Gå til hovedinnhold

En helg med isfiske i søtt og salt.

Undertegnede har vært flittig bruker av hæsjtaggen #møkkavinter, men sist helg var unntaket som bekrefter regelen. 

Lørdagen ble tilbrakt på et for meg ganske ukjent vann i Asker. Litt tilfeldig hadde jeg en tur til et vann i samme vassdrag sammen med ungene for et par år siden, og det endte med noen mort som jeg frøs ned. To år gammel agnfisk er kanskje ikke ideelt, men man tar hva man har når man får lyst til å utforske et nytt vann med ismeite.

Første hull i et "nytt" vann er spennende.

Før avreise hadde jeg som vanlig Googlet vannet i øst og vest, og funnet ut at i tillegg til mort så skulle det være suter, abbor, gjedde og noen få ørret i vannet. De to første er lite aktuelle for ismeite, men både gjedde og ørret kan finne på å falle for en fristende mort. Neste steg var å se på dybdekart, og det fant jeg på dybdekart.no.

Etter litt studier av dybdekartet endte vi på tre alternative steder å fiske. Sted en lå rett ved parkeringen, og med YR sin spådom om knallvær regnet jeg med at det området ville bli tett befolket. Sted to lå på motsatt side av vannet, og sted tre helt i nordenden. Vi endte på sted to, som ser slik ut på dybdekartet:

Stjerne markerer basscamp.

Tanken var å ha basecamp omtrent der stjernen er, og så meite langsmed kanten nord over og litt inn på det grunnere platået nord/nordvest. 

Vel fremme var isen stort sett perfekt skøyteis, og min antagelse om at det ville bli folksomt utenfor parkeringsplassen viste seg etter hvert å være korrekt.

Vel fremme ved (antatt) basecamp sjekkes HDSen for å se om vi har kommet dit vi ville.

Cirka 20 centimeter stålis i bunnen, og 20 centimeter med grå is på toppen var resultatet etter forrige ukes mildvær og påfølgende kulde. 

Let the lactic acid rain...

All snøen som kom for et par uker siden hadde smeltet ned og så frosset. 40 centimeter is er ingen spøk med det store borret vi bruker ved ismeite, men kvaliteten på isen var god så etter å ha produsert noen liter melkesyre kunne ismeitestengene settes. (Vannet vi fisker på dekkes av OFAs fiskekort, og er et såkalt "meitevann" der man kan fiske med inntil tre stenger per person.)

Vera setter ut ismeitestang.

Klappet og klart.

For å gjøre en lang dag på isen om til en kort oppsummering, dagens høydepunkt var pølsegrilling:

Pølsebål

Vi så riktignok noen få fisk på ekkoloddet der vi satt og meitet med myscha og maggot i basecamp, men ingen napp verken der eller på ismeitestengene. I retroperspektiv burde vi nok gått opp helt nord i vannet, mental notis om det er lagret sånn i tilfelle vi roter oss tilbake til dette vannet en dag. Men slik vinteren utspiller seg nå, er det nok andre steder vi heller drar i nær fremtid. Kuldeperioden vi har her på Østlandet fører til at man får fiskbar is på steder det ikke har vært is på flere år, og det må utnyttes mens muligheten er der.

Med lørdagen som "fiskelaus" var det en hel del forventninger til søndagen. Da var det Oslofjorden som var målet, nærmere bestemt Bunnefjorden. Lokasjonen ble valgt på bakgrunn av sikker is, samtidig som vi ønsket å fiske etter ikke-anadrome arter og derfor måtte til en lokasjon hvor dette er lov på denne tiden av året. (Les mer om fredning av torsk og vernesoner i DENNE artikkelen). Samtidig ville vi ha noen pelagiske ismeitestenger, og måtte derfor velge en lokasjon som ikke berøres av vernesonene rundt elvene i Oslofjorden (les den forskriften HER). Det er unektelig litt forskjellige regler man skal forholde seg til ved fiske i Oslofjorden, så man skal ha tungen rett i munnen (og lese seg opp) før man setter i gang.

Med valg av lokasjon på plass, ble ismeitestengene rigget om fra gjedde-takkel til fortom av 0,33mm fluorkarbon og en enkel liten treblekrok med ansjos fra den lokale Asia-butikken i Sandvika som agn. Så var det bare å fylle bilen med alt man trenger for en komfortabel dag på isen og komme seg av gårde.

