Abbor-NM 2017

Konkurranser er morro! Uansett om man satser knallhardt, satser sånn passe eller bare tar det som en tur.

5 minutter før start.

I regi av Villmarksbutikken og Pikewallis Friluftsliv ble det trommet inn til uoffisielt Norgesmesterskap i abborfiske på Hurdalsjøen 09.09.17. Siden vi i Team Colibri både har satset litt ekstra på abborfiske i år, og dessuten har fisket en del i Hurdalsjøen i 2017, passet det oss midt i blinken. Vi stilte derfor mannsterke med fire mann i to båter. TC-1 var Dag (R) og Lars i Dags Pioner, mens TC-2 var Erik og "teamgjest" Anders i Eriks lille Alumarine.

Vi begynner med TC-2, Erik rapporterer.

Jeg kan oppsummere dagen i en setning. Abbor er morro, konkurranse er morro, regn er kjipt, Hurdalsjøen og jeg er ikke helt venner. 

Med 65 båter til start av drøye 70 påmeldte, til tross for varslet møkkavær med fallende lufttrykk, får vi også konkludere med at abborfiskere er en seig rase. Det var heldigvis lite vind, men kortere perioder med opphold ble avløst av yr og bøttregn. 

Jeg var tidlig ute slik jeg pleier til konkurranser. Mye av sjarmen for min del er å rusle rundt, kikke på båter og utstyr og prate med folk. Etter en del år i miljøet har man unektelig en del man gjerne slår av en prat med som man sjelden møter på andre arenaer. Sportsfiskere er trivelige folk!

Ikke bare fete sportsfiskebåter, de fleste stiller med helt vanlige båter.

Blikkboksen var nest minste.

Ett team prøvefisket til de omtrent ble dratt på land for skippermøte...

Siden Anders og jeg stilte i den lille jolla mi var selvfølgelig aksjonsradiusen vår ganske begrenset. Jeg hadde investert i en ny elmotor for konkurransen, en Motorguide R3. 12V og 36 pund fungerer fint på min Alumarine 10, med to mann og masse utstyr ble toppfarten 2,8 knop og laveste fart 0,9 knop. Kanskje ikke en enorm endring fra den gamle motorens toppfart på 2,1 knop, men den nye motoren har merkbart bedre skyv gjennom bølger. Med den gamle stoppet jolla mer eller mindre opp i litt motsjø, mens den nye trykker oss fint igjennom. Det er tydelig at begrensningen i toppfart kommer av propellen, ikke motoren i seg selv. Et skifte til en annen propell vil sikkert øke toppfarten, men også laveste fart. Det siste ønsker jeg ikke siden det sikkert blir litt slowtrolling med gummi fra Blikkboksen etterhvert.

På grunn av farkosten vår hang vi i bakerste rekke når starten gikk 10.00. Det koker litt ekstra rundt start, alle er fulle av forventninger og vil få en god start så de kommer til "sin" plass først. Reglene hadde fornuftig nok en bestemmelse om minimumsavstand på 40 meter mellom fiskende båter, og da er det en fordel å komme først frem. Et hagleskudd markerte starten, og så var vi i gang.

Anders og jeg surret rolig rundt odden og noen hundre meter sørover, hvor vi hadde blinket ut vårt startsted. Pussig nok var vi tilnærmet alene der, de som hadde dratt samme vei la seg lengre ut. Vi så lite fisk på skjermene, noe som skulle prege dagen, men la oss til for å denge.

I løpet av den første timen fikk Anders en grei gjedde i 3-kilosklassen. Artig på abborgreiene, og usedvanlig rund i magen til å være fra Hurdalsjøen.

Fanget!

Anders med velfødd Hurdalsgjedde

Men dessverre feil art. Kun abbor over 30 cm var tellende i seniorklassen i konkurransen. De neste timene surret vi rundt fra startstedet, opp til en kilometer nordover og så en kilometer sørover. Mellom gjedda og frem til 15.30 hadde vi ikke så mye som ett napp. Mot slutten kjørte vi sør for campingen igjen, og la oss til utenfor den første odden der det ligger en flytebrygge.

Det var selvfølgelig her vi for første gang i dag fikk kontakt med abbor.

Close, but no cigar

Jeg fikk ganske raskt en abbor på 28 cm på en Relax med ti grams skalle, og var borti fisk på to kast etterpå.

