Gå til hovedinnhold

En helg med isfiske i søtt og salt.

Undertegnede har vært flittig bruker av hæsjtaggen #møkkavinter, men sist helg var unntaket som bekrefter regelen. 

Lørdagen ble tilbrakt på et for meg ganske ukjent vann i Asker. Litt tilfeldig hadde jeg en tur til et vann i samme vassdrag sammen med ungene for et par år siden, og det endte med noen mort som jeg frøs ned. To år gammel agnfisk er kanskje ikke ideelt, men man tar hva man har når man får lyst til å utforske et nytt vann med ismeite.

Første hull i et "nytt" vann er spennende.

Før avreise hadde jeg som vanlig Googlet vannet i øst og vest, og funnet ut at i tillegg til mort så skulle det være suter, abbor, gjedde og noen få ørret i vannet. De to første er lite aktuelle for ismeite, men både gjedde og ørret kan finne på å falle for en fristende mort. Neste steg var å se på dybdekart, og det fant jeg på dybdekart.no.

Etter litt studier av dybdekartet endte vi på tre alternative steder å fiske. Sted en lå rett ved parkeringen, og med YR sin spådom om knallvær regnet jeg med at det området ville bli tett befolket. Sted to lå på motsatt side av vannet, og sted tre helt i nordenden. Vi endte på sted to, som ser slik ut på dybdekartet:

Stjerne markerer basscamp.

Tanken var å ha basecamp omtrent der stjernen er, og så meite langsmed kanten nord over og litt inn på det grunnere platået nord/nordvest. 

Vel fremme var isen stort sett perfekt skøyteis, og min antagelse om at det ville bli folksomt utenfor parkeringsplassen viste seg etter hvert å være korrekt.

Vel fremme ved (antatt) basecamp sjekkes HDSen for å se om vi har kommet dit vi ville.

Cirka 20 centimeter stålis i bunnen, og 20 centimeter med grå is på toppen var resultatet etter forrige ukes mildvær og påfølgende kulde. 

Let the lactic acid rain...

All snøen som kom for et par uker siden hadde smeltet ned og så frosset. 40 centimeter is er ingen spøk med det store borret vi bruker ved ismeite, men kvaliteten på isen var god så etter å ha produsert noen liter melkesyre kunne ismeitestengene settes. (Vannet vi fisker på dekkes av OFAs fiskekort, og er et såkalt "meitevann" der man kan fiske med inntil tre stenger per person.)

Vera setter ut ismeitestang.

Klappet og klart.

For å gjøre en lang dag på isen om til en kort oppsummering, dagens høydepunkt var pølsegrilling:

Pølsebål

Vi så riktignok noen få fisk på ekkoloddet der vi satt og meitet med myscha og maggot i basecamp, men ingen napp verken der eller på ismeitestengene. I retroperspektiv burde vi nok gått opp helt nord i vannet, mental notis om det er lagret sånn i tilfelle vi roter oss tilbake til dette vannet en dag. Men slik vinteren utspiller seg nå, er det nok andre steder vi heller drar i nær fremtid. Kuldeperioden vi har her på Østlandet fører til at man får fiskbar is på steder det ikke har vært is på flere år, og det må utnyttes mens muligheten er der.

Med lørdagen som "fiskelaus" var det en hel del forventninger til søndagen. Da var det Oslofjorden som var målet, nærmere bestemt Bunnefjorden. Lokasjonen ble valgt på bakgrunn av sikker is, samtidig som vi ønsket å fiske etter ikke-anadrome arter og derfor måtte til en lokasjon hvor dette er lov på denne tiden av året. (Les mer om fredning av torsk og vernesoner i DENNE artikkelen). Samtidig ville vi ha noen pelagiske ismeitestenger, og måtte derfor velge en lokasjon som ikke berøres av vernesonene rundt elvene i Oslofjorden (les den forskriften HER). Det er unektelig litt forskjellige regler man skal forholde seg til ved fiske i Oslofjorden, så man skal ha tungen rett i munnen (og lese seg opp) før man setter i gang.

Med valg av lokasjon på plass, ble ismeitestengene rigget om fra gjedde-takkel til fortom av 0,33mm fluorkarbon og en enkel liten treblekrok med ansjos fra den lokale Asia-butikken i Sandvika som agn. Så var det bare å fylle bilen med alt man trenger for en komfortabel dag på isen og komme seg av gårde.

Det er merkelig hvordan det alltid blir fult, uansett hvor stor bil jeg har.

