Om å brolegge med gode intensjoner...

Oslofjorden er ødelagt. Vi mennesker har ødelagt den, og en skulle tro at vi gjorde det vi kunne for å bøte på egne synder?

7. november 2023 kom siste utgave av "Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden", en statusrapport for Oslofjorden og arbeidet (eller mangel på arbeid) som gjøres for å bedre tilstanden for dette området. 

Rapporten som knuser håpet om en levende Oslofjord med det første.

Man aner hvor landet ligger allerede på første side i rapporten:

"Selve gjennomføringen av tiltakene går imidlertid for sent i hht. regjeringens ambisjon. Det er også slik at flere av tiltakene ikke vil være gjennomført i løpet av planens tidsramme, særlig innen avløpsområdet. Av den grunn vil heller ikke målene om en ren og rik fjord nås innen planperiodens utløp i 2026." 

Men det blir verre, spesielt for oss sportsfiskere. Bomben for oss sportsfiskere ligger på side 5:

"For å reversere dagens ubalanse i fjorden, er det viktig å gjennomføre samtidige og effektive tiltak. Dette innebærer: 

• Rovfiskbestandene (toppredator som torskefisk) må gjenoppbygges ved at store områder holdes fri for fiske..."

Dette ligger som en sterk motsetning til ett av planens mål:

"....et aktivt friluftsliv skal bli fremmet...."

Strandkrabber er snart det eneste du får i Oslofjorden.

I kjent stil klarer ikke offentlig forvaltning å skille snørr og bart, skjønt det kan hende at dette mest handler om "vondt i viljen". Sportsfiske (fiske med stang eller håndsnøre), fritidsfiske med mengdefangende redskap og næringsfiske dras over en kam. Fra et forvaltningsmessig standpunkt er det naturligvis en enkel måte å gjøre det på. For fisken spiller det ingen rolle om den dør fordi den nappet på sportsfiskerens krok, gikk i fritidsfiskerens teine eller havnet i næringsfiskerens trål. En død torsk, er en død torsk for mye uansett hvordan den døde. Rapportens 3.4.3 er skremmende lesning, og viser at våre bekymringer rundt at dispensasjonene som gis til næringsfiskere muligens har vært enda større enn antatt. De ser også ut til å ha fått med seg vårt poeng om at det dessverre utøves et betydelig sportsfiske, og fritidsfiske med mengdefangende redskap, som i praksis tar opp mye torsk. (Dette har vi dokumentert i flere artikler på bloggen, blant annet i DENNE artikkelen.) 

"Det er gitt en rekke dispensasjoner til yrkesfiskere mot forbudet om å fange torsk fra 2019, som er uheldig med hensyn på å gjenopprette torskestammen. Kontroll og oppsyn av torskeforbudet overfor fritidsfiskere har også klare utfordringer, siden det fortsatt er lov å fiske, men hvis man får en torsk så skal den slippes ut igjen." 

Sitatet ovenfor er riktignok fra sekretariatet, ikke fra en faginstans. Men det er NØYAKTIG det vi har hevdet siden vi skrev vår første artikkel om fredningen av torsk i 2020. Dagens fredning er en god tanke, men i praksis har den bare en brøkdel av den effekten den kunne hatt. I praksis får nær sagt enhver næringsfisker som ønsker å fiske torsk lov til det, og selv om Fiskeridirektoratet har gjennomført noen få kontroller i området så er det i praksis så liten sannsynlighet for å møte på noen form for oppsyn at det i realiteten er fritt fiske uansett hvem som fisker eller hva man fisker med. Informasjonen gitt til brukerne av Oslofjorden har vært elendig, og en betydelig andel av brukerne med fremmedspråklig bakgrunn har ingen anelse om regelverket. Etterlevelse av fredningen av torsk har blitt noe for de spesielt interesserte, de som gidder å Google og lete opp informasjonen på egenhånd. Det kan vi trygt si at er en katastrofe for torsken. Summen av dette er et vern av torsk som kun finnes på papiret, ikke i praksis.

Til tross for flere alarmerende rapporter om effekten av bunntråling de siste årene, peker rapporten også på det enkle men bedrøvelige faktum at det har skjedd svært lite (side 21):

"Når det gjelder tiltak om å vurdere nærmere regulering av trålaktiviteten i Oslofjorden (tiltak T21) bemerker sekretariatet at selve vurderingen i praksis ikke er utført i løpet av inneværende rapporteringsperiode." 

Kort oppsummert så er rapporten omtrent så knusende en offentlig rapport kan bli. De tiltakene som er viktigst, reduksjon av tilførsel av næring og reduksjon av overfiske, har knapt nok startet opp tre år etter prosjektets start, og i den grad man har startet så er effekten av det man har gjort farlig nære 0. Intensjonen har vært god, praktisk gjennomføring har vært fraværende eller elendig. Det som er kjedelig for oss sportsfiskere, men kanskje bra for torsken, er konsekvensen av denne kritikken. 

Vi går mot absolutt fiskeforbud i store områder i Oslofjorden. Det er kanskje like greit?

Det ER mulig å fiske andre arter enn torsk i Oslofjorden.