Eriks turrapport uke 31

 

Ferien er over, men det betyr ikke at man skal slutte å fiske....

Uken som var bød på flere fisketurer. De to første var ettermiddagsturer på vestsiden av Oslofjorden. Bortsett fra en diskusjon med en lett forvirret eldre herremann som bestemt mente at man ikke kan fiske (fra land, ingen flytende farkost involvert) innenfor gule badebøyer ga den første turen null og niks. Tur nummer to ga en sjøørret rundt 25-ish centimeter som fikk friheten tilbake uten fotosesjon.

Det er mye bøss i fjorden om dagen, akkurat slik det pleier å være på sensommeren. For å begrense hvor mye av det bøsset som ender opp på kroken min, bruker jeg en svivel mellom multifilamenten og fortommen av fluorkarbon under slike forhold. Det havner fortsatt noe bøss på kroken, men svivelen tar unna mye. 

Bøss-fanger.

Lørdagen ble det en tur tilbake til (for meg) gamle tomter. Bilen ble parkert ved Tryvannstårnet, før vi ruslet ned til Skomakertjern, Store Tryvann og Lille Tryvann. Store og lille er forbundet med en liten kanal, og Store er definert som "nærvann" av Oslomarkas Fiskeadministrasjon så der slippes det en hel del settefisk fra deres anlegg i Sørkedalen. Undertegnede må ansees som lommekjent i disse tre vannene ettersom svært mange timer ble lagt ned her i løpet av min oppvekst. Dog endrer ting seg over tid, så jeg var spent på om gamle erfaringer skulle holde stikk fortsatt. Vannene kan by på ørret, abbor, ørekyte og karuss.

Vi begynte i Skomakertjern, som ikke overraskende leverte diverse abbor.

Abbor fra Skomakertjern.

Metodevalget for min del var frilinemeite med en Eagle Claw Trokar i størrelse 2 agnet med en meitemark og et par maggot. Kastelengden blir nødvendigvis begrenset, men det spiller mindre rolle i disse små vannene hvor "geriljafiske", der man smyger seg forsiktig ned til vannkanten og lemper marken ut på strategiske punkter, fungerer bra. Jeg bruker såpass stor krok som størrelse 2 for å minimere antall fisk som sluker fullstendig, men er man sulten så er det ingen mangel på abbor i stekepannestørrelse i disse tre vannene. Abboren her har typisk nydelige farger og er som regel i godt hold, så det virker som næringstilgangen er brukbar. 

Den store overraskelsen kom noen timer senere i Lille Tryvann.

Nettopp karuss var en av artene her som medførte BETYDELIG frustrasjon for en unggutt som på den tiden meitet mye. Jeg hadde sett de særlig i Store Tryvann flere ganger i forbindelse med (flue-)fiske etter ørret, og det ble mange (meite-)turer dit rettet mot karuss etter hvert. Særlig en tur har brent seg inn i hjernebarken. På den tiden var Internett noe som kun regjerte i hodene på noen IT-folk i det amerikanske forsvaret, så jeg hadde lest meg opp på karuss i alt jeg fant av tidsskrifter. Den (antatt) ideelle forblandingen var på plass, og jeg kjørte en forsiktig foringskampanje over flere uker før jeg skulle rigge opp teltet og tilbringe noen dager med fiske på forplassen. Siden vannet er klart og bunnen mørk, så jeg godt at foret ble spist opp mellom hver gang. Plassen ble foret igjen, teltet rigget og to stenger med henholdsvis dupp og frilinet bunnmeite lagt på plass. Etter noen timers venting kom en gruppe på 4-5 fine karuss inn på foret, og pulsen steg betraktelig hos den håpefulle meiteren som kunne bivåne det hele. Fiskene renspiste forplassen uten å røre krokagnene mine. Dette gjentok seg så flere ganger de neste døgnene, uansett om jeg brukte grunnfor eller bare foret med krokagn. De hersens fiskene klarte på magisk vis å spise opp alt annet enn det som inneholdt en krok. 

Med den bakgrunnen var det rett og slett deilig å knuse en 15 år gammel pers på karuss.

33 centimeter etterlengtet ny PB.

Den persen skulle ikke mye til å slå ettersom den bestod i et knippe damkaruss (småvokst karuss) fra en dam på Nordstrand. De lever forresten i beste velgående i et akvarium den dag i dag, så at karuss kan bli gamle under gode forhold er helt sikkert.

Det vi IKKE fikk på denne turen var turens egentlig mål, nemlig ørret. Både Vera og jeg mangler ørret i Colibri Predator Cup, så å få registrert den arten i konkurransen var det egentlige målet med lørdagens tur. 

Som en rak motsetning til lørdagens visitt til barndommens territorium, ble søndagen lagt til en plass verken Vera eller jeg har fisket før.

Naturopplevelse er det kanskje ikke...

Broene ved Minnesund er en plass jeg har hatt lyst til å besøke lenge, med harr som mål. Det er mange år siden sist jeg fisket harr, og denne plassen kan by på mange andre spennende arter som potensiell bifangst også.

Fisketeknikken her var meite med krok i størrelse 10, agnet med en meitemark og en maggot eller to, samt et blysøkke 30-40 centimeter over kroken. Man kaster ut i strømmen med stangen hevet, og følger så nøye med mens strømmen fører søkke og agn nedover strømmen, og forhåpentligvis rett foran snuten til en bitevillig harr. Strømmen er svært variabel her, så jeg endte opp med å bruke søkker fra 5 og opp til hele 30 gram i løpet av dagen. 

Dagens eneste harr kom helt oppe ved motorveibrua, med et 5 grams søkke og et kast som landet rett bak brupilaren.

Riktig art, selv om størrelsen ikke var helt som ønsket.

Den harren ble også dagens eneste fisk etter 8 timers intenst fiske i strømmen. Men plassen ga mersmak, så det kan fort bli en ny visitt her litt senere i sesongen.