En septemberhelg i jolla

Høsten er her, det er nå det gjelder. Eller?

"Alle" predatorfiskere snakker om høstfisket som sesongens høydepunkt. Personlig synes jeg høstfisket etter abbor og gjedde er noe av det vanskeligste jeg driver med. For meg er det plukk umulig å forutsi om fisken har flyttet seg inn på grunna, eller står i kantene og sturer. Og om den har flyttet inn, har den da flyttet inn der vinden står på nå, eller der den har stått på resten av uken? Skal man kjøre på med store jigger fordi fisken skal spise seg opp, eller downsize fordi fisken har blitt småspist allerede? Står fisken i strømkanten der maten er, eller har den allerede begynt å spare energi og står lengre bort? Høst er vrient.

Ofte ender mitt høstfiske i kategorien "....men det var en fin tur", det vil si med lite eller ingen fangst. Det har for all del vært noen få turer der alt bare har klaffet på magisk vis, for eksempel DENNE turen med Dag der vi lempet abbor på størrelse med fotballer som om de var tusenbrødre da vi fant riktig sted for dagen:  

Høstabbor

Og der ligger det kanskje? Høstfisket er er "enten - eller" fordi det er så viktig å være på riktig sted, tror jeg. Så enten er man på riktig sted og kan innta en slags halleluja-stemning etter endt dag på vannet, eller så er det seeeeeeeeeeeeeeeeegt.

Denne helgen startet tidlig fordi jeg hadde bevilget meg noen timer fri fra jobben på fredag, og tok med jolla til et nærvann i Asker hvor jeg aldri har fisket tidligere. Dette vannet er heller ikke kartlagt, så jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg primært skulle bruke ettermiddagen på å kartlegge, og sekundært fiske hvis jeg fant noe spennende. 

Idyll i Asker.

Jeg har to sett med portable ekkolodd, men siden jeg har klart å legge igjen ekkoloddgiveren til min Lowrance Hook Reveal på hytta, har jeg benyttet den eldste riggen min på de siste turene med jolla. Løsningen består av en tilårskommen Lowrance Elite 4 HDI, kombinert med 83/200-HDI ekkoloddgiver og ett 14Ah Gel-batteri montert i/ på en kasse. Opplegget er enkelt, rimelig og fungerer meget bra.

Portabelt ekkoloddgiverfeste.

Litt flere bilder av hvordan ekkoloddgiveren er festet i praksis:

Selve ekkoloddet står stødig på kassen:

Så enkelt kan det gjøres.

Jeg skal gjøre en endring på hvordan ekkoloddgiveren festes. Festet jeg bruker nå er mye lengre enn nødvendig, så ekkoloddgiveren stikker 30-40 centimeter dypere enn skroget på båten. Bortsett fra at det gjør at jeg jevnlig dunker ekkoloddgiveren i bunnen, så bremser det også. Jeg mister ca 0,3 knop i toppfart med ekkoloddgiverstativet i vannet. 0,3 knop høres kanskje ikke så mye ut, men når toppfarten er 3,2 knop så er det rent prosentvis en stor forskjell, og med mindre motstand håper jeg at jeg i praksis kan ligge et hakk lavere i fart på elmotoren ved slowtrolling. Dagens løsning skal erstattes med noe så enkelt som en planke og en skrutvinge, omtrent som på dette bildet:

Portabelt feste ala redneck.

Fordelen med HDI-giveren er at den gir både tradisjonelt ekkolodd (2D) og DownScan i en ekkoloddgiver som ikke er spesielt dyr (den bankes som nevnt bunnen innimellom) og som har små fysiske mål. Konevinkelen på 21 grader ved 200 kHz passer også perfekt til det fisket som typisk bedrives fra min jolle, konevinkelen er stor nok til at jeg ser det jeg trenger, men smal nok til å gi presis informasjon om dybde og bunnkomposisjon. Jeg savner riktignok SideScan som søkeverktøy, så hvis jeg får råd til det kan det hende jeg oppgraderer til en "Active Imaging 3 in 1" etterhvert og bruker min HDS Live i jolla. 

HDI-giveren har som nevnt både 2D og Downscan, og sistnevnte bruker jeg mye i jolla fordi jeg nødvendigvis er på grunt vann og da er DownScan overlegent som verktøy for å se om man har fisk eller bare kvister og vegetasjon under båten. Her ser du en enkelt fisk med 2D og downscan:

Enkeltfisk.