På vei utover hang fjordtåken tung over hele området, det er åpent vann lengre ut og med 14 kuldegrader på morgenen tar det tid før solen rekker å bryte gjennom. Men når den kom gjennom ble det antydning til påskestemning selv om gradestokken holdt seg godt på den blå siden hele dagen.

Mål for basecamp.


Vel utpå var isen 20-22 centimeter med god stålis. Frem med ekkolodd for å sjekke at vi er der vi skal i forhold til planen, og så kan det fiskes. Vannkvaliteten kan best beskrives som "grums", ikke overraskende her, og du kan se dette som en lagdeling på ekkoloddet med tydelig lagdeling rundt 4-5 meter og så en ny litt mindre tydelig deling rundt 10 meter.

Små hvitting er det godt av i Bunnefjorden.

Vi kombinerte ismeite med ansjosen hengende 1 til 4 meter under isen, med bunnmeite ved basecamp og litt pelagisk balansepilk. Kamera ble flittig brukt, så med litt flaks kommer det en video om dette og ekkolodd ved slikt fiske litt senere. 

Makrell har en lei tendens til å bli spinnville når de nærmer seg hullet, og fosser rundt og rundt i ring mens fortommen slites mot iskanten. Da er det greit å ha noe å lede de inn i hullet med, i mitt tilfelle en gammel bilantenne med påmontert grov enkeltkrok der jeg har slipt ned mothaken. I praksis en liten klepp med bøyelig skaft. Den blir også flittig brukt ved annet ismeite, ikke minst ved gjeddefiske for å lede snuta på gjedda inn i hullet. Hva du enn gjør så må du ikke stikke hånden ned under isen når du har en vilter fisk der nede, kroker du deg selv med fisken på tvers under hullet har du et kjempeproblem. 

Ismeitestengene leverte både makrell og sei i løpet av dagen, her håndterer Vera en sei på mesterlig vis.


Når vi ismeiter pelagisk på fjordisen slik vi gjør her, er det vanlig at en av stengene leverer mye bedre enn resten. Denne dagen var intet unntak, en stang leverte alle run og all fisk, mens den andre stod helt urørt gjennom dagen. Hvorfor det blir slik er ikke lett å si, men det er tydelig at selv om fisken går pelagisk under isen, så er det noe som gjør at de ender opp på samme sted uansett. Det pelagiske fisket var desidert best på starten av dagen, den forventede huggperioden på sen ettermiddag uteble helt denne gangen.

I basecamp vekslet vi på å fiske pelagisk med balansepilk, og bunnært med agn. For begge typer fiske er ekkoloddet gull, "TV-spillfiske" er mye mer interessant enn blindfiske, selv om det også kan være frustrerende når du ser at fisken er der men ikke tar.

TV-spillfiske

Som du ser av bildet over bruker jeg en Lowrance HDS Live (9) som jeg har rigget portabelt på en kasse. I DENNE artikkelen kan du se hvordan jeg gjorde det. Jeg bruker denne riggen også i min lille jon-jolle og hvis jeg er på tur i leiebåt uten ekkolodd. HDSen flytter jeg mellom kassen og den "skikkelige" båten min etter behov, og til det er RAM-mount helt topp (om enn kostbart siden HDSen er såpass stor at jeg må ha D-størrelsen til RAM på den).  

Ikke overraskende var det bunnært fiske med agn som stod for antallet fisk i dag. Bunnært fikk vi bøttevis med hvitting, mens det pelagiske ga to makrell og en sei.

Godt grunnlag for fiskesuppe.

Tre skjermbilder fra min Lowrance HDS Live med PTI-WBL ekkoloddgiver. PTI-WBL er basert på HST-WSBL, Lowrance sin enkleste ekkoloddgiver, men fungerer nesten forbausende bra ned til rundt 40 meters dybde. 

Med ekkoloddet i manuell modus ved fiske høyt i vannsøylen.

Auto-modus og bunnært fiske.

Hele vannsøylen og innstillinger ved fiske tett på bunnen.


Utsikten i retning Oslo får avrunde rapporten, under slike forhold er det gull å komme seg ut!

Utsikt nordover.


Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend. The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP. HDS Gen 2 , true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4". HDS Gen 2 Touch , true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12". Elite HDI , "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7". Elite CHIRP , as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".   HDS Gen 2 Units from this series are seen while fishing

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?" Lowrance HDS Carbon Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models: What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI? What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3? This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water. Lowrance HDS Gen 3 HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alon

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter. Is there any real difference between them anymore? When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"? In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual diff

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer. Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det ford