Airmar TM185HW - kongen på haugen av ekkoloddgivere?

Det er godt å ha drømmer og mål, og enda bedre når man kan innfri noen av de. Airmars 1000W high-wide element har vært en aldri så liten drøm for meg i flere år. Etter å ha realisert drømmen to år tilbake er det på tide med et dypdykk i teori og praktisk erfaring.

Ekkoloddgiver, svinger, giver, receiver og "dingsen i vannet" - kjært barn har mange navn. Når folk snakker om ekkolodd snakker de ofte mest om den delen som står på dashen i båten, og sjeldnere om nettopp ekkoloddgiveren. Men ekkoloddgiveren er viktigere enn mange tror, og det er helt klart et poeng å velge riktig ekkoloddgiver for ens eget fiske.

Forskjell fysiske mål TM150M (venstre) og TM185HW (høyre).

Ekkoloddgiveren er både høyttaler (når lydsignalet sendes ned i vannet) og mikrofon (når ekkoet kommer tilbake). Begge disse funksjonene er målbare på litt forskjellige måter, og har betydning for hva som vises på ekkoloddskjermen din. Når signalet sendes ut er det viktig at det er sterkt nok til at ekkoet blir målbart, at båndbredde/ pulslengde er tilpasset det man ser etter så oppløsningen blir optimal, og at det spres nedover i vannet på en måte som gjør at vi i det hele tatt kan se det vi ønsker å se (konevinkel). Så ønsker vi at det keramiske elementet inne i ekkoloddgiveren raskt skal avslutte aktiviteten som høyttaler (minimal ringing, dvs vibrasjon i elementet etter at det egentlig er ferdig med å sende) så raskt som mulig slik at det kan lytte etter ekko.

Airmar trio; P66, TM150M og TM185HW.

I "lyttefasen" ønsker vi oss høy følsomhet, slik at selv svært svake ekko kan fanges opp. Men det er kritisk at overgangen til lyttefasen går fort, slik at ekkoloddgiveren skal rekke å fange opp ekko som er nære ekkoloddgiveren. