Gå til hovedinnhold

Eriks sommefiske 2022 - forviklinger og dyr lærdom.

 

Joda, det er fortsatt sommer. Men årets ferie er en saga blott, og da passer det å oppsummere fisket.

I forrige rapport (LINK) fra slutten av mai handlet det om vårfiske i elv og innsjø etter ørret, abbor og gjedde. Det er allerede 10 uker siden, men som jeg skrev da så kalenderen skremmende tettpakket ut fremover og dermed ble det lite tid til blogging. Til våre faste lesere beklager jeg det, jeg håper på mer tid til fritidssysler ala bloggen fremover.

Med overtagelse av ny bolig 1. juli, ble juni stort sett brukt på helt andre ting enn fisking. Det er først når man skal pakke ned alt man eier og har, at man innser galskapen i det å være en utstyrsnerd.... Når det kommer i tillegg til alt det vanlige en småbarnsfar har, ble det en betydelig runde med opprydding, kasting og rundt 20 Finn-annonser før jeg kunne si meg ajour for flytteplanene. Men vi klarte å snike inn noen fisketurer i juni også, ikke minst i Oslofjorden hvor vi kystmeitet på en for oss ny plass i Asker.

Ka du sei?

I ettertid innså jeg at jeg glemte å registrere seien over i Havfiskern før den fikk friheten tilbake, men uansett hyggelig å se sei igjen i Indre Oslofjord. Kystmeite er i det hele tatt en morsom og ikke minst familievennlig aktivitet, som vi gjerne kombinerer med krabbefiske og kjøring med radiostyrt båt når barna er med.

Vi snek også inn en tur eller to med jolla rundt Malmøya. Det ga en makrell eller to, men det har generelt vært lite makrell i år, og lite byttefisk å se på ekkoloddet også. På mine 30-ish år i Indre Oslofjord har jeg ikke opplevd fjorden så "død" som nå, så lite byttefisk kan jeg ikke huske i det hele tatt. Det går lenge mellom hver forball på ekkoloddet, og de vi ser er mindre enn normalt. At Oslofjorden sliter er ingen nyhet, men at selv de klassiske sommerfiskene er borte er nytt. Nå kan dette være naturlige variasjoner også, makrellbestanden svinger naturlig og hvor de vandrer styres av mange faktorer, så det blir spennende å se om neste sommer viser at dette ikke bare er et negativt plaff. De få makrellene vi har fått har dog vært relativt store, mange rundt 40 centimeter.

Juni-makrell.

At det er så lite makrell i Indre Oslofjord er forøvrig ikke noe undertegnede er alene om å mene, noe lokalavisen Budstikka gjorde en sak av. Undertegnede måtte selvfølgelig uttale seg når de ringte:

Budstikkas lokale ekspert?

Artikkelen i sin helhet kan du lese HER men den krever abonnement. Det er uansett godt å se at lokale medier følger opp. Angående det å se makrell med ekkolodd så jobber vi med en egen artikkel om akkurat det, men siden det har vært så lite makrell i år sliter jeg litt med å få tatt nok skjermbilder til artikkelen.

Så var det tid for overtagelse og innflytting. Gleden over mer plass, skikkelig garasje, parkering på egen tomt for båt- og varehenger både var og er stor. I skrivende stund er vi nogen lunde godt på plass også, selv om det er mye småting igjen før vi blir helt fornøyd. Noe av det første jeg fikk skrudd opp på vegg var fester for elmotorer og isborr, det sier kanskje endel om undertegnede at dette ble prioritert før det meste annet. Jeg unnskylder meg med at de lå veldig i veien der de lå....

Godt å få dette bort fra gulvet.

På veggen bak meg som tar bildet er det forøvrig oppheng for 40-ish fiskestenger nå, og ikke minst en stabel med fiskestenger som ikke brukes lengre og som skal på Finn når anledningen byr seg.

Så kom enda en gledens dag, dagen da vi var såpass på plass i huset at vi kunne dra på hytta og hente hjem mitt "tredje barn", min Starweld Fusion 16DC med Mercury 115 Pro XS. Båten har omtrent ikke vært brukt siden vi var i Geiranger i 2021 (LINK til rapport), men det skal det bli en endring på nå.