I jolla hadde egentlig FishReveal vært helt perfekt, men min Elite 4 HDI er for gammel for det, så der har jeg enda et argument for å få HDSen eller Hook Reveal over i jolla.

Det er vanskelig å få det helt perfekte ekkoloddbildet i en såpass liten farkost som min Jon 12. Årsaken er enkel, siden jolla er såpass liten påvirkes den både av hvor jeg sitter, og om det er bittelitt vind eller krusninger på vannet, og dermed er ekkoloddgiveren nesten aldri helt vannrett i forhold til overflaten. Men selv med denne farkosten og et eldre og dessuten billig ekkolodd er det fult mulig å få den informasjonen man trenger. Her følger noen flere skjermbilder fra denne ettermiddagen:

Stim med byttefisk fritt i vannsøylen.

Byttefisk rett utenfor en kant.

Dagens største ekko.

Tre abbor på jakt?

Kompakt stim byttefisk.

Det ble med to napp på jiggen i dette vannet da jeg ga meg etter 5 timer hvor omtrent 4 av de var dorging/ logging og en snau time spinnfiske med jigg. Men sonarloggene vil sikkert bli nyttige både for meg og andre etterhvert som de lastes opp til C-Map Genesis, og med dette været var det uansett en nydelig nærtur:

Blikk og aluminium i skjønn forening (pun intended).

Allerede søndagen etter var det booket inn en ny oppdagelsestur med jolla, også denne gangen til et vann jeg ikke har fisket i tidligere. Dette vannet ligger noe mer ruralt til, men samtidig hører man antydning til veistøy over store deler av vannet og det er endel bebyggelse rundt så det er mer urbant enn ruralt. Det første som møtte oss på vei utover var denne karen:

Kul naturopplevelse.

Så fulgte det endel timer med vakre omgivelser, men det kjente seeeeeeeeege fisket. Det ble tre fisk, en av de var i det minste av arten jeg var ute etter denne dagen....

Riktig art, men feil størrelse.

Bra størrelse, men feil art.

Ehhh, ja.

Dagens lille høydepunkt?

Også her ble det logget opp en hel del, selv om dette vannet er delvis kartlagt av andre enn meg.

Med disse to turene lurer jeg på om jeg skal la resten av høstens turer gå til steder jeg kjenner godt. Utbyttet har forsåvidt vært helt OK men kanskje jeg skulle prøvd meg på en tur til vannet som leverte abboren i det første bildet igjen? Det begynner å bli en stund siden jeg bikket kiloen på abbor og det må jeg få gjort noe med.  

PS: Hvis du lurer på hvordan du sjekker om det er lov med (el-)motor i et vann så er DENNE artikkelen verdt en kikk. Det er liten tvil om at undertegnede personlig mener at dette regelverket er modent for modernisering og at det bør skilles på elektrisk motor og forbrenningsmotor. Men selv om loven som forbyr motorferdsel i utmark skulle bestå uendret, så er det endel mer lokale forskrifter og regler som virkelig har gått ut på dato. Et godt eksempel finnes lokalt hos meg, hvor Markaloven i dag er å anse som en selvmotsigelse. Vi har flere vann som er store nok for elmotor, men hvor Markaloven forbyr det likevel. For noen av disse vannene kan jeg kan kjøre dieselpurka av en bil jeg har helt ned til vannkanten, men altså ikke surre lyd- og utslippløst avgårde derfra i 2 knop i jolla ved hjelp av elmotor. Det er så dumt at jeg er overrasket over at byråkratene ikke selv har innsett dette, særlig når elsyklene kom. Samme lov (eller skal vi si tolkning av lov) åpner for elektrisk fremdrift hvis du bruker hjul, elektrisk sykkel er alment akseptert, men pussig nok er den samme elmotoren på en flytende farkost nesten som fandens eget verk. 

I en tid der snart 1/3 av befolkningen sitter for mye stille og overvekt er den nye folkesykdommen, er det på høy tid at man gjør det man kan for å senke terskelen til friluftsliv og beveger seg inn i et årtusen der motor ikke lengre er ensbetydende med lokal forurensning.