Gå til hovedinnhold

Høringsuttalelse ny Fiskeforskrift for Tyrifjorden

Fristen for svar på Fylkesmannens forslag til ny Fiskeforskrift i Tyrifjorden er 1. mars 2016. Her ser du mitt svar.

Jeg har skrevet en sak om dette før, i DETTE INNLEGGET kan du se Fylkesmannens forslag i sin helhet. Dette er en åpen høring, så hvem som helst kan sende svar på høringen. Det er altså ikke bare de som nevnes som mottager av forslaget som kan svare. Hvis DU vil bli hørt kan DU svare Fylkesmannen. Du kan svare per brev (anbefales) eller elektronisk per e-post. Under ser du mitt private svar på forslaget. Dette kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen foreningers syn, dette er min personlige oppfatning. Dersom DU vil sende DITT svar, så kan du gjerne kopiere mitt herfra, eller sende en mail til teamcolibrino@gmail.com så sender jeg deg teksten i et word-dokument så du kan redigere/ endre selv.

Enhver sportsfisker bør her være sitt ansvar bevisst, og sørge for at Fylkesmannen virkelig forstår at Tyrifjorden skal være en attraktiv arena for sportsfiske også i fremtiden. Det er ikke hva slags (sports)fiske man driver med som betyr noe for ørreten, det er antall døde villfisk som betyr noe.

Det er nå vi kan gjøre noe. Etter 1. mars er det for sent!



 

 

 
 
 
}
Fylkesmannen i Buskerud
Pb 1604, 3007 Drammen
 


Erik Grimsøen

Fjordveien 83c, 1363 Høvik
Telefon: 95150438

 

Vedr. Høring av forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Hole,

Lier, Modum og Ringerike

Viser til forslag av 17.11.15, Fylkesmannens referanse 2015/7040, arkivnr. 443.0

Det er svært positivt å se at Fylkesmannen i Buskerud er sitt ansvar bevisst og har utarbeidet et restriktivt forslag til forskrift for fiske i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Ønsket om bevaring av de unike storørretstammene i vassdraget, samt øvrige fiskearter deles av undertegnede. Jeg tillater meg å komme med følgende innspill til ny forskrift:

Side 2, «§1. Redskap».

Fylkesmannen foreslår forbud mot bruk av planerboard (utriggere er noe helt annet og benyttes ikke ved sportsfiske i Norge) og dyprigger. Begrunnelsen er at redskapen er spesielt myntet på fangst av storørret og gjedde.
Undertegnede mener at et forbud mot planerboard vil fungere mot sin hensikt. Der det fiskes med planerboard kan det like gjerne fiskes med stangparavener, en redskap som i mange tilfeller er MER effektivt enn planerboards siden disse gir redskapen en mer uregelmessig gange i vannet. Derimot er stangparavaner mye vanskeligere å se for øvrige som benytter Tyrifjorden siden de er mindre og ikke har flagg. Konsekvensen av et forbud mot planerboards er med andre ord uten betydning for storørret og gjedde, men vil gi økt konfliktnivå mellom sportsfiskere og øvrig båttrafikk.

Forbudet mot dyprigger vil også virke mot sin hensikt. Hoveddelen av ørreten som tas ved trolling/ dorging i Tyrifjorden tas på dybder som gjør at man like gjerne kan benytte blyparavaner eller Dipsy Diver som dyprigg. Dyprigg er derimot den eneste praktisk gjennomførbare måten å dorge etter røye, et fiske som i mange år har vært populært på Randsfjorden og som de senere år også har blitt populært på Tyrifjorden. Ved å forby muligheten for å dorge etter røye, vil sportsfiskere benytte den samme tiden til å dorge etter ørret. Man bør heller benytte anledningen til å oppfordre til mer fiske etter røye, enn å ødelegge dette fisket.

 

Undertegnede mener videre at et forbud mot planerboard og dyprigg vil føre til at trollingfiskere ikke lenger vil fiske på Tyrifjorden og hele engasjementet i trollinmiljøet vil falle bort. Uten engasjement vil lite bli gjort for å bevare den sårbare stammen. Trollingfiskere har vært viktige bidragsytere både økonomisk og gjennom dugnadsarbeid for å bevare og styrke storørret stammen i Tyrifjorden. Samtidig er det et faktum at det per i dag kun er via trollingmiljøet man har "øyne på fjorden", så lenge oppsyn kun kjøres i krepsesesongen og svært sjelden kontrollerer garn- eller sportsfiske. 

 

 

Side 3, «§2. Dorging».

Fylkesmannen foreslår å redusere maksimalt antall tillate stenger per båt fra fem til fire. Begrunnelsen er harmonisering av regelverket med Randsfjorden og Mjøsa.
Undertegnede har svært vondt for å forstå hvorfor man ønsker å «harmonisere regelverket» på dette punktet, samtidig som man ikke vil gjøre det med hensyn til planerboard og dyprigger. Det er også vanskelig å se at utfordringene for storørreten i Tyrifjorden er identisk med Randsfjorden og Mjøsa så det synes underlig å sammenlikne Tyrifjorden med disse. Dog antar undertegnede at Fylkesmannen har dokumentasjon på dette, og ikke minst kan dokumentere en sammenheng mellom antall stenger i bruk og antall død ørret, selv om dette ikke fremgår i Fylkesmannens forslag. Med den antagelsen støttes forslaget om reduksjon av antall stenger fra fem til fire.

Fylkesmannen foreslår forbud mot storruse i Tyrifjorden, men ikke i Steinsfjorden. Begrunnelsen er at storrusen fanger ørret og at ledegarnet hindrer ørretens vandring, samt at ledegarnet er til hinder for båttrafikk.

