Eriks fiske - uke 17-20 2022

Ahhh, mai. Du kan virkelig kjenne at våren har fått opp farten nå, og både fisk og folk våkner til liv for alvor. 

Jeg våkner til liv jeg også, så da går turrapportene over fra månedlig til mer ukentlig basis. Som du kunne lese om i rapporten for april, som du finner HER, var ikke sjøørreten villig til å spille på lag med oss den måneden. Det snudde seg allerede første dag i mai, hvor vi brukte arbeidernes dag på en dorgetur i indre Oslofjord med utgangspunkt fra Malmøya. 

De siste par årene har vi hatt mange slike turer rundt her med jolla, og begynner nå å bli såpass godt kjent at vi har noen skikkelige "hot spots" for sjøørret nå som vannet har blitt såpass varmt at de søker ut fra de typisk brakkvannsområdene de gjerne søker til når vannet er iskaldt.

Rigging av utstyr på vei ut.

På sydspissen av Malmøykalven er det en spennende grunne tett ved fjellet hvor det ofte står byttefisk. Her kom dagens første hugg hos Vera, basert på "sprellingen" var det sannsynligvis en makrell. Fasit får vi aldri, for fisken slapp etter noen sekunder. 

Så fulgte det mange timer med ganske så resultatløs dorging, i knallfint vårvær med sol og tilnærmet havblikk. Slike forhold er deilig for fiskeren, men sjelden de beste med tanke på fangststatistikk. Vi klager ikke dog. Å måtte legge flere lag med faktor 50 den første helgen i mai er strengt tatt et luksusproblem, og siden ekkoloddet viste 11,5-13 grader i overflaten visste vi at oddsen vår ville bedres betydelig utover mot sen ettermiddag, eller om det skulle komme en bris. Kartnerden på bakre tofte var uansett fornøyd med å få kartlagt områder som ellers er sperret med badebøyer senere i sesongen, og matrosen i front nøt solen i campingstolen sin. At kartnerdens glede strengt tatt er en straffbar handling som kan gi ett år i fengsel, plager han svært lite. Et snev av sivil ulydighet mot idiotisk regelverk der med andre ord.

Timene gikk, og så ble det både sen ettermiddag og solgangsbris på kjøpet. Vi timet det med en runde over en av plassene som har levert sjøørret før, og dermed endte Vera med en fin sjøørret på 43 centimeter inn i Havfiskern.

Fin sjøørret i indre Oslofjord.

For de som vil kopiere oss var ørretens siste måltid en Møresilda, og stedet var vestsiden av Malmøya (på et sted der man knapt kommer til fra land). Siden fisken både var i fin form, var dypt kroket og vi ikke hadde spist sjøøret på lang tid, endte den sine dager som helstekt i ovnen. 

Stort mer kortreist og miljøvennlig enn dette blir det ikke, godt er det også!

Helgen etter lå fokus andre steder enn på sportsfiske, men så ble fiskefeberen for sterk igjen. Det er noen år siden jeg drev aktivt med meite etter karpefisk, nærmere bestemt 20-25 år, men interessen har gradvis krøpet tilbake. Gjengangerne blant våre lesere husker kanskje at jeg endelig perset på karruss i fjor sommer, 20 år etter forrige satsning på den arten? Det kan du lese om HER. For den første meite-turen i ferskvann i 2022 var det ikke karruss som var målet, men vederbuk.

The river runs through it.

Vi startet dagen en bra bit opp i Nitelva. Vannstanden var lav, men ikke katastrofalt lav, og plassen var en kjent "godplass" så håpet var til stede. Men etter noen timers resultatløst fiske med bare et par ørsmå napp, pakket vi sammen og dro ned i Lillestrøm-området.

Ved bunnmeite etter vederbuk bruker jeg typisk et grunnfor som jeg blander inn litt (oppskårne) maisbiter i, og så er krokagnet en kombinasjon av mais og mark.

Dagens meny.

Såpass tidlig på året er det viktig at maisen kuttes opp, siden hele maiskorn er tungt fordøyelig for fiskene som i praksis har et kjøleskap rundt fordøyelsessystemet sitt. Hvis fisken forspiser seg på hele maiskorn i kaldt vann, kan de rett og slett dø av råtnende mais i magen før de rekker å fordøye det de har spist. Samtidig er ikke appetitten helt på topp i kaldt vann, så det skal fores sparsommelig. Et par forkuler hver 3. (ish) time er mer enn nok.

