Daiwa Zillion SV TW - vi har testet et nytt råskinn

I fjor lot jeg meg imponere av Daiwa Tatula CT-R. Derfor falt det seg naturlig å takke ja da den norske Daiwa-importøren ville la meg teste Zillion. Vi befinner oss fortsatt i det øvre prissjiktet, der konkurransen mellom merkene er knallhard, og racet om å ha de kuleste nyhetene stadig tilspisser seg. Lite slår følelsen av å pakke opp noe fint for første gang. Hva skjuler seg så i denne råtassen? I artikkelen under finner du mine vurderinger og opplevelser av denne snella. Jeg har også laget en liten videopresentasjon, den finner du nederst.

Førsteinntrykket er alltid viktig.  Det første som slår meg er at Zillion ikke framstår som en veldig lett snelle. Med en oppgitt vekt på 195 gram plasserer den seg midt på treet vektmessig. Mye av dette skyldes at snella har aluminiumsstativ. Dette er et valg som gjøres bevisst; man velger stabilitet eller vekt. Et lettere stativ, for eksempel i kompositt, vil antagelig tåle mindre juling og vil sånn sett være mindre holdbart. Jeg har tilgode å ødelegge et komposittstativ, så jeg mener dette er en unødvendig bekymring. Uansett vil et aluminiumsstativ være svært stabilt, og sørge for å motvirke vridninger som gjør at komponentene flytter seg i forhold til hverandre ved belastning. Vekta gjør at snella passer godt på gjennomsnittlige jigg-stenger, men den blir litt baktung på de aller letteste. Jeg har prøvd den på en Tatulastang med kastevekt 7-28, og synes det balanserer fint.

Aluminiumsstativ

Når det kommer til teknisk oppbygning begynner vi med det jeg oppfatter som den mest spennende forskjellen på Tatula CT-R og Zillion, nemlig SV-spolen. Daiwa har tatt fram en grunn og svært lett spole. Det hevdes på nett at det går lite line på den, men 150m 0,15 braid gikk på uten at det ble fullt. Merk at Daiwa anbefaler at det nettopp ikke skal være helt fullt. Litt mindre line gir lavere vekt, og mindre påvirkning på spolen. 150m holder og slitasjen er minimal siden vi stort sett bruker fortom av fluorcarbon. Det er heller ikke feil å bytte line av og til. Fukt og sol forringer kvaliteten på liner over tid. Hensikten med spolen er å kunne kaste godt med baits med lav vekt uten fare for backlash. En lett spole har lettere for å følge på når man kaster, den stabiliserer seg lettere underveis i kastet slik at den slipper ut line i riktig hastighet, og den har heller ikke stor masse som roterer når baitet treffer vannflaten. Backlash oppstår som kjent når spolen roterer med høyere hastighet enn lina dras ut. Jeg mener SV-spolen gjør denne snella til en ulv i fårklær. Den kaster overraskende godt med lette baits, og minner mer om de aller minste mulitsnellene til lett fiske. Dette er en enorm fordel.

SV spole - lav vekt gir gode kasteegenskaper

Snella har 8 kulelagre. 4 av disse er rustfrie og skal tåle saltvann/brakkvann bedre. Merk; dette er ikke en snelle som egner seg spesielt godt i vårt norske skjærgårdsmiljø, men for eksempel i Østersjøen har denne en fordel så lenge man spyler den med ferskvann etter bruk. Å skulle si noe om kvalitet på kulelagre er vanskelig etter en kort testperiode, men så langt føles snella akkurat så smidig og myk som jeg forventer. Når det kommer til frikobling roterer spolen ekstra lett fordi den ikke har en aksling som går inn i drevpartiet.

En annen essensiell komponent, som bidrar til å gi gode kasteegenskaper, er TWS-lineføreren. T-Wing-System er en linefører som er formet som en T. Når man sveiver inn befinner lina seg i den nedre delen av T'en og legges pent på plass på spolen. Når man frikobler spolen vippes T-stykket fram slik at lina kan bevege seg mer fritt i den øvre delen. Ved å gi lina større plass i lineføreren vil den "flyte" bedre gjennom lineføreren og følge på med mindre friksjon. Jeg har tidligere latt meg imponere over TWS, og etterlyste den på Prorex-snellene i 2017. Det er gledelig å se at det er på plass til 2018-sesongen.

