprimerende for min del.
Konkurransen løper fra januar og ut november, så nå er det snart slutt. I skrivende stund ligger det et par centimeter snø utenfor vinduet mitt her på Høvik, så vi får se om vi klarer å lure inn noen forbedringer i Havfiskern i november. Akkurat nå ser det ikke lyst ut, det frister ikke å sette vinterdekk på båthengeren.
Så nære, men alikevel så fjernt. |
Apropos at sesongen er på hell, så husk at moderne BF95 ikke tåler lagring særlig godt. Det kan du lese mer om i DENNE artikkelen, men kort fortalt skal du ha BF98 på tanken nå. Her i Team Colibri lever vi som vi lærer, så jeg Googlet meg frem til en pumpe med BF98 og tok med meg noen kanner for å fylle. Vel hjemme synes jeg det luktet vel mye bensin i bilen, og årsaken var nærliggende:
Lekk kork. |
Korken på Biltemakannen hadde rett og slett gått i to, så her skvulpet det ut bensin. Moral; sjekk korken skikkelig før man fyller kannen.
Med den formaningen går vi november i møte med håp om mildvær, bare veier og tette korker....
Kommentarer
Legg inn en kommentar