Da jeg kom ned i båten, viste Eberspächeren -4 grader, og dagen måtte derfor starte med å skrape is av rutene, og tine låsen til luken på akterdekket. (Lenge leve termosen med varmt vann.)
 |
| Isdronning? |
Utover lå fjorden innbydende, litt grått vær men hva gjør vel det?
 |
| Morgenstemning |
På vei ut passerte jeg båten til Kjetil. Den så enda litt mer frossen ut enn min.
 |
| Varm meg! |
På vei ut oppdaterte jeg min Lowrance Sonarhub med oppdateringen jeg skrev om
HER. Jeg prøvde først å kjøre oppdateringen fra min HDS 8 Gen 1, det gikk av en eller annen grunn ikke, men lillebroren HDS 5 Gen 2 fikset biffen. Fremgangsmåten for å oppdatere Sonarhub fra en HDS med knapper kan du lese om
HER.
Siden begge matrosene hadde trukket seg etter at YR dro på med trusler om 8 m/sek, ble diskusjonen om hvor fisket skulle begynne kort. Jeg duret bort til der jeg traff på sild og jagende torsk forrige gang. Det var fortsatt en hel del sild der, men ikke de samme mengdene som forrige gang. Torsken som tegnet de fine strekene på tvers av ekkoloddskjermen i forrige runde, var tydeligvis blitt mette. Det var noen sporadiske torsk (antar jeg) som kom opp fra sildestimen for å se på jiggen min, men delvis ville de som tok ikke sitte, og delvis var det langt mindre fart i de nå.
På det første bildet under, er sildestimen så kompakt at ekkoloddet tror det er bunnen. Her er det egentlig 20-25 meter dypt.
.png) |
| Torsken kommer opp fra sildestimen, og går ned igjen, en ny kommer opp, og går ned igjen. |
På de to neste bildene henger ekkoloddet bedre med, og klarer å "slå igjennom" sildestimen.
.png) |
| Litt mindre kompakt sildestim |
.png) |
| Sild |
Med drøye mengder agnfisk, er det sjelden lurt å fiske midt i stimen. Bruk heller ekkoloddet og sørg for at jiggen danser rundt en meter eller så over agnfisken. Inne i sildekaoset drukner bare jiggen i naturlig vare, men holder du den rett over stimen blir den synlig for eventuelle rovfisk som jager i stimen. Taktikken fungerte den, det var flere torsk som tok turen opp for å kikke, og noen tok et jafs også, men ble altså ikke sittende. Med en jigg på 15 cm må torsken ha litt størrelse for å klare å bite nok over til å krokes, så jeg sorterer effektivt bort småtorsken.
Etter en snau time gikk jeg lei småtorsken, og tok turen bort til stredet mellom Grimsøya og Snarøya. Mest for å se hvordan det gikk med isløsningen innover i Høvik- og Sandvikaområdet, men også for å denge litt etter sjøørret. Isen ligger rett innenfor Grimsøya, så det ble med en kikk. Inne i sundet var vannet iskaldt, bare 1,9 grader, men gi det hele en uke eller to til så går nok isen her inne også.
 |
| Grimsøya til venstre, Snarøya til høyre |
De neste par timene spinnfisket jeg meg bortover i retning Lysaker. Det var plenty med andre sportsfiskere ute langs land. De fleste hadde et østeuropeisk drag, med den klassiske uniformen som består av slitne joggebukser, dunjakke, tykk strikkelue og bunnmeitestenger. Det var endel fisk i området også, både sild og noe jeg antar var torsk.
.png) |
| Torsk på jiggjakt |
Etterhvert begynte det å blåse opp, og jeg la kursen tvers over fjorden, for å komme i le av Nesoddtangen. Turen over var helt uproblematisk, men litt gynging hører med.
 |
| Litt ruskete |
Jeg la meg i le av Langøyene, og driftet langsmed vestsiden mens jeg spinnfisket. Ikke så mye som et napp å spore. Etter en times tid var behovet for frisk luft fylt, så jeg kjørte rolig tilbake til Killingen. Nå var bølgehøyden oppe rundt en meter, så vindusviskeren måtte pent gå hele veien tilbake på grunn av sjøsprøyt.