Med båten på plass hjemme var neste steg å se om den ville starte med ett år gammel bensin (som jeg riktignok brukte et konserveringsmiddel i). Det gikk strålende.

Som du kan se lengre ned burde jeg gjort en bedre vår-sjekk enn den over dog. I ettertid kan jeg ikke skjønne hva jeg tenkte på, annet enn betydelig iver etter å få stoltheten på vannet. 

Det bar mer eller mindre rett til båtrampen på Holmen for årets første tur med flaggskipet.

Klar for årets første tur med flaggskipet.

Da vi skulle starte merket jeg at starteren gikk litt tregt, og at 1. Mate systemet brukte unormalt lang tid på å koble sammen med kapteins-FOBen for å låse opp motoren. (Les mer om 1. Mate elektronisk dødmannsknapp og startsperre HER.) Som den idioten jeg kan være skjøv jeg det fra meg som behov for å topplade startbatteriet, og så bar det ut på vannet. Turen ga ellers bare en makrell eller to, men hver gang jeg skulle starte opp tok det tid før 1. Mate koblet opp skikkelig. 

Vel hjemme satte jeg startbatteriet til lading, og så ble neste tur lagt til Drøbak siden fisket lengre inne har vært så dårlig. Også der hadde jeg samme utfordring, men turen ellers var bra og ikke minst med mer fisk enn lengre inne. Hit kommer vi nok tilbake.

Knurr på Apex.

Igjen glemte jeg å registrere fisken i Havfiskern, så jeg mangler fortsatt knurr i den konkurransen. Men lyren under husket jeg på å få inn i FishDonkey-appen.

Lyr


Strandhogg og middagstid.

Her var det også mer makrell, og mer byttefisk å se på ekkoloddet, så vi fikk inn forbedringer av makrell i Havfiskern-konkurransen også. 

Mid i juli var jeg lei saltvann, så da snek vi inn en kort meiteøkt i Nitelva. Nå var alt vannet som manglet forrige gang på plass, uten at det hjalp på lykken når det kommer til større vederbuk som var turens mål. Det hjalp sannsynligvis ikke at jeg feilberegnet mengden vann i foret og endte med en bøtte slush i steden for fine faste forballer. Det ble små hork og flire, ikke feite og store vederbuk.

Hork fra Nitelva.

Allrede dagen etter la vi turen der Glomma og Vorma møtes, i håp om å finne litt bedre abbor. Her har vi aldri vært før, men heldigvis var rampen i Vormsund helt OK. Plusspoeng for brygge ved siden av rampa, minuspoeng for litt begrenset parkering.

Brukbar rampe i Vormsund.

Vi fant ikke fisken i Vorma, men i Glomma gikk det bedre.


Ingen store, men artig fiske når vi først fant fisken.

En av flere.

Enda en av flere.

Vi fikk også testet vår nye portable grill, så nå er engangsgrill-epoken over for vår del.

Mat må man ha.

Så var det tid for Indre Oslofjord igjen, og ris til egen bak. Turen kan oppsummeres i bilder:

Redningsskøyta sees godt med AIS-mottager.


Motorstopp = telefon til Redningsselskapet.

Utsikten man får når man IKKE har gjort ting skikkelig.

Tauing sett fra kartplotter og AIS:

Vi taues.

Vel plassert i hallen hos Aaby Marine Service.

Etter mange timers dorging med Motorguiden, ville ikke hovedmotoren starte. 1. Mate systemet slo seg helt vrangt, og startmotoren ville ikke engang gjøre et forsøk på å dreie rundt. Siden vi allerede hadde dorget i mange timer hadde jeg ikke strøm nok i batteribanken til elmotoren for å komme hjem til rampen på Holmen for egen maskin, så da ble det en telefon til Redningsselskapet. De var kjapt på plass fra sitt faste tilholdssted ved Lysaker, og tauet oss inn til Holmen. For de som måtte lure - båtforsikring er lurt. Regningen fra Redningsselskapet (på nesten 15 båtlapper) kunne sendes videre til Storebrand, og jeg ble sittende med bare 500 i egenandel, og en skikkelig dårlig magefølelse.