Det er merkelig hvordan det alltid blir fult, uansett hvor stor bil jeg har.

På vei utover hang fjordtåken tung over hele området, det er åpent vann lengre ut og med 14 kuldegrader på morgenen tar det tid før solen rekker å bryte gjennom. Men når den kom gjennom ble det antydning til påskestemning selv om gradestokken holdt seg godt på den blå siden hele dagen.

Mål for basecamp.


Vel utpå var isen 20-22 centimeter med god stålis. Frem med ekkolodd for å sjekke at vi er der vi skal i forhold til planen, og så kan det fiskes. Vannkvaliteten kan best beskrives som "grums", ikke overraskende her, og du kan se dette som en lagdeling på ekkoloddet med tydelig lagdeling rundt 4-5 meter og så en ny litt mindre tydelig deling rundt 10 meter.

Små hvitting er det godt av i Bunnefjorden.

Vi kombinerte ismeite med ansjosen hengende 1 til 4 meter under isen, med bunnmeite ved basecamp og litt pelagisk balansepilk. Kamera ble flittig brukt, så med litt flaks kommer det en video om dette og ekkolodd ved slikt fiske litt senere. 

Makrell har en lei tendens til å bli spinnville når de nærmer seg hullet, og fosser rundt og rundt i ring mens fortommen slites mot iskanten. Da er det greit å ha noe å lede de inn i hullet med, i mitt tilfelle en gammel bilantenne med påmontert grov enkeltkrok der jeg har slipt ned mothaken. I praksis en liten klepp med bøyelig skaft. Den blir også flittig brukt ved annet ismeite, ikke minst ved gjeddefiske for å lede snuta på gjedda inn i hullet. Hva du enn gjør så må du ikke stikke hånden ned under isen når du har en vilter fisk der nede, kroker du deg selv med fisken på tvers under hullet har du et kjempeproblem. 

Ismeitestengene leverte både makrell og sei i løpet av dagen, her håndterer Vera en sei på mesterlig vis.


Når vi ismeiter pelagisk på fjordisen slik vi gjør her, er det vanlig at en av stengene leverer mye bedre enn resten. Denne dagen var intet unntak, en stang leverte alle run og all fisk, mens den andre stod helt urørt gjennom dagen. Hvorfor det blir slik er ikke lett å si, men det er tydelig at selv om fisken går pelagisk under isen, så er det noe som gjør at de ender opp på samme sted uansett. Det pelagiske fisket var desidert best på starten av dagen, den forventede huggperioden på sen ettermiddag uteble helt denne gangen.

I basecamp vekslet vi på å fiske pelagisk med balansepilk, og bunnært med agn. For begge typer fiske er ekkoloddet gull, "TV-spillfiske" er mye mer interessant enn blindfiske, selv om det også kan være frustrerende når du ser at fisken er der men ikke tar.

TV-spillfiske

Som du ser av bildet over bruker jeg en Lowrance HDS Live (9) som jeg har rigget portabelt på en kasse. I DENNE artikkelen kan du se hvordan jeg gjorde det. Jeg bruker denne riggen også i min lille jon-jolle og hvis jeg er på tur i leiebåt uten ekkolodd. HDSen flytter jeg mellom kassen og den "skikkelige" båten min etter behov, og til det er RAM-mount helt topp (om enn kostbart siden HDSen er såpass stor at jeg må ha D-størrelsen til RAM på den).  

Ikke overraskende var det bunnært fiske med agn som stod for antallet fisk i dag. Bunnært fikk vi bøttevis med hvitting, mens det pelagiske ga to makrell og en sei.

Godt grunnlag for fiskesuppe.

Tre skjermbilder fra min Lowrance HDS Live med PTI-WBL ekkoloddgiver. PTI-WBL er basert på HST-WSBL, Lowrance sin enkleste ekkoloddgiver, men fungerer nesten forbausende bra ned til rundt 40 meters dybde. 

Med ekkoloddet i manuell modus ved fiske høyt i vannsøylen.

Auto-modus og bunnært fiske.

Hele vannsøylen og innstillinger ved fiske tett på bunnen.


Utsikten i retning Oslo får avrunde rapporten, under slike forhold er det gull å komme seg ut!

Utsikt nordover.


Kommentarer

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?