Så gikk signalet for konkurranseslutt, og det var på tide å tusle litt slukøret, kalde og kliss våte, tilbake til startstedet.

Vi fortsetter med TC-1, Dag og Lars rapporterer.

Etter å ha brukt en del tid i sjøen i 2017 var det én ting som stod klart for oss; dette kom ikke til å bli enkelt. I tillegg til at vi manglet konkurranseerfaring er Hurdalsjøen en veldig vanskelig sjø å knekke. Finner man stimene med agnfisk har man gode sjanser, men dem er det ganske langt mellom. Som Erik skriver ovenfor er ikke dette en sjø der man ser mye fisk på ekkoloddet.

Vi har derfor valgt å legge en del tid i å logge interessante steder, og finne steder som stort sett holder fisk. Strategien før konkurransen var å holde oss til de plassene vi kjente, og prøve å unngå freestyling.

I det starten gikk var det helt tydelig at de aller fleste båtene ville dra sørover. Vi ombestemte oss i siste liten og valgte å reise nordover. Fordelen med å ha litt erfaring fra arenaen er nettopp det at vi har noen plasser i bakhånd dersom det trengs. Å reise nordover skulle vise seg å være lurt. Etter bare noen minutter fikk Lars det som skulle vise seg å være konkurransens nest største fisk, jevnstor med den som ble kåret til største fisk om man følger premissene for konkurransen. Fisken med hullete kjeft, arr og sammenvokste finner var opplagt en svært gammel fisk. Man blir alltid andektig når fisker på denne størrelsen stikker innom. Det hører med til historien at fisken spyttet jiggen som utløste en tirade av banneord fra fiskeren, for så å ta jiggen igjen etter en runde med sveiva.

En magisk konkurransefisk som toucher innpå 45 cm og godkjent av juryen

En erfaring vi har gjort oss under vårt fiske i sjøen i år er at man stort sett ikke treffer på mange fisker på samme sted. Etter fisken på 44 centimeter fremsto sjøen igjen som en våt ørken. Vi fortsatte sørover, og brukte elmotoren til å flytte oss framover langs land, og ankret opp på kjente plasser. Hvor mange kast vi hadde i løpet av dagen aner vi ikke, men når to karer denger nesten sammenhengende i seks timer blir det et stort antall. På dager som dette blir det krevende å holde konsentrasjonen. Vi var heldige og hadde jevnlig kontakt med fisk, og dette hjalp til å holde trua oppe. Med en så stor startfisk er det bare å fortsette. Lars fikk etterhvert opp en fisk på 35cm i det vi nærmet oss dagens eneste sikre plass!

Første fisk fra godplassen

Reglene sier at det laget med de fem lengste fiskene over 30cm vinner, fiskene måles i hele centimeter fra ytterst på halefinnen. Videre skulle man trekke fiskene ned til nærmeste hele. Fisk under 30cm er uinteressant. Vi klarte til slutt å få tre fisker, av totalt åtte, godkjent over 30cm. Dette holdt til en 6.plass for vår del. Av de fem minste var tre over 28cm. Det føles litt surt å vite at med én cm ekstra lengde på to fisker ville vi ligget an til en 3.plass. Det er også hele sjarmen med konkurranser. Små marginer gir spenning og engasjement.

hektiske sluttminutter så denne fisken på 30cm pluss en på 31cm. En av disse forsvant hos sekretariatet, men plassering ville blitt uendret

Etter vår første konkurranse sitter vi igjen med en del erfaring, og mange tanker om hvordan vi skal gjøre det ved neste anledning.

Resultater abbor-NM 2017

Vinner junior: Lukas Oterholm 27 cm

Lukas ruler!

Størst abbor: Rofl Magnus Grenberg 44 cm (Lars ble slått hårfint)

Rapala gikk ikke på ratata....

Lag topp 10:

Seierspallen.

1. Explore Finnskogen
2. Team FastFisk
3. G&T Team
4. Cips Team
5. Team BØRRE
6. Team Colibri 2
7. Minken
8. Sea Passion
9. Team Pikewallis
10. King Team 

Oppsummert må vi understreke at været til tross, så var dette et særdeles bra arrangement. God planlagt, vel tilrettelagt, proft gjennomført og en rollemodell for hvordan en slik konkurranse skal være. Liker du å fiske abbor, men ikke var med, ja da gikk du virkelig glipp av noe her. Vi krysser fingre og fiskestenger for at Villmarksbutikken & Co gjentar suksessen i 2018.