Påskefiske 2021

For noen forvirrede sjeler er definisjonen på påskekos å sitte timesvis i kø til fjellet, kline klister på skiene (som uansett glipper) og måke seg frem til hytta. Slik fungerer det ikke her...

Vi startet påsken pent med en barnevennlig meiteøkt i Hvervenbukta på skjærtorsdag. Tanken var å se om vi kunne lure en bedre sandflyndre eller skrubbe for å bedre plasseringen i konkurransen Havfiskern. Både barna, Vera og jeg fikk flyndrer der vi satt i solen.

Rene sommerfølelsen.

Etter hvert som timene gikk steg temperaturen, og det var bare å kaste jakker og tykke gensere. 

Dessverre var alt vi fikk i den størrelsen her.

Det ble både sandflyndre og skrubbe. Men de var så alt for små, og ble sluppet pent ut igjen. Ingen nye fisk inn i Havfiskern fra Vera eller min side, og med det regner jeg med at at det ikke blir noen nye arter inn der før turen til Lofoten i juni heller. Nå skjer det litt for mye spennende med andre arter fremover, og dermed flyttes nok fokus for vår del.

Litt for liten tass på vei tilbake.

Fredagen la Vera og jeg kursen mot hytta, og med i bagasjen var en eske med Mercury 1. Mate. Funksjonaliteten har jeg skrevet om før, trenger du en oppfriskning så finner du artikkelen HER. Det kommer en egen artikkel om montering og testing av det nye leketøyet snart, men fredagen gikk stort sett bort i å montere 1. Mate og ikke minst på å ta service på min Mercury 115 Pro XS.

Ny girolje på vei inn.

Og så montere propellen igjen.

Jeg har tidligere skrevet artikler om hvordan du skifter henholdsvis motor- og girolje på denne motoren. Klikk på de om du lurer på hvordan det gjøres. Dette er ting du lett kan gjøre selv, uten at det går ut over verken garantier eller reklamasjonsrett, du må bare gjøre det riktig.

Etter diverse båt-mekking på fredagen var fiskefeberen til å ta og føle på dagen etter. Vi la kursen ut til Jeløya og båtrampen ved Søløy Båthavn (KARTLINK). Vel fremme var rampen akkurat like fin som den pleier, men systemet for å åpne bommen var endret. Det koster nå 80,- per gang (dvs 160 for en fisketur der du både skal ut og opp) og du må ha appen GoMarina for å betale. 60% prisøkning fra forrige gang jeg brukte rampen, men den er bra og godt vedlikeholdt.

Uansett så kom vi oss på vannet, bare avbrutt av en mindre avkledningsmanøver da jeg mistet solbrillene i vannet og måtte strekke armen dypt nok til at jeg fikk deilig iskaldt vann opp til skulderen. Om ikke annet fikk jeg praktisk erfaring med hvorfor fisken kan være litt treg på denne tiden av året. 

Med brillene der de hører hjemme (på nesa) satte vi kursen inn gjennom sundet og bak Jeløya hvor vi tilbrakte dagen. Selv om det var tilnærmet blikk da vi satte ut, spådde YR tiltagende vind utover dagen så da var innsiden av Jeløya fint både med tanke på le fra vind, og med et håp om både litt brakkere og varmere vann enn på utsiden.

Undertegnede med nyvaskede solbriller.

Oppsummert så brakte dagen en liten torsk (selvfølgelig pent sluppet ut igjen) og et bomhugg fra antatt sjøørret. Vi kastet og dorget oss gjennom dagen, og selv om det fiskemessig ikke ble det helt store så bidro både niser, sel og ikke minst andre sjøørretfiskere til en begivenhetsrik dag. Det er litt surt å se at båten to kastelengder bortenfor drar to fine ørret mens man sliter selv, men i det minste fikk vi bekreftet at vi var på riktig sted. Niser er det lenge siden jeg har sett i Oslofjorden, men to kalver og et voksent dyr ga oss rene showet i båtens kjølevann en stund. Det var i det hele tatt utrolig godt å være på vannet igjen.

Neste dag sjøsatte vi på et for meg ukjent sted. I Rørvika ved Knarrebaugen (rett nord for Larkollen) er det en rampe, og den måtte testes. (KARTLINK)

Med den prisen bør rampa støpes lengre ut...

Båtrampe i Rørvika

I motsetning til rampen ved Søløy er denne rampen ikke støpt langt nok ut i vannet, så har du tyngre båt vil du ende på utsiden av rampa og få problemer med å komme over kanten for å komme opp igjen. Rampa koster 75,- per gang og så må du ut med 75,- til i parkering (på en gressplen), så her vet grunneier å ta seg betalt. 