Undertegnede støtter forslaget om forbud mot storruse med ledegarn i Tyrifjorden. Samtidig er det et behov for desimering/ uttak av mort og sik, så kombinert med et fornuftig oppsyn av en slik ruse bør det være mulighet for å gi dispensasjon fra forbudet. Undertegnede ser ikke på dagens storruse som et problem, problemet er mangelen på oppsyn ved bruk av rusen. Problemene og uenigheten rundt dagens ruse hadde vært løst dersom oppsyn jevnlig hadde dokumentert at eventuell ørret i rusen ble sluppet ut. Et slikt oppsyn må nødvendigvis være uanmeldt og foregå fra en båt som ikke tilhører personen/ selskapet som drifter storrusen.

 

Side 3 «§3. Garn»

Fylkesmannen foreslår flere innskrenkninger i garnfiske. Begrunnelsen er hensynet til storørreten.
Undertegnede støtter alle innskrenkningene. Samtidig er det grunn til undring over at fredningstiden ved garnfiske er kortere enn fredningstiden for sportsfiske i elvene. Anser Fylkesmannen sportsfiske, som dessuten bedriver betydelig fang & slipp, som mer ødeleggende enn garnfiske? Undertegnede har ikke klart å finne noen form for dokumentasjon på dette, snarere tvert i mot.

Det er særdeles positivt at Fylkesmannen sikter på maksimal maskevidde på 39 mm, og at dette også skal gjelde Steinsfjorden hvor storgjeddebestanden er en skygge av seg selv. Forslag om maksimal høyde på bunn- og flytegarn støttes også, samt 50 meters avstand mellom garnlenkene. Men det mangler en bestemmelse om maksimal total garnlengde. Det virker underlig at en sportsfisker skal begrenses til fire stenger, mens en garnfisker kan benytte så mange garn han/ hun ønsker. Hva med en begrensing tilsvarende antall stenger, dvs fire garn per båt/ person?

Side 4, «Fisketid/ §4. Fredningssoner».

Undertegnede har ikke kompetanse til å vurdere forslaget om fisketid i Storelva/ Randselva / Sokna og Drammenselva. Derimot støttes uttalelsene til foreningene som styrer sportsfisket her fult ut. Som tidligere nevnt er det underlig at foreslått fisketid for sportsfiske er kortere enn for garnfiske.

Side 4, «§5. Minstemål».

Fylkesmannen foreslår at minstemål for ørret heves til 50 cm. Begrunnelsen er å spare ørret i en tidlig vekstfase og harmonisering med regelverket i Mjøsa.
Det virker underlig å ønske å harmonisere med et regelverk som skal under revisjon i nær fremtid, og som høyst sannsynlig vil bli endret nettopp fordi det ikke hensyntar storørretstammen i Hunderfossen i tilstrekkelig grad. Årsaken til minstemålet i Mjøsa henger sammen med sammensetningen av mange ulike ørretstammer, og dagens regelverk har et svært uheldig innslag på den kanskje mest bevaringsverdige av disse; hunderørreten. Undertegnede støtter Fylkesmannens ønske om å heve minstemålet, forutsatt at det også settes et maksmål (se under) bør minstemålet heves til 55 cm, ikke 50. Dersom det ikke innføres maksmål bør minstemålet settes så høyt at hoveddelen av ørret blir sluppet ut igjen, for eksempel 70 cm.

  

Øvrige betraktninger/ innspill.

-Maksmål
Undertegnede har svært vondt for å forstå mangelen på maksmål i Fylkesmannens forslag. Med maksmål menes en øvre grense for fisk som kan beholdes, et slags omvendt minstemål. Fisk over maksgrensen skal settes ut igjen død eller levende, i likhet med fisk under minstemål. All forskning undertegnede har lest på området viser at maksmål fungerer langt bedre enn øvrige innskrenkninger, og at det spesielt øker rekrutteringen i gytegropene. Yngelen til stor fisk har bedre overlevelse enn yngelen av mindre fisk, samtidig som maksmål «belønner» individer som vokser fort. Minstemål «belønner» individer som vokser sakte, med andre ord fører mangelen på maksmål til utvanning av begrepet «storørret» og vil på sikt gi mindre gjennomsnittsstørrelse på fisken. Et maksmål for ørret på 60 cm kombinert med et minstemål på 55 cm vil med andre ord være ideelt både for storørreten og utøvelsen av sportsfiske.

Samtidig vil det være naturlig å innføre maksmål på gjedde og abbor samt vurdere det for røye.

-Baglimit
Baglimit eller fangstmål sier noe om hvor mange fisk både sportsfiskere og andre kan ta opp innen en gitt tidsperiode. Med tanke på at målet med forskriften er å redusere uttaket av storørret, bør baglimit inn i forskriften. En naturlig baglimit er en (død) ørret per person per dag, uansett fjord eller elv. Dette er lett å kontrollere, og enkelt å forholde seg til.

-Merking av settefisk
Dette hører ikke inn under en Fiskeforskrift, men utsatt fisk må påbys merket på adekvat måte. Merkingen må gjøres på en måte som gjør at lekfolk kan skille settefisk og villfisk. Dette må gjøres både med tanke på fremtidig dokumentasjon av forholdet settefisk-villfisk i vassdraget, og på grunn av forslaget under:

-Fang og slipp av villfisk.
Et påbud om gjenutsetting av villfisk, uansett størrelse eller tid på året, er i undertegnedes øyne den beste måten å bevare viktig genmateriale i vassdraget.

Undertegnede står til Fylkesmannens disposisjon dersom det skulle være uklarheter eller punkter som må avklares i dette høringsinnspillet.

Med vennlig hilsen



Erik Grimsøen

Sportsfisker i Tyrifjorden

13.01.2015

Kommentarer

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of ...