Da ble det endelig tid til en fisketur igjen. Isen gikk i kilen mellom Fornebulandet og Høvik for noen uker siden, så tiden var overmoden for å vifte litt med fluestangen igjen. Været var veldig bra, vekslende skydekke med en mild bris som kom og gikk litt. Vanntemperaturen i viken hvor vi startet var hele 9 grader, så her var det bare å komme i gang.
Jeg hadde med en #8 med sinktip og en #4 med flytesnøre på. Siden jeg aldri har fisket akkurat i denne kilen før, startet jeg bråkjekt med fireren, og det viste seg å være helt perfekt. Langgrunt og tilnærmet vindstille er perfekte forhold for lett utstyr og flytesnøre.
Ganske raskt så jeg det første vaket i viken hvor vi startet. Etter et par kast kjente jeg at det var noe som var borte og snuste på Mudleren min. (For anledningen satt godt inn med synkemiddel). Et par kast til, så var årets første sjøørret et faktum:
Den lille stakkaren fikk selvfølgelig friheten tilbake. (Husk minstemål på 35 cm på sjøørret, et minstemål som forøvrig er latterlig lavt. Fisk under 40 cm bør slippes ut igjen!) Stian hadde knapt nok kommet seg i vannet på dette tidspunktet, men når han hørte mitt "Øøøøy, fisk!" fikk han fart på seg. Etter et fluebytte og kassering av en hurtigsynkende polyleader (synkende fortom), fikk han også en tass:
Min "Bakgård".
Jeg hadde med en #8 med sinktip og en #4 med flytesnøre på. Siden jeg aldri har fisket akkurat i denne kilen før, startet jeg bråkjekt med fireren, og det viste seg å være helt perfekt. Langgrunt og tilnærmet vindstille er perfekte forhold for lett utstyr og flytesnøre.
Ganske raskt så jeg det første vaket i viken hvor vi startet. Etter et par kast kjente jeg at det var noe som var borte og snuste på Mudleren min. (For anledningen satt godt inn med synkemiddel). Et par kast til, så var årets første sjøørret et faktum:
Kanskje ikke så stor, men uansett kjærkommen på årest første tur.
Den lille stakkaren fikk selvfølgelig friheten tilbake. (Husk minstemål på 35 cm på sjøørret, et minstemål som forøvrig er latterlig lavt. Fisk under 40 cm bør slippes ut igjen!) Stian hadde knapt nok kommet seg i vannet på dette tidspunktet, men når han hørte mitt "Øøøøy, fisk!" fikk han fart på seg. Etter et fluebytte og kassering av en hurtigsynkende polyleader (synkende fortom), fikk han også en tass:
Her må du nok zoome inn litt, men Stian har faktisk en sjøørret hengende i enden på snøret...
Jeg fikk en til i løpet av noen minutter, før vi beveget oss videre bortover i retning Veritas. Vi så en og annen fisk den veien også, men fikk ikke kontakt med noe annet enn barnefamilier på søndagstur.
Alt i alt en meget bra sesongstart, selv om størrelsen på fisken ikke bidro til overskrifter i lokalavisen...
Så en liten formaning: Nå på våren er det ikke uvanlig å komme borti "støinger", altså fisk som nettopp har sluppet seg ut i fjorden fra -elva eller gytebekken. Disse har svært liten matverdi, og er lette å kjenne igjen på at de er tynne og gjerne også noe farget. Gjør bestanden i Oslofjorden en tjeneste og slipp disse pent ut igjen. (Vær så snill.)
Kommentarer
Legg inn en kommentar