Fredningen av torsk - kanskje på tide å revurdere?

Med gyldighet fra 15.06.2019 smalt det inn en forskrift som la ytterligere begrensinger på alt fiske i Oslofjorden, med den hensikt å beskytte den sterkt fallende bestanden av kysttorsk i området.

Hensikten var god, og av prinsipp applauderer undertegnede alle forsøk på å beskytte vår naturarv. Men hvordan fungerer dette i praksis?

Ulovlig garnfiske.

Begrensningene består av to deler for torskens del:

• Generelt forbud mot fiske etter andre arter enn anadrome i gytefelt i perioden 01.01-30.04.
• Generell fredning av torsk hele året.

Detaljene gikk vi gjennom i DENNE artikkelen , og er du usikker på reglene kan det være verdt å lese den artikkelen før du fortsetter her. Da diverse medier ukritisk brukte ordet "fiskeforbud" skapte det både forvirring og undring, men det er altså ikke noe fiskeforbud i Oslofjorden. Reglene rundt torsk er bare en av mange lover og forskrifter man som sportsfisker må ha god kjennskap til før man fisker i Oslofjorden.

5+ kg torsk fra Indre Oslofjord - i 2015.

Og her kommer vi til kjernen av problemet....

Det er utvilsomt vårt ansvar som sportsfiskere å sette oss inn i reglene FØR vi fisker. Er man det minste usikker, så har man rett og slett ikke lov til å fiske og får holde seg til Netflix, frimerkesamling eller tilsvarende fritidsaktiviteter. Det finnes ingen unnskyldning for å fiske ulovlig, noe som er et glimrende prinsipp. Men fungerer dette i praksis?

Undertegnede tilbringer en hel del tid i, på og rundt Oslofjorden. I snitt er jeg ute en til to dager hver uke, for å bedrive sportsfiske fra land eller fra båt. Er det en ting jeg ser i løpet av disse turene, så er det et ENORMT avvik mellom hvordan fisket er tenkt praktisert fra våre venner i diverse departementer og fylkesadministrasjoner, og hvordan det rent praktisk foregår. Hadde avviket vært tilsvarende mellom reglene for å kjøre bil, og praktisk bilkjøring, vil jeg påstå at det knapt hadde vært mulig å kjøre bil i det hele tatt.

I mine øyne er hovedproblemene disse:

• Reglene er for kompliserte å sette seg inn i.
• Reglene er ikke tilgjengelige på nødvendige språk.
• Reglene gjelder ikke alle.
• Det er ingen reell kontrollvirksomhet.

Fortsetter vi min sammenlikning med bilkjøring, så hadde neppe dette fungert så bra som det gjør om man ikke hadde en organisert opplæring av alle bilførere, politi som jevnlig gjennomfører kontroller og ilegger bøter det virkelig lukter svidd av. 

Som ansvarlig sportsfisker i Oslofjorden er det minst to lover man skal kunne mer eller mindre utenat, og minst tre forskrifter man må ha satt seg inn i. Mellom disse er det slik at noe gjelder en art, noe annet gjelder en annen art, noe gjelder i bestemte tidsperioder, andre ting gjelder hele året, noe gjelder bestemte geografiske områder som gjerne er angitt med stedsnavn som knapt finnes på noe kart, andre ting gjelder hele landet eller fylket etc etc etc. Det tar ikke en time eller to å virkelig sette seg inn i dette for å fiske i Oslofjorden. Dette krever inngående studier av til dels komplisert lovtekst over mange kvelder før man virkelig kan reglene, og en hel del søk på Lovdata.no opp i mot studier av kart, alt ettersom hva man skal fiske etter, når og hvor. Dette er rett og slett for komplisert for "folk flest", som bare vil fiske litt en tilfeldig søndag ettermiddag, og for våre nye landsmenn, turister og fremmedarbeidere er det en uoverkommelig oppgave. Den fullstendig tannløse tiltaksplanen for Oslofjorden hjelper ikke, den er en vits.

Vår rett til å fiske i saltvann (dokumentert i Havressursloven) er nesten unik på verdensbasis. Den er så unik at artene i havet må ha utstrakt beskyttelse mot overbeskatning. Teorien er like enkel som den er unik, her kan du fiske med stang etter hjertens lyst, du må bare sette deg inn i unntakene. Alternativet er å snu på flisa, si at alt fiske er forbudt men så ha unntak for det som er lov. Det alternativet er (heldigvis) ikke gjennomførbart av politiske årsaker, men da er det desto viktigere at det er enkelt å sette seg inn i hva som ikke er lov. Det er det beviselig ikke.

Beviset på at dette feiler, finner du langs hele Oslofjorden hver eneste helg, og stort sett hver ettermiddag ellers med fint vær.  