Vel hjemme ble det diverse feilsøking, før jeg kastet inn håndkleet og begynte å ringe rundt for å finne et verksted med tid til å hjelpe oss så snart som mulig. Aaby i Leangbukta ble redningen. Dagen etter stod båten i verkstedhallen deres, med beskjed om at de skulle "prøve å se på den i løpet av uken". Når en håndtverker sier noe slikt antar jeg automatisk at jeg tidligst vil høre noe fra de om en uke, så neste dag dro vi på stranden.

Perfekt strandlektyre.

Jeg rakk knapt å lese et kapittel før Aaby ringte og sa at feilen var funnet - irr (korrosjon) på diverse koblinger mellom motor og batteri. Årsaken til det - manglende ettersyn og vedlikehold. Jeg svarte spakt "takk for hjelpen, jeg kommer og henter". Rød i kinnene og med haken godt nede på brystet kunne jeg så hente båten hjem, før turen gikk til SeaSea på Rud for å handle diverse. Så kom jobben med å skifte alle koblinger som ikke kunne reddes, skifte hovedstrømsbryteren fra Biltema til noe jeg vet er bra (BlueSea), og ikke minst slipe ned koblingene som kunne reddes og legge på fett.

Under ser du bilder før (høyre) og etter (venstre) en runde sliping. 

Etter og før sliping.

Polskoene ble skiftet i sin helhet, fra Biltema til skikkelige saker.

Biltema nederst, nye øverst.

Mens jeg var i gang oppdaget jeg også denne:

Auda.

Kabelen over er jordkabelen til mitt bakre koblingspanel, som blandt annet driver NMEA2000-nettverket, USB-lader og StructureScan 3D ekkoloddmodul. Kabelen hadde kommet i klem mellom batteri og batterikassen, og som du ser sang den på siste verset. Noen tusenlapper og timer senere var vi klare for testtur dagen etter, hvor alt fungerte helt glimrende igjen. 

Endelig i orden igjen.

Motoren startet omtrent før jeg tok i nøkkelen, 1. Mate systemet fungerte prikkfritt og alt var bare glede (bortsett fra elendig fiske). 

Så fikk båten noen hviledager, men vi benyttet anledningen til å få to av våre tre gassvester testet av Regattabåten. (Les mer om den HER). 

Regattabåten.

Regattabåten er som navnet hinter om et markedsføringsstunt fra Regatta. Men dette stuntet er nyttig, for der båten er kan du få dine gassvester (uansett merke) sjekket av noen som kan tingene sine. Du betaler en hyggelig pris for eventuelle deler som må byttes, og kan slå av en maritim prat i samme slengen. Tommel opp til Regatta her, og en GEDIGEN tommel ned til XXL hvor jeg tidligere har kjøpt to Helly Hansen gassvester.

Jeg kjøpte to HH-gassvester på tilbud hos XXL for noen år siden, og da Regatta-gutta kikket på den ene fikk vi oss en solid vekker på hvor viktig det er å sjekke vesten. Den ene vesten har vært løst ut, for så å bli pakket pent sammen igjen, noe som må ha skjedd i butikken. Gasspatronen var selvfølgelig tom, og hadde en av oss havnet i vannet med denne vesten måtte vi ha blåst den opp manuelt. At begge vestene var overmodne for å skifte cellulose-tabletten var ikke overraskende, men uansett godt å få gjort. For de som ikke fikk besøkt Regattbåten, har de en fin artikkel om hvordan du gjør dette selv på SINE NETTSIDER. Gjør det nå, ikke gjør som meg og tro du er trygg. Gamle cellulosetabletter fungerer dårlig, du risikerer at vesten ikke blåser seg opp selv og det er kjedelig om du for eksempel slo hodet i fallet og er bevisstløs i vannet.

Så var det tid for en "sol og bad"-tur med barn. Her kom sommerens tredje lærepenge. Da jeg skulle kjøre stod det ene hjulet på båthengeren bom fast, og de vanlige "kjerringrådene" om kjøre frem og tilbake samt slå på felg og trommel med slegge løste ingen verdens ting. Siden jeg (sannsynligvis feilaktig) ser på meg selv som handy satte jeg i gang med å skru sulamitten fra hverandre.