TWS fungerer enda bedre sammen med SV-spolen. Jeg har testet snella med både braid- og fluorcarbonliner. Daiwa hevder at lina skal flyte bedre gjennom den nye lineføreren. Braid er mykere enn fluorcarbon, og vil derfor lettere komme gjennom. Når jeg setter på en hel-line i fluorcarbon blir det tydelig hvor revolusjonerende denne løsningen faktisk er. Med den lette spolen og en fluorcarbonline er det optimale forhold for backlash dersom lina ikke kommer seg hurtig nok ut gjennom lineføreren. Jeg er overrasket over at jeg ikke kan merke noen forskjell når jeg bytter line. Godt jobbet, Daiwa!

TWS linefører i innsveivingsposisjon

TWS linefører i kasteposisjon

Zillion er, som sine søsken, også utstyrt med det etterhvert anerkjente "Ultimate Tournament Drag". Dette bremsesystemet er mykt, jevnt og lett å justere med Zaion stjernehjulet. Det nærmeste jeg har kommet å sette dette systemet på prøve er under landing av en del gjedder. Noterer meg også at det er veldig lett å justere bremsen under kjøring av fisk. Den 90mm lange sveivarmen har relativt store og myke gummiknotter, og armen er vinklet inn mot snella. Dette gir en kompakt følelse. Som sine søsken ligger Zillion veldig godt i hånda, med sine runde kanter.

Myke, runde kanter og kompakt utførelse.

90mm lang, bøyd sveivarm med myke gummiknotter

Det som stadig imponerer meg mest med Daiwas sneller er kastebremsen. Det begynte med Magforce, som ble etterfulgt av Magforce Z. Nå er etterfølgeren, Air Brake, på plass. Kastebremsen er fortsatt friksjonsfri. Hovedspolen har en liten aluminiumsspole som roterer i et trinnvis justerbart magnetfelt i gavlen. (Magforce) Spolen er fjærbelastet på hovedspolen, slik at bremsekraften kan variere gjennom kastet. (Magforce Z) Den kritiske startfasen når tommelen slipper spolen trenger mer bremsekraft enn når hastigheten har stabilisert seg. I tillegg har de derfor lansert Air Brake, med en spole som også kan rotere uavhengig av hovedspolen. Dette gjør at bremsespolen henger litt igjen akkurat idet man kaster, slik at noe av rotasjonen fanges opp på grunn av tregheten. Dette gir en mykere innledning av kastet.

Hemmeligheten bak gode kasteegenskaper...

Jeg har lånt bort denne komboen til noen som aldri har kastet med en liten lavprofil mulitplikator før. De har kastet lette jigger, tyngre jigger, cranks/wobblere og poppere. De har ikke opplevd en eneste backlash. Det sier det meste om hvor utrolig stabilt dette systemet er.
Jeg har nå lagt meg til den uvanen det er å ikke legge på tommelen idet jiggen treffer vannet. På Zillion spiller det ingen rolle. På mange andre sneller får jeg noen runder med line som vokser ut av snella før spolen stopper.

Utvendig justering av kastebremsen

Som nevnt innledningsvis sitter snella på en Daiwa Tatula 712MHB stang. Denne er en god representant for moderne fiskestenger. Lett og kvikk, med god følelse. Jeg tenkte på forhånd at 7-28 gram kanskje kunne bli stivt til abborfiske, men jeg liker måten stanga formidler småpirk og napp på. Daiwa har gjort mye med limblandingen og utformingen av karbonfibrene i stengene sine, blant annet med Prorex, og mye av det samme opplever jeg i Tatula. Jeg liker abborstenger med som har litt dypere aksjon og mer rygg, til forskjell fra tradisjonell myk topp-aksjon, så denne stanga passer meg godt. Til tross for at stanga er ganske rask er det ikke noe problem å kaste wobblere og poppere med den.

Daiwa Tatula stang.

Etter en vår og forsommer med Zillion må jeg konkludere med at jeg er fornøyd. Daiwa lever opp til ryktet sitt og leverer en snelle med supre egenskaper. Jeg har klippet sammen en liten film med videopresentasjon av snella, i tillegg til sesongens så langt største abbor...

•