En ting jeg var nyskjerrig på i dag var oppdateringen til Sonarhub som jeg nevnte litt lengre opp. Oppdateringen gjør (blant annet) at man skal kunne bruke CHIRP på det tradisjonelle ekkoloddet, og DownScan samtidig, med begge giverne tilkoblet SonarHuben. Dette har ikke vært noe problem for meg, siden jeg har en StructureScan HD modul fra før, så akkurat den funksjonen testet jeg ikke. Men jeg testet hvordan det går å bruke StructureScan og CHIRP samtidig fra hver sin modul. Rent teknisk har dette alltid fungert, men med forstyrrelser på begge ekkoloddene. Forstyrrelsene på StructureScan ser ut til å være borte, men på det tradisjonelle ekkoloddet med CHIRP er det minst like ille som før.
Jeg prøvde først med støyfiltrene slått av. Det ga masse støy, så kraftig at det i praksis ikke er mulig å bruke A-scope.
.png) |
| Crosstalk fra StructureScan |
Jeg satte begge støyfiltrene til "Lav":
.png) |
| På med støyfilter |
Slik ser det ut med "Lav". Mye bedre, men det er fortsatt litt støy igjen.
.png) |
| "Lav" |
Jeg måtte helt opp på "Middels" før støyen forsvant helt. På skjermbildet under, er støyfilteret av lengst til venstre, lengst til høyre er det på "Middels":
.png) |
| Det hjalp. |
Det er med andre ord ikke helt uproblematisk å bruke høyfrekvent ekkolodd, og Medium CHIRP samtidig, til tross for at frekvensene er milevis fra hverandre. Jeg prøvde både 455 og 800 kHz på det skannende ekkoloddet, uten å se noen forskjell støymessig. Jeg er ikke veldig overrasket over dette, det sier egentlig bare noe om hvor følsomt CHIRP er, særlig i kombinasjon med en CHIRP-giver fra Airmar. Jeg fikk ikke testet hvordan støybildet er på andre frekvenser enn CHIRP, jeg er spent på hvordan det vil se ut med 105 kHz, ettersom det er den frekvensen som Airmar TM150M fungerer best med på virkelig grunt vann, og det er på grunt vann at særlig DownScan kan være nyttig.
Vel tilbake på brygga kjørte jeg en oppdatering på min Lowrance Link-8 VHF. Oppdateringen må til, for softwaren den kommer med har en bugg som gjør at den ikke tar posisjonsdata via NMEA2000. (Kun via NMEA0183) NMEA0183 har jeg som mål å holde meg unna, det skal ikke en dings inn i båten min med det nettverket. Fremgangsmåten for oppdatering er den samme som for SonarHuben, selv om VHFen oppdateres via NMEA-nettverket og SonarHuben via ethernet, så er menyvalgene de samme. Det eneste var at VHFen ikke kom opp som et alternativ for oppdatering, men jeg trykket "Menu" en gang til i oppdateringsbildet og valgte "vis alle" og kunne ta det derfra.
VHFen måtte restartes manuelt etter oppdateringen, men etter å ha slått den av og på en gang, fant jeg min Point-1 GPS-antenne i menyen på VHFen og vips så var alt på stell.
 |
| Endelig vet den hvor den er |
Hvis du skal gjenta det jeg har gjort med oppdateringen, så finner du den her:
Et stort pluss med at jeg nå har fått posisjonsdata inn på VHFen, er at den fungerer som en AIS-mottager. Den tar altså i mot informasjon fra fartøyer med en AIS-sender ombord, informasjon om fartøyets posisjon, kurs, fart, navn med mer. Denne informasjonen sendes så via NMEA2000-nettverket til kartplotterne mine, så fartøyene vises på kartet. Selv uten antennen tilkoblet er tydeligvis rekkevidden over 100 meter, for alarmen som varsler om at et fartøy er nær meg løste ut tvert på grunn av "Bellona" som ligger ca 100 meter bortenfor båten min.
Kult med AIS-mottager på VHF'en. :) Skulle gjerne hatt det på den håndholdte Simrad VHF'en. Noe den derimot har er GPS og NMEA0183. Er NMEA0183-nettverket knotete å koble til kartplotter?
SvarSlettJeg har brukt NMEA0183 i andre båter, og det fungerer etter hensikten. Det er bare jeg som har utviklet en allergi mot tynne kabler jeg knapt ser uten briller. :) VHFen er såpass billig, og montert så lite synlig fra utsiden av båten, at jeg lar den stå igjen. NMEA0183 på Lowrance ligger i strømkabelen, så det hadde bare vært å koble det opp og vært ferdig med det.
Slett