Turrapport uke 17 og 18 - litt salt, litt søtt og ny pers.

Så langt i år har mitt fiske vært veldig variert, og denne uken var intet unntak.

Det ble tid til et par kveldsturer i Oslofjorden rundt Asker, både fra land og med jolla (en Jon 12 fra West System). Dette var første tur med jolla i fjorden, og jeg skal ærlig innrømme at jeg var litt spent på hvordan bare 41 centimeters fribord og sparsomme 120 centimeters bredde skulle fungere i kombinasjon med hekkbølger fra alt som ellers beveger seg der ute.

Bedre enn sofa og Netflix.

Avslappet matros.

Gammel, men gjør jobben.

Med den "store" båten stående på hytta en times kjøring unna, er jolla og en varehenger gull for kortreist fisketur. Vi er pakket og klar for tur på 20 minutter, og etter endt transport er vi igjen klare på vannet i løpet av 15-20 minutter. Min gamle portable løsning med en Lowrance Elite 4 HDI og HST-WSBL ekkoloddgiver driftet av et Gel-batteri fra Biltema er både enkelt og smidig på disse turene som tar oss over relativt grunt vann. På bildet over ser du at Eliten viser variert bunnstruktur og en ball med agnfisk.

Under dorging etter sjøørret (og annen anadrom laksefisk) er det kun lov å bruke to stenger per båt, men siden vi gjerne fisker variert i løpet av en tur er det uansett praktisk med fire stangholdere så stenger som ikke er i bruk er ute av veien. Jeg grubler på en alternativ måte å sikre årene på, jeg vil helst ha de inn mot ripa så jeg får mer plass å bevege meg på der jeg typisk sitter på bakerste tofte. Nå er årene stroppet mot spantene i bunnen, fordelen med det er at de er der permanent så de må ikke flyttes på under transport.

Jon 12 med MG R3-40 rigget for dorging.

Med slike forhold gliser jeg selv om fangsten er laber.

Vi avsluttet runden i Asker med litt meite i håp om nye fisk til Havfiskern, men de vi fikk var alle for små. Diverse skrubbe, kutling og sandflyndre ble alle returnert.

Så kom helgen, og vi tok igjen med jolla men denne gangen til Bunnefjorden. Målet var sjøørret, så dorgestengene var med og et arsenal med woblere og sluker egnet for dorging i 1,8-2,2 knop. Vi holdt oss selvfølgelig utenfor fredningssonen innerst i fjorden, selv om jeg skal være den første til å innrømme at det er fristende å dorge helt innerst nå så tidlig på våren. Målet var en sjøørret til Vera, som mangler arten i Colibri Predator Cup, sekundært en forbedring av min 40-centimeters sjøørret og kanskje litt meite igjen i pausene.

Lunsjtid.

Hadde det enda vært så vindstille mens vi fisket...

Det ble med ett napp på dorgingen. En torsk rundt halvannen kilo tok min Bomber 15A før den ble varsomt satt ut igjen. Torsken er som kjent fredet i Oslofjorden, men det er hyggelig å se at det er en og annen torsk fortsatt.

Derimot var det en meiteøkt under pause fra dorgingen som skulle bli dagens høydepunkt. Vera har en 40 centimeters skrubbe registrert i Havfiskern allerede, men jeg har aldri vært i nærheten av den lengden for skrubbe. Desto mer gledelig da vi prøvefisket en ny plass og denne tok min reke på bare 5-6 meters dyp: 

Ny pers på skrubbe!

40 centimeter med skrubbe er soleklar ny pers for undertegnede. Vera og jeg ligger nå på delt 3. plass for skrubbe i Havfiskern. Dette ga fornyet motivasjon for å forsøke å øke på sandflyndre også, Vera har en på 34 centimeter (delt 19. plass så langt) men jeg mangler arten siden jeg enda ikke har fått en over minstemålet på 23 centimeter i år. Rødspette satser både Vera og jeg på å få/ forbedre i Lofoten.

Å vinne den gjeveste tittelen i Havfiskern (Årets Havfisker) er neppe noe verken Vera eller jeg kan håpe på. Per nå ligger jeg på en 41. plass (med tre arter) og Vera på 49. plass (med to arter). Med Lofoten i sikte i juni kommer vi nok til å øke noe, men dypvannsfiske er ikke helt vår greie og dermed er vi langt unna å hevde oss i totalen. 

Søndagen gjorde vi et nytt forsøk med jolla, men denne gangen i Årungen. Jeg har vært her en gang før for 30+ år siden, men i praksis er dette et helt nytt og ukjent vann for meg. Førsteinntrykket var begredelig. Et skilt om at man ikke må bade i vannet på grunn av miljøgifter, og søppel strødd langs land så langt øyet kunne se. 5 centimeter eller så siktdybde i vannet og sur vind var heller ikke det jeg ønsket meg, men vi bet tennene sammen og kom oss utpå.

Godt med byttefisk.

Som bildet fra ekkoloddet viser, er det ingen mangel på byttefisk i Årungen. Vi så noen større ekko også, som jeg antar var gjedder som stod nære bunnen.

Spinnfiske i en vik.

Vi fikk testet både spinnfiske og dorging, uten andre napp en diverse greiner og et ståsnøre (som ble dratt opp og kastet i søppeldunken hjemme).

I mangelen på fisk får jeg skryte litt av kombinasjonen min for lett gjeddefiske:

Min rigg for lett gjeddefiske.

En ABU Veritas 2.0 med kastevekt opp til 45 gram kombinert med Shimano Calcutta 201. Dette er en fryd å fiske med fra jolla, og med jiggskaller fra "shallow-rigg" og opp til 15-ish gram kaster komboen godt og jeg har ekstremt god kontakt med det som måtte skje i den andre enden. Jeg gleder meg til å bruke denne komboen under overflatefiske med poppere og slidere senere i sesongen.

Den sure vinden og mangelen på napp gjorde at vi ga oss tidlig denne dagen. En bedre middag og litt sofa-tid ble for fristende. Resultatet av loggingen ligger på Dybdekart.no HER, kartet er åpent for alle. Men husk at dette er resultatet av bare noen timers fiske, så kartet er neppe helt nøyaktig. Jeg skal også laste opp loggene til C-Map Genesis.

Etter skuffelsen i Årungen passet det godt med en ny økt med bryggemeite på kveldstid i Asker, og denne gangen med ny art inn i Havfiskern for min del:

Knurr på 31cm er ingen kjempe, men godt å få inn arten.

Alt i alt en fiskeuke preget av litt kjipe værforhold, men ny art inn i Havfiskern og ny pers på skrubbe er uansett en god fasit. Nå blir det muligens en liten fiskepause for min del, været er alt annet enn innbydende om dagen og jeg har et garasjetak som skal skiftes. Om ikke annet får vi gjort klar utstyret for Lofoten-turen, som her der Vera har pimpet opp en Relax shadjigg med litt glitter:

Pimp my Relax.