Turrapport uke 19 og 20 - makrellen har kommet

Mai 2021 har ikke vært særlig skjønn eller mild, men siden nattetemperaturen har holdt seg på riktig side av 0 har våren gått sin skjeve gang under vann. 

De siste par ukene har det vært fokus på jobb og skifte av taket på garasjen for min del, men litt fisking har det blitt. I uke 17 og 18, rapportert om HER, kunne du lese om blandet fiske i ferskvann og saltvann. På grunn av tidspress har vi holdt oss i saltvann de to siste ukene. 

Det har blitt tid til en heldagstur med jolla, med Malmøya som utgangspunkt. Vi parkerte ved campingen og bar jolle og utstyr ned til stranden.

Straks klar for tur.

Jeg har fisket mye i dette området før, men det er mange år siden. I begynnelsen av 20-årene bodde jeg på Holmlia et par år og da var Ulvøya og Malmøya ofte målet for litt kortere fisketurer. De siste 20 årene har jeg knapt vært i området, men minnene om både sjøørret og annet gjorde at det var en viss forventning i luften mens jolla ble rigget.

Været var ganske bra denne dagen, og ikke overraskende var det da også en del som fisket fra Ulvøybrua.

Ulvøybrua

Det er lett å forstå hvorfor dette er en populær fiskeplass, for det ble jevnlig heist opp pir (små makrell) fra vannet og de mange meterne opp til brua. Vi fikk også noen pir i dette sundet, sundet er "hett" også fra båt. Både Vera og jeg mangler makrell i Colibri Predator Cup, så selv om havabbor og sjøørret er primærmålene på disse turene sier vi ikke nei takk til makrell.

Dagens største.

Måling før innmelding i CPC

Det var Vera som fikk makrellen over. Selv fikk fikk bare små pir rundt 25 centimeter så jeg venter med innmelding til jeg har en større makrell å skryte av. Men det de manglet i lengde tok de igjen i antall, det ble en grei pose til slutt som endte i dypfryseren som fremtidig agn.

En ting vi ofte ser når vi fisker rundt båthavner som her, er pingstøy på ekkoloddet, fenomenet kalles crosstalk.

Pingstøy fra andre ekkolodd.

Noen båteiere er tydeligvis lite flinke til å slå av ekkoloddene sine når de forlater båten. For så vidt ikke noe problem for oss, støyen forsvinner fort, men for eieren av ekkoloddet som går i evigheter er dette dumt. Bortsett fra risiko for å ødelegge batteriet, så slites ekkoloddgiveren helt unødvendig med redusert følsomhet som naturlig konsekvens.

Vera mistet en bedre fisk i sundet mellom Ulvøya og Malmøya helt på tampen av turen, vi mistenker lyr eller sjøørret. Litt surt, særlig med tanke på at hun har slitt med å få en bedre sjøørret hittil i år til tross for mange fisketimer i både Indre og Ytre Oslofjord. Om ikke annet gir det motivasjon til fortsatt fiske, for vi vet de er der.

Diverse landfiske rundt i Asker og Bærum har det også blitt. Som vanlig er dette typiske "innfallsturer", der man sitter på hjemmekontoret og ser lengselsfullt ut av vinduet, helt til fiskefeberen tar over (eller regnbygene gir seg, alt etter som) og man hiver seg ut døren noen timer.

Kaste, sveive, kaste, sveive, kaste, sveive - og gjenta.

Bifangst på Tasmanian Devil, "Tassie".

Disse turene har gitt oss enda mer pir, og noen horngjel (Belone belone på latin).

Horngjel kan være både plagsom og morsom.

Det har vært en markant økning av mengden pir og horngjel disse to ukene så våren har definitivt kommet i Oslofjorden. Ikke overraskende, vanntemperaturen er nå rundt 11-12 grader og fra tidligere erfaring er det nettopp rundt der disse artene melder seg på for alvor. Men med det er også havabboren hakk i hel, sommerens store sportsfisk for min del. 

Jeg avslutter rapporten med en av mange små naturopplevelser man kan få når dørstokkmilen ignoreres:

Stålorm på maurjakt.