Denne dagen hadde YR meldt om enda mer vind, men vi fikk noen fine timer før vinden tvang oss på land igjen. Vi fikk ikke så mye som et napp (sannsynligvis på grunn av 2-3 grader kaldere vann her) men området var fantastisk så hit må vi tilbake om noen uker etter at vannet har blitt litt varmere. 

Etter at vinden skremte oss på land satte vi ut ved hytta i Mosselva, og tok noen timer i elva/ isbadet der. 

Klare for sjøsetting i ferskvann.

Vi fikk ikke så mye som et napp de neste timene i elva, og med vanntemperatur mellom 2,9 og 3,5 grader er det forståelig. Men jeg fikk montert LiveSight-giveren på Z-Bait stativet mitt, og testet at alt fungerte som det skulle. Tanken er først og fremst å bruke LS til vertikalfiske, men siden Dag knuger på teamets Active Target testet jeg LiveSight også i Forward-modus, altså seende fremover, som hjelpemiddel ved spinnfiske.

Z-Bait stativ og Lowrance LiveSight.

Z-Bait med Lowrance LiveSight.

Mandagen dro vi opp i selve Vansjø. Vi prøvde å finne områder med varmere vann og mye byttefisk i håp om å sikre oss gjedder til Colibri Predator Cup. Byttefisk fant vi plenty av som du kan se på skjermbildene under. Her ser du 2D fra min Airmar TM185HW (plugget i den sorte porten på min HDS Live) til venstre i bildene, og LiveSight i Forward-modus (plugget i den blå porten på HDSen) til høyre.

Byttefisk både under båten, og mellom båten og fjellet.

Da jeg tok skjermbildet over ligger vi i kasteavstand til land, og giveren er rettet så den "ser" inn mot land. Slik ser det ut over vann:

Over vann.

Selv om LiveSight har dårligere oppløsning enn Active Target, er det helt uproblematisk å bruke den ved spinnfiske, for å se etter fisk og struktur rundt båten. Siden mitt Z-Bait stativ er roterbart kan jeg dreie giveren rundt og "søke" etter fisk/ struktur rundt båten, for å på den måten å vite nøyaktig hvor jeg skal kaste. Her ligger vi ved Abboren, en kjent halvøy i Vansjø, jeg "ser" her mot skjæret rett nord for Abboren:

Mindre fisk, men du ser at det blir dypere og så kommer et skjær.

 Noen steder var det så mye byttefisk at LiveSight bare blir "grøt", slik som her:

Store mengder byttefisk både på 2D og LS.

Mindre struktur utover her, men godt med byttefisk utenfor kanten vi ligger på:

Byttefisk utenfor kanten.

Som jeg har nevnt noen ganger før, er det min oppfatning at man skal tenke seg godt om når man velger mellom LiveSight og Active Target. De har noe av det samme bruksområdet, men forskjellen i oppløsning og konevinkel gir veldig forskjellig opplevelse av de i praksis ute på vannet. Vi kommer tilbake til akkurat det etter hvert som vi får litt mer tid med begge deler samtidig. Man kan bruke AT og LS samtidig i delt skjermbilde, og tanken er å gjøre akkurat det fremover for å vise forskjellene. Men foreløpig er dette det nærmeste vi kommer (fra vinterens isfiske):

LiveSight vs Active Target i down-modus.

Før jeg gir meg med elektronikk-nerdingen skal jeg kjapt nevne en funksjon som er ganske kjekk nå på våren, nemlig Heat Map. Dette overlegget på kartet viser deg temperaturen over slepesporet ditt, og gjør at du kan se om det for eksempel var litt varmere vann utenfor vik X enn vik Y.

Heat Map.

Bitevillige gjedder var det derimot dårligere med. Vera reddet dagen med denne tassen.

Første innmelding i CPC fra Vera.

Etter så mange timers fiske synes jeg vi hadde fortjent bedre uttelling enn en enkelt fisk inn i CPC, men slik er det i sportsfiske noen ganger. Jeg klarte i det minste å få skille selv med faktor 50, så jeg hadde i det minste noe å vise til etter fiske-påsken 2021....

Nå venter jeg på en innfellbar kontakt til min Motorguide Xi3 så ankeret mitt kan ta sommerferie og så skal det strekkes et par nye ethernetkabler i båten så jeg har operativ HDS Gen 3 foran og Elite FS bak. Ikke minst må jeg få lurt Dag til å låne bort Active Target til meg, så jeg kan få mer erfaring med den også.