Eriks fiske - uke 21 2022

Uke 21 bød på en tur på gjengrodde stier fra ungdomstiden med urbant men vilt fiske etter ørret, og en gjenvisitt til Enebakk med abbor og gjedde.

Undertegnende har vokst opp i Holmenkollen, og når man nådde en alder der sykkel økte aksjonsradiusen kom Lysakerelva inn på radaren. Det ble hyppige turer opp og ned bakkene på sykkel, og mang en meitemark ble druknet i diverse stryk og kulper. Når det da dukket opp en lørdag med oppholdsvær men sterk vind, kom ideen om en gjenvisitt til samme område 25 år eller så etter forrige tur.

Fiskekort fra OFA ble handlet inn, og vi startet fisket i kulpen på nedsiden av den gamle demningen på Fossum (den nest øverste demningen i elva). Planen var å fiske oss nedover til Bærumsveien, og så ta kollektivt tilbake til bilen.

Vilt, vått og vakkert i Oslo.

Ved dette fisket bruker vi lette stenger med litt lengde (for lettere å styre mark og sene i elva), haspelsnelle, tynn multifilament, en halvmeters fortom med fluorkarbon rundt 0,25mm og en enkeltkrok med vidt gap. Litt avhengig av strømmen så settes det et blyhagl 10 centimeter eller så over kroken ved behov, men med den vannføringen som var nå fisket vi klart mest uten bly, med andre ord ren friline. 

Enkelkrok i størrelse to, og en mark i størrelse medium.

Dette er "geriljafiske". Man må klatre, skli og snike seg frem til de gode plassene, og kastene er som regel rundt 3-5 meter lange. Da gjelder det å ikke skremme fisken, så hold en lav profil. Det er mer snakk om å "vippe" enn å kaste, og så følger man med på senas drift for mulige napp. Kommer nappet så sier man "Takk for den" og gir tilslag, det gir fisken tid nok til å få kroken inn i munnen men ikke tid til å sluke helt. 

Vipp ut, styr som best du kan med stangen og følg med.

Fisk ble det også, vi passerte 20 ørret i løpet av de 14.000 skrittene vi gikk ned til Bærumsveien.

Min største for dagen.

Vera fikk den første.

Lysakerelva er utrolig flott på denne strekningen, og vel verdt en tur i seg selv.

Vi avslutter ørrefisket med en liten filmsnutt:

Hvis du vil lese mer om fiske i Oslomarka, så kan kanskje DENNE rapporten fra Tryvann og nabovannene fra i fjor være verdt en kikk. Den turen bød på ny pers for undertegnede, men ikke på den arten jeg trodde jeg skulle få....

Dagen etter hadde vinden løyet såpass at vi våget oss ut med jolla. Igjen gikk turen til det samme vannet i Enebakk vi har brukt mye tid i det siste halve året. Håpet var at abboren skulle begynne å få opp farta nå, så diverse utstyr for jiggfiske og dropshot ble lastet opp i jolla, sammen med litt utstyr for gjedde sånn i tilfelle abboren ikke ville leke med oss.

De første stedene vi testet ga noen svært forsiktige napp i dropshot-riggene, men ekkoloddet viste lite byttefisk og vi endte med å dorge litt rundt etter gjedde, mens vi så etter ansamlinger av byttefisk. Det leverte det, med 4-5 gjedder mellom abborfisket:

Fin "transportetappefisk"

Når ekkoloddet ser slik ut er det lurt å stoppe og kaste litt:

På tide å rigge for abbor.

Hvis du lurer på hva jeg glaner på i bildet over, så er det min IPhone som speiler HDSen som Vera ser på.

HDS Live speilet til IPhone.

Så lenge forholdene tillater det kombinerer vi gjerne vertikalfiske og spinnfiske fra jolla, hvor en av oss kaster mens den andre fisker vertikalt. Da er det kjekt å kunne vippe HDSen rundt i sin RAM-Mount (størrelse D) så den som vertikalfisker har kontroll.

TV-spill fiske.

Noen abbor ble det også, selv om abborfisket var merkbart tregere enn gjeddefisket. Dagen største var det Vera som fikk, en skikkelig kriger av en abbor. Om ikke annet fikk Vera bekreftet at dropshot fungerer på treg abbor:

Veras første abbor på dropshot.

Med det er mai 2022 historie. Kalenderen for juni er skremmende tettpakket, men vi får se om vi kan snike inn litt fiske uansett.