Gå til hovedinnhold

Motorguide R3-40 HT - erfaringer så langt.


Min Motorguide R3-40 har nå fire år på nakken, her følger erfaringene så langt.

Motorguide R3 er en serie med aktermonterte elmotorer. Min variant er 12V med 40 punds skyvekraft og har 36 tommers skaft i ferskvanns-utgave. Etter å ha brukt den i snaue fire år og på fire ulike farkoster, mener jeg at jeg har grunnlag for å oppsummere litt. 

Du får store muligheter med portabel farkost og elmotor.

I Norge er det Mjøsservice som er agent for Motorguide. Mjøsservice har valgt å fokusere på disse modellene i serien:

  • R3-30 HT 30¨ 12V (36A)
  • R3-40 HT 36¨ 12V (42A)
  • R3-55 HT 36¨ 12V Digital (59A)
  • R3-55 SW HT 36¨ 12V Digital (59A)

R3 er serien, tallet etter er skyvekraften i pund, HT (hand/ transom) betyr at motoren er ment å montere på akterspeil (eller siden av en kano) og styres med hånden, 30-36¨er lengden på skaftet i tommer, 12V er omtrentlig egnet batterispenning (mer om dette lengre ned) og Digital betyr trinnløs digital styring av motorkraft. I parentes har jeg satt inn hva Motorguide oppgir som maksimalt strømtrekk, hvorfor det er viktig kommer jeg tilbake til lengre ned.

Trenger man mer kraft enn 55 pund, er det 24 volt som gjelder, da heter modellene R5. Her har Mjøsservice fokusert på:

  • R5-80 FW HT 41¨24V Digital (56A)
  • R5-80 SW HT 42¨24V Digital (56A)
I tillegg til selve motoren, trenger du et egnet batteri, og en sikring. Det kommer jeg tilbake til lengre ned i artikkelen. La oss først se litt på hvordan R3-40 har fungert på fire ulike farkoster.

Praktiske erfaringer fra ulike farkoster.

Når det kommer til praktiske erfaringer kan jeg starte med en som ikke var vellykket. Da jeg kjøpte min R3 i 2017 hadde jeg en optimistisk ide om at den kanskje ville kunne brukes på min Starweld Fusion 16DC, i vann hvor jeg ellers ikke har lov til å bruke 115-hesteren som normalt driver den båten. 

Motorguide R3-40 på for stor og tung båt.

Tanken var å kombinere R3 bak, med frontmontert elmotor (da hadde jeg Motorguide Xi5 24V/80LBS foran), for på den måten "spare" strømtrekk på batteriet til den frontmonterte elmotoren ved slowtrolling i 1,2-1,4 knop og kunne dra nytte av kombinasjonen av en 24V-batteribank til den frontmonterte, og en 12V-batteribank til den aktermonterte. I praksis viste det seg å være en dårlig ide. For at R3-40 skal klare å gi en tung båt nok fremdrift til at jeg reelt sett sparer strøm i 24V-banken, må R3 gå på så høy belastning at den tømte et 100Ah LiFePo4 på under to timer. Toppfart med bare R3-40 på Starweld ble 1,2 knop.

Ideen om å "hjelpe" min frontmonterte Motorguide var uansett en sekundær tanke. Motoren ble først og fremst kjøpt for å erstatte min 30+ år gamle Mercury 12V 21 LBS elmotor. Teknisk fungerte den elmotoren fortsatt bra, men 21 punds skyvekraft ble lite selv på den jolla jeg hadde da, en Alumarine 10.

Alumarine 10 klar for dyst på Hurdalsjøen (med den gamle motoren).

I motsetning til min Starweld (som er 16 fot lang, 208 centimeter bred og veier 7-800 kg med alt i) så er R3-40 midt i blinken på en båt ala Alumarine 10, med to mann og nok utstyr for 5 til om bord. Alumarine 10 veier bare 41 kilo, fordelt på de 10 fotene i lengden og 134 centimeter i bredden. En R3-30 kunne gjort mye av den samme nytten, men måtte ha gått med litt høyere belastning ved dorging og under forflytninger. Denne kombinasjonen av båt, motor og last ga 2,8 knop toppfart med et 100Ah AGM batteri (av merket Solar).

Etter noen år med Alumarine 10 ble den skiftet ut med en Jon 12, også den fra West System på Alnabru, men jeg beholdt min R3-40.

Jon 12 med R3-40 i Oslofjorden.