Det myldrer av mennesker som fisker ulovlig. I bøtter, poser og bagger myldrer det da også med fisk som aldri skulle ha forlatt sitt salte hjem. Torsk og andre fisk av alle arter under minstemål tas opp i betydelig volum. Hver uke, hver måned, hele året. Dette er et kjempeproblem, og det må tas tak i om vår rettighet til å fiske "fritt" skal kunne bestå. Det må også tas tak i for å sikre at de sportsfiskerne som følger reglene, skal fortsette å følge de.

For de som måtte lure, ja det er en viss overvekt av mennesker som ikke er etnisk norske i gruppen sportsfiskere som ikke overholder reglene. Men bildet i starten av artikkelen, som viser ulovlig garnfiske, var (sannsynligvis) en etnisk nordmann og ressurssterk nok til å eie en dyr båt så sannsynligvis også i stand til å sette seg inn i reglene om han bare var motivert for å gjøre det. (Bildet er fra DENNE artikkelen.) 

Ikke bare tilbringer jeg mye tid i nærheten av Oslofjorden, jeg snakker og chatter med mange andre som har den samme interessen for Oslofjorden. Dersom vi skal klare å snu denne begredelige situasjonen, er det mitt bestemte inntrykk at følgende må på plass:

• Alle regler må samordnes - og så tilgjengeliggjøres med GPS-basert programvare så man enkelt kan sjekke hvilke regler som gjelder akkurat der man står når man står der.
• Reglene må være tilgjengelige på flere språk.
• Utdrag av reglene må settes opp i plakatform ved alle typiske utfartsteder og båtramper, inkludert gebyrer for overtredelse.
• Det må være reell kontrollvirksomhet - og gebyrer som svir.

Her må informasjonen finnes - lett tilgjengelig FØR fisket begynner.

I en ideell situasjon hadde jeg helst sett at vi fulgte eksempelet til mange andre land og innførte et "sportsfiskerbevis" for alle over 18 år som ønsker å fiske i saltvann, et bevis du kun får etter å ha bestått en teoretisk prøve. Dette kan så deles i ett "lett" bevis som bare gjelder fiske med stang, og så en påbygging for å også kunne fiske med mengdefangende redskap som garn og ruser hvor reglene er enda mer kompliserte og den teoretiske prøven nødvendigvis må gjenspeile det. Som for førerkortet vil man miste beviset for bestemte tidsperioder dersom man ikke overholder reglene. Ordningen må være brukerfinansiert, det er ikke den alminnelige skattebetaler som skal finansiere at noen av oss ønsker å bedrive sportsfiske. For at dette ikke skal ramme den typiske "feriefiskeren" kan man gjøre unntakt for fiske med stang i for eksempel juli måned, den måneden kan man fiske uten å ha tatt sitt sportsfiskebevis.

Reglene er ikke like for alle, de er rett og slett urettferdige. I dag kan man søke om unntak fra alt for mye av lover og forskrifter hvis man er yrkesfisker. Også fredningen av torsk i gytefelt (den som rammer i perioden 01.01-30.04). Dette er en fullstendig feilslått ide om at kaisalg av lokal fisk er viktig kultur. I realiteten sender man et budskap til alle om at fredningen ikke er så farlig. Det signalet er livsfarlig for fisken, særlig i tett befolkede områder ala Indre Oslofjord. Dette er feil samfunnsøkonomisk, det er feil forvaltningsmessig og det er feil fra et moralskt perspektiv. Tar vi sammenlikningen med å kjøre bil enda en gang, vil dette bli som å si at yrkessjåfører som pleier å kjøre med utslitte sommerdekk på vinterveier, må få fortsette med det fordi det er kultur for det. Enten har vi en fredning, eller så har vi det ikke - ferdig snakka.

Her er vi nå...

For å svare på mitt eget spørsmål:

Fredningen av torsk bør kun revurderes dersom man har forskningsbasert kunnskap til det, men MÅTEN dette gjennomføres på er pill råtten og MÅ endres dersom fredningen skal ha noe poeng. Nå fungerer det ikke i det hele tatt.

Så kunne vi fortsatt med å belyse de tullete konsekvensene av dagens fredningsregime, hvor skjevt det slår ut, hvor feil områdene ansett som gyteområder er, hvor mye belastning det gir på sjøørretstammene og hvor negativt det er for friluftsliv og rekruttering til sportsfiske. Men det får vi ta i neste runde, i første omgang må vi få gitt torsk (og andre arter) det vernet de virkelig trenger - i praksis og ikke bare på papiret.

Dette innlegget gjenspeiler min personlige mening, og kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen andre.