Jeg møtte Sten Fjeldstad første gang under gjeddefisket i Nitelva i våres. Vi hadde en god prat, og siden har vi holdt kontakten. Omsider hadde vi funnet tid i kalenderen til en fisketur igjen, og planen var at jeg skulle få være med til et godt abborvann i Indre Østfold. Jeg jobber, som kjent, fortsatt med å bryte kilosgrensa på abbor.
For min del var dette en av de berømte dagene. Jeg blanka rett og slett. Alle som fisker en del vet at dette skjer fra tid til annen. Det er surt, men samtidig noe av sjarmen med denne hobbyen. Etter å ha følt at jeg har vært i flytsonen på abborfiske i hele sommer, gikk jeg nå på en skikkelig smell. Jeg hadde mange hugg, og flere fisker ble med nesten helt inn til båten før de slapp. Ikke engang en snipe ville bli med inn. Det ville seg bare ikke for min del. Det gjør ikke situasjonen noe bedre å se at den andre håver inn fisk etter fisk. Et lite lyspunkt var at det stort sett var gjedder...
Jeg våknet til knallvær og praktisk talt ingen vind. Alt lå til rette for en super fiskedag. YR hadde lovet sol og 3 m/s fra nord-øst. Vindretningen kunne nok med fordel ha vært sørlig, men med siste dagers høytrykk var trua på plass.
Da vi ankom vannet så vi at vinden nok var nærmere det dobbelte av først antatt, så lett abborfiske skulle vise seg å bli en utfordring.
Sten var først igang da vi ankom den første fiskeplassen. Allerede på det første kastet hadde han fast fisk. Vi var igang. Et lite skår i gleden var at det var feil art. Gjedde er som kjent en vanlig bifangst under abborfiske. Dette skulle vise seg å bli den store snipedagen. Hvor mange smågjedder som fikk se innsiden av båten har jeg faktisk ikke tall på. På enkelte plasser fikk jiggen nesten ikke lande på overflaten før en gjedde kastet seg over den. Vi måtte faktisk gå opp fra 0,40mm fluorcarbon fortom for å begrense antallet tapte jigger. Ved et par anledninger hadde vi kontakt med større gjedder også. Følelsen når man får noe i enden av den tynne lina, som beveger seg med seige og tunge bevegelser, er ganske rå. Ingen av disse ville imidlertid være med opp denne gangen. Det viser seg ofte at gjeddenes nærvær gjør at småabborene forsvinner, i frykt for å bli spist. Likevel hender det ofte at det står igjen større abborer som ikke er redd for gjeddene.
 |
| En av dagens gjedder... |
I løpet av dagen fikk Sten opp to abborer, hvorav den ene var en fin fisk. God og rund, og full av liv. Langt ifra kiloen, men på slike dager må man finne lyspunktene. Begge tok på plasser med tydelige steinpartier.
 |
| Liten abbor, nr 1... |
Jeg tror vinden må få en del av skylda for at vi ikke lyktes bedre denne gangen. I enkelte av vindbygene var den frontmonterte elmotoren oppe på trinn 10 av 10 for å holde båten på ankringspunktet. Det er første gang jeg har savnet den gamle dreggen til ankring på en fiskeplass.
 |
| Litt større abbor, nr 2... |
Sten omtales ofte som abborspesialist. At han lykkes bedre enn meg denne gangen handler nok først og fremst om erfaring. Jeg spør og graver, og setter enormt stor pris på å få være med flinke folk på tur. Jeg går i tenkeboksen, og satser på å komme sterkere tilbake når høstfisket begynner for alvor i september.
I tillegg til å fiske mye er Sten også konsulent for Savage Gear og Okuma i Norge. Det er alltid spennende å snakke med folk som har inngående kunnskap om fiskeutstyr, og ikke minst å få prøve noen nye greier. Denne gangen fikk jeg teste Okuma Helios Air multiplikator og Okuma Inspira ISX20W haspel. Begge er nye i år. Da jeg skrev artikkelen om Abu's Mgxtreme etterlyste jeg konkurrenter på det norske markedet. Helios Air er en god utfordrer. Som Abusnella er den også laget av magnesium og karbonfiber. Jeg håper å få til en mer utfyllende test av denne. Inspira haspelsnella imponerte meg veldig. Dette er en skikkelig god snelle til abborfisket. Selv i størrelse 20 (2000) virker den liten og lett. Disse snellene satt på tidligere omtalte Okuma One.rod. Dette er veldig lette stenger, som fort blir baktunge med for tunge sneller.
 |
| Fat Minnow T-tail & Cannibal Shad |
Jeg fikk også prøve noen nye shad'er fra Savage Gear. Cannibal Shad og Fat Minnow T-tail er to nye beter som kanskje blir å finne i Norge etterhvert. Cannibal Shad har en tail med veldig livlig bevegelse, mens Fat Minnow minner mer om en gjeddeshad, med rullende bevegelser i tillegg til paddletail. Etter Stens resultat å dømme fungerer disse godt. Jeg bør nok prøve dem igjen før jeg kan uttale meg ytterligere...
Kommentarer
Legg inn en kommentar