Jeg ønsket meg en farkost som skulle være like enkel å transportere og lagre som Alumarine 10, men som hadde bedre plass på dørken. Som en bonus er Jon 12 hele 14 centimeter lavere enn Alumarine 10, og dermed passet den inn i garasjen min (liggende på siden). De 14 centimeterne er riktignok merkbare hvis man skal strekke strikken litt med tanke på hva slags forhold slike små joller er egnet for, så når kursen legges til for eksempel Oslofjorden ser vi an været godt før vi drar. På min Jon 12 gir R3-40 en toppfart på 3,3 knop med to personer og utstyr, så den er tydeligvis litt mer lettdrevet enn Alumarine 10.

Jolle og R3-40 i sitt ess.

Den fjerde farkosten jeg har testet R3-40 på er en kano. Det har jeg dessverre ikke bilder av, men motoren ble da hengt over ripa på kanoen så langt bak på kanoen den kunne komme, mens man fortsatt kunne betjene den. Konklusjonen fra det forsøket var at R3-40 er overkill på en kano, og at skaftet på 36 tommer også blir i lengste laget. En R3-30 hadde vært bedre på kano, både med tanke på vekt, nødvendig skyvekraft og det kortere skaftet den har. Toppfarten ble pussig nok bare 2,8 knop, men det kan komme av monteringen på siden som "drar" kanoen litt skjevt så den går tyngre i vannet enn den hadde gjort med motoren bakerst.

Noe å tenke på før kjøp?

  • Hvor kraftig motor trenger du?
  • Hvor lang stamme trenger du?
  • Trenger du Digital-variantene?
  • Batteri?

Baserte på de praktiske erfaringene har du sikkert en ide om hvilken motorkraft du trenger allerede. Til kano holder det med 30LBS, det holder også til en jolle ala min om du stort sett fisker alene. Til joller ala min hvor man er to, ville jeg valgt 40LBS, det samme gjelder til litt større og tyngre (ro-)båter som glir lett i vannet.

Til båter med planende skrog på mer enn 12 fot ville jeg valgt 55LBS, og er båten din 14-15 fot eller større er 80LBS et godt valg. 

Lengden på stammen er noe man bør tenke litt på før innkjøp. Selve motorhuset (der propellen sitter) må nødvendigvis såpass dypt at motoren ikke suger luft, eller spinner i turbulens fra skroget. Men med de behovene dekket, vil man i praksis ha motoren så høyt som mulig, da gir den mindre motstand i vannet og er mindre utsatt for bunnkjenning. Er det noe slike portable farkoster er egnet for, så er det grunt fiske, og da får man seg noen overraskelser fra tid til annen. På så grunt vann er de færreste kart helt til å stole på, og selv med ekkolodd havner man tidvis på feil sted. Min erfaring er at man må ha 20-30 centimeter fra vannoverflaten og ned til toppen på motorhuset, men ellers bør motoren så høyt som mulig.

Det neste å tenke på er hvor høyt styrepinnen (motorhodet) da kommer i forhold til deg i båten. På Alumarine 10 kom styrepinnen litt høyt med min R3-40, på Jon 12 kommer den for høyt og 30-tommers skaft hadde vært mer enn nok på den jolla. I dag må jeg bokstavelig talt strekke armen i været. 

Lengden på styrepinnen er ikke noe du behøver å tenke på. 

Uttrekkbart skaft på alle R3 og R5.

Digital-modellene har trinnløs justering av fart, og er noe mer avansert også i motorhuset så de har noe lavere forbruk og bedre kjøling. Dette er et poeng om du er kresen, dorger mye eller skal kjøre endel opp mot maks fart/ kraft.

Batteri og strømforbruk.

Dersom du må forlenge kablene på elmotoren, så er det viktig at du bruker (minimum) riktig dimensjon på kablene. i DENNE artikkelen ser du hvordan du beregner den dimensjonen. Her må du gjøre "hjemmeleksen", en elmotor har høyt strømtrekk når du gasser på, og for tynne ledninger eller ledninger med bare en leder (tenk strømkabel for bruk i et hus) er direkte farlig. 

Jeg har målt forbruk (ampere) på min R3-40 med LiFePo4 og får disse tallene med motoren på min Jon 12.

  1. 8Ah - 1,3 knop
  2. 10Ah - 1,7 knop
  3. 17Ah - 2,2 knop
  4. 21Ah - 2,5 knop
  5. 37Ah - 3,3 knop
Farten med min Jon 12 går da fra 1,3 knop som lavest til 3,3 knop som høyest. Målingene over er gjort med et 100Ah LiFePo4-batteri og Biltemas tang-amperemeter. Min erfaring med det amperemeteret er at det har +/- 10% feilmargin kontra målinger gjort over en shunt. 