Lengre ned ble det mer action på vår bunn-takler.

Klar for bunnmeite.

Vi fisket med to stenger hver, en rigget med glidende takkel og en med fast (men lett) søkke. Da legger vi typisk de med glidende oppsett i ytterkant av foret (der det er mest drag i vannet) mens de lettere havner midt i godsakene. Det blåste dessverre ganske kraftig der vi satt, noe som gjorde det vanskelig å detektere napp, men det nappet jevnt og trutt. Dessverre kom nappene fra helt feil art....

Host, hark, hork.

Om ikke annet fikk Vera en for henne ny art. Hork (Gymnocephalus cernuus) er den minst kjente av de tre artene i abbor-familien vi har i ferskvann i Norge. Siden fisken på bildet er ganske nære maks størrelse så er det kanskje ikke så rart at arten ikke har nådd stjernestatus blant sportsfiskere. Men hork på 12 centimeter er uansett ikke feil, og Vera fikk arten inn på artsfiske.com. (Hvor hun nå har flere registrerte arter enn meg, noe som er litt småsurt....)

Jeg fikk hork jeg også, men mindre enn Veras.

Hork.

Det ble med disse lett irriterende agntyvene. Vederbukene vi egentlig var ute etter glimret med sitt fravær. Kan det hende at vi var litt tidlig ute? Vi får gjøre et nytt forsøk om noen uker.

Allerede dagen etter ble det ny fisketur, og siden vinden nå hadde løyet ble det jolletur i indre Oslofjord. Med Veras flotte sjøørret fra starten av mai friskt i minne, gikk vi på med pågangsmot og "trua". Sjøørret ble det da også, men størrelsen var kanskje ikke helt det vi hadde håpet på.

Kjapt bilde før gjenutsetting.

Heldigvis satt den lille tassen pent, og svømte raskt tilbake der den kom fra. Så får vi håpe på en gjenvisitt i båten vår om et år eller fire.

Ellers ble det med et napp eller to til, sannsynligvis horngjel. Vanntemperaturen hadde steget litt på de to ukene siden sist vi var i området, og lå nå rundt 13,5-14,5 grader. Jeg stusser dog litt på at vi ser lite byttefisk på ekkoloddet i år, vanligvis ville vi sett store stimer byttefisk (brisling?) nå, men vi ser kun noen få mindre forballer med stor avstand mellom de. 

Strandhogg for lunsj.

Så ble fisket avbrutt av en kontordag før det var 17. mai og ny fridag. Siden jeg hadde barnefri fikk bunad og pensko hvile i år, og vi la kursen mot vannet. Selvfølgelig med flagg:

17. mai og horngjel.

Med stigende vanntemperatur og lyse kvelder kommer horngjel (Belone Belone) og makrell (Scomber scombrus) inn til kysten vår. Med fangstdagbok som går nesten 30 år tilbake mener jeg at jeg har et visst grunnlag for å si at det typisk skjer fra 1. mai og utover, pluss minus noen uker basert på variasjoner i vårværet. Nå hadde vanntemperaturen kommet over 14 grader (den lå på 14,5 til 15,5 denne dagen) og da er det et spørsmål om tid for disse kule men også lett plagsomme fiskene dukker opp. Makrellen har vi foreløpig bare sett på ekkoloddet, de har stått 10-20 meter ned i vannet, men på denne turen rundt Sande ble det to horngjel.

Horngjel og IMA Komomo II.

Horngjel og IMA Komomo II.

I retroperspektiv burdre jeg dokumentert den ene skikkelig. Som du ser av bildene var den riktig kroket og siden jeg ikke har arten på artsfiske.com burde jeg benyttet anledningen nå, men det glemte jeg.

Det ble ett par napp til denne dagen, med mistanke om nyskjerrig mindre makrell som "syndere". Ellers forbausende lite fisk på en dag der forholdene eller så bra ut. Lunsjen var bra dog.

Er det 17. mai så....

Med vanntemperaturen på vei over på sommersiden av 15 grader er vårfisket straks endret til sommerfiske. Med det forsvinner også den fine tiden på fjorden, nå er det bare å stålsette seg for alle som ikke ser hvor de kjører, ikke kan eller bryr seg om diverse regler på sjøen, og generelt er mer idioter enn båtfolk. På tide å børste støvet av den "skikkelige" båten.