Når du tror du er handy.

Jeg har pleid å ha HSS-hengeren min på service hvert 2. år. Men siden den knapt har vært brukt det siste året hoppet jeg over servicen jeg normalt hadde hatt i år. Jeg hadde heller ikke fått ordnet meg med noe å sette under hjulene på hengeren for å hindre at den ruller på gårdsplassen vår (som heller svakt), så hengeren stod med brekket på. Sistnevnte VET jeg at gir risiko for låste bremser, men tok sjangsen til jeg hadde fått tak i noe å stoppe hjulene med. To bommerter jeg skulle få angre på nå. Den siste bommerten var å hente frem Team Krokodilles fine artikkel om tematikken først ETTER at jeg prøvde selv. Hadde jeg gjort det hadde jeg visst at jeg IKKE skal løsne på bolten bak bremsetrommelen...

Resultatet ble at jeg ikke fikk av det yttre huset på bremsetrommelen. Igjen ble det en ringerunde for å få tak i folk som ikke bare tror de kan noe (som undertegnede), men som VIRKELIG kan noe. Hos Asker Tilhengerservice AS (ATS) fikk jeg napp, og en snau time senere var han på plass for å inspisere/ taksere. Dommen ble: Fiksbart, kommer tilbake i morgen.

Idiot vs hverdagshelt.
Dagen etter stod ATS klare, og fikset biffen. De skiftet også bremsewire, og skiftet innmaten i bremsene på begge sider når de først var i gang. Jeg ble enda 8 båtlapper fattigere, og enda en lekse rikere.

Vi rundet av juli med noe vi aldri har testet før, nattfiske i saltvann. Dgen etter at vi fikk startproblemer skulle vi egentlig hatt en nattfiske-økt sammen med noen andre fra Fiskersidens Forum (les tråden HER), som jeg måtte avlyse. Vi likte dog ideen, så vi fant ut at vi skulle teste på egenhånd. Vi sjøsatte ved Holmestrand (takk til NJFF for jobben med å liste opp båtramper i appen sin), med båten lastet full med soveposer, liggeunderlag, reker, makrell og fiskeutstyr for å meite. Før vi la oss til på den antatte godplassen for nattens meite, plukket jeg opp en rødnebb ved Mulodden:

Rødnebb på 26 cm.

Av tidligere erfaring under dorging etter sjøørret i mørket, visste jeg at hvitting er nattaktiv, og det var de også denne gangen. 

Nattfiske.

Men ellers var det svært lite liv, så etter noen timer bestemte vi oss for å prioritere søvn og heller satse på morgenfiske, så vi dro inn mot fastlandet og ankret opp med Motorguiden rett utenfor en steinrøys. Før jeg hadde våknet hadde morgenfuglen Vera fått flere berggylter, rene berggylte-bonanzaen.

Morgenfugl og berggylte.

Etter litt om og men fikk jeg arten inn i Havfiskern jeg også.

Syvsover og berggylte.

Og med det kunne jeg irritere meg ekstra over at jeg ikke husket å registrere knurr tidligere i denne artikkelen, siden blåstål/ rødnebb, berggylte og nettopp knurr er en av Grand Slam-klassene i konkurransen. Uansett gledelig å få flere (til området å være) fine berggylter. Leverandører til oppdrettsnæringen har forsynt seg kraftig av ymse gylter over hele landet, og med det er oppdrettsnæringen i ferd med å desimere enda en art til et nivå hvor vi ikke aner hva som vil skje med arten(e) eller økosystemet arten lever i.

Vi avslutter sommerrapporten (og ikke minst oppsummeringen av lærepengene) med solnedgang utenfor Sætre. Jeg håper sensommerfisket byr på mer fisk, og litt mindre dyr og pinlig læring.

Noen ganger er det ekstra digg å være ute.


Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend. The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP. HDS Gen 2 , true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4". HDS Gen 2 Touch , true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12". Elite HDI , "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7". Elite CHIRP , as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".   HDS Gen 2 Units from this series are seen while fishing

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"