Jeg har også testet med et lite 20Ah LiFePo4-batteri som har Blåtann og lest av forbruk i batteri-appen. Jeg får da omtrent samme forbruk på steg 1-3 men steg fire gir meg 18Ah og steg 5 bare 28Ah. Det er sannsynligvis fordi det lille batteriets kjemi ikke henger med når motoren virkelig vil trekke strøm, og dermed leverer batteriet mindre strøm enn det motoren egentlig "vil ha". Dette er et aldri så lite poeng å ha i bakhodet når man velger batteri, for farten reduseres også merkbart på steg 4 og 5 med det lille batteriet kontra det store. Skal du kjøre fort er det med andre ord viktig med et stort batteri ikke bare for å ha nok strøm i det lange løp, men også for å få ut den farten/ kraften fra motoren du kan. Det prinsippet er det samme, uansett type kjemi i batteriet ditt, det er med andre ord like gjeldene for blybaserte batterier som for litiumbaserte batterier.

Min motor oppgis til å ha maksimalt strømtrekk på 42A. Som du ser er jeg ikke der i mine praktiske tester, og det er det en grunn til. Oppgitt maksimalt strømtrekk er med fastlåst propell, for eksempel om du kjører elmotoren fast i tau eller tett vegetasjon. Under normal bruker du ikke i nærheten av oppgitt maksimalt strømtrekk, så ikke la de 42A virke avskrekkende. De er noe man skal tenke på om man skal forlenge motorens kabler, og ved valg av sikring, men ellers er det forbruket under normal bruk som er det man skal tenke på. Ved dorging er det typisk steg 2 og 3, altså et forbruk rundt 10-17Ah.

I DENNE artikkelen går jeg i dybden på en sammenlikning av LiFePo4 og blybaserte batterier. Den vil jeg sterkt anbefale at du leser før du bestemmer deg for batteri. Men skal jeg oppsummere den artikkelen, så er LiFePo4 tryggere, lettere, mindre og billigere enn et blybatteri for denne typen bruk. At LiFePo4 også er billigere enn et blybatteri overrasker kanskje noen, men les artikkelen så ser du hvordan jeg kom frem til den konklusjonen.

Skal jeg komme med en enkel anbefaling av batteristørrelse for LiFePo4, så er det et 50Ah dersom du primært spinnfisker og har korte transportstrekninger, og minst 100Ah dersom du skal dorge (sakte) eller har lange transportstrekninger. Ser du på et blybasert batteri, så pass på at det har 50%DOD, så kan du doble min anbefaling av Ah. (DOD = Depth of Discharge, det sier noe om hvor mye man kan lade ut før batteriet tar skade av utladingen.) Med andre ord 100Ah for spinnfiske og 200Ah for dorging.

Uansett type batteri, så lever batteriet lengre dersom du ikke lader det helt ut. Det er derfor lurt å velge et batteri som har MINST like mye ampertimer (Ah) som du trenger. Både fordi batteriet da vil leve lengre, og fordi du da har en "reserve" til den ene turen som ble lengre enn planlagt, eller hvor vinden snudde så hjemreisen ble tyngre enn antatt. (Slike turer vil komme.) 

Eksempel på LiFePo4-batteri.

Forbruket øker drastisk med fart. Dette er noe du bør ha i bakhodet når du velger både motorkraft, Digital eller ei, og ikke minst når du skal kjøpe batteriet som skal drifte motoren. 

Sikring og bryter?

Motoren leveres uten sikring, men skal ha det. Årsaken til at dette ikke følger med er et godt spørsmål, jeg mistenker at det egentlige svaret er "penger spart".  Det litt mer positive svaret er at valg av sikring vil komme an på kablene (om du forlenger eller skifter de) og hvordan du vil ha det. Det enkleste er en sikring ala denne, som du får på alt fra Biltema til butikker med båtutstyr:

Sikringsholder og sikringer (foto; seasea.no artikkel 71594)


Den litt mer avanserte varianten (og den jeg bruker selv) er en automatsikring fra SeaSea på 60A.
Automatsikring (foto; seasea.no artikkel 38263)

 
Mjøsservice har også en variant av automatsikring på 60A:
60A automatsikring (foto; mjosservice.no)

Pass på at sikringen minst tilsvarer motorens maksimale strømtrekk. Bruker du de originale kablene kan du fint gå litt opp på sikringen, i mitt tilfelle bruker jeg en 60A sikring mot motorens maksimale strømtrekk på 42Ah.

Begge automatsikringene du ser over kan også brukes som bryter. I praksis er sjelden en bryter tvingende nødvendig med slike motorer, fordi man uansett kobler batteriet fysisk i fra batteriet når motoren ikke er i bruk. Men skal du ha en mer permanent installasjon der du ikke kobler fra batteriet, må du ha en bryter. Du skal uansett slå av (eller koble fra) når batteriet skal lades.

Hvor kan man bruke elmotoren?

Som en hovedregel kan elmotor brukes fritt i saltvann, og i innsjøer over 2 kvadratkilometer, så sant ikke lokale regler forbyr det.

Før du klinker til å velger elmotor, så kan det være verdt å ha en nylig endring i dette regelverket i bakgodet. I DENNE artikkelen på NJFF sine nettsider og DENNE artikkelen på regjeringssidene, kan du lese om at det går mot endring i lovverket, etter hvert som kommunene får med seg hva som har skjedd på Stortinget. I de kommunene som tar hensyn til dette også på mindre vann, vil det vøre en begrensing i motorkraft på 800W. Watt får du ved å gange volt med ampere, så med en 12 volts elmotor kan du altså ha motor som trekker opp til 67 ampere. Som du kan se i oversikten over er alle Motorguide R3 som selges via Mjøsservice innenfor 67A maks strømtrekk. R5-motorene yter (24V*56A) opp mot 1344W og vil ikke være lov i vann under 2 kvadratkilometer uansett kommunale regler.

Vi har tidligere skrevet om hvor du kan bruke elmotor i DENNE artikkelen, merk at den ikke er oppdatert med lovendringen som kom nå i 2021.

Hva er motoren IKKE egnet til?

Som du så under delen om batteri og strømforbruk, så øker forbruket drastisk med økende fart/ kraft. Skal du da kjøre Mjøsa på langs i maks fart, vil du trenge batteripakken fra en Tesla X om du ikke skal lade ørten ganger underveis. En båt har konstant motstand i vannet, dette i sterk kontrast til en bil hvor det er fartsøkningen som drar masse strøm mens det å holde farten drar langt mindre strøm. Skal du derfor både langt og fort, er ikke dette motoren for deg, da trenger du en liten bensinmotor.

Som testen med min Starweld viste, er ikke motoren egnet til å drive større og tyngre båter. Da får du den samme utfordringen som den som vil kjøre både langt og fort, strømforbruket gjør at du i praksis ikke får gjort det du ønsker.

Siden dette er en aktermontert elmotor uten noen for for GPS-styring, er den i praksis ikke egnet som en erstatter for en frontmontert elmotor med GPS slik som Motorguide Xi3 og Xi5. De kan godt kombineres, og en frontmontert elmotor kan erstatte den aktermonterte. Men den aktermonterte erstatter ikke den frontmonterte. Skal du bruke en R3 til å holde en posisjon, "ankre", slik du kan med et tastetrykk på en Xi3/ Xi5, så må du hele tiden jobbe med motoren og får i praksis ikke fisket. I min Jon 12 har jeg derfor med en lett dregg.

Hva misliker jeg?

Det er på høy tid at Motorguide (og den argeste konkurrenten Minn Kota) får ut den berømmelige fingeren og går over til børsteløse motorer. Garmin og Lowrance var tidlig ute med dette på sine (svindyre) toppmodeller for frontmontering. Disse er i en prisklasse langt over R3 og R5, så Motorguide og Minn Kota behøvde ikke å se på de som reelle konkurrenter. Men nå kommer det børsteløse modeller fra flere av de rimeligere merkene, disse motorene er for aktermontering og er prismessig ikke langt unna R3/ R5. 

Erfaringer oppsummert.

Motorguide R3-40 er et meget godt alternativ for joller og små båter. Jeg savner noen flere "steg" på hastighetsjusteringen, med sine fem steg fremover og to bakover skulle jeg gjerne ha delt opp de fem fremover i to til, så forskjellen mellom hvert steg ble noe mindre. Med Digital-modellene har man trinnløs justering, og skal man dorge mye med et ønske om finjustering av hastighet med mer enn rundt 0,4 knops intervaller, så bør man se på Digital. Jeg angrer på at jeg var gnien og ikke kjøpte Digital...

For ordens skyld, undertegnede er ambassadør for Mercury i Norge. Mercury og Motorguide eies av samme selskap, Brunswick. Siden dette kan tolkes som at jeg har noe med Motorguide å gjøre (det har jeg ikke), har jeg valgt å referer til artikkelen som "erfaringer" og ikke "test".

Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend. The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP. HDS Gen 2 , true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4". HDS Gen 2 Touch , true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12". Elite HDI , "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7". Elite CHIRP , as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".   HDS Gen 2 Units from this series are seen while fishing

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?" Lowrance HDS Carbon Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models: What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI? What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3? This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water. Lowrance HDS Gen 3 HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alon

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter. Is there any real difference between them anymore? When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"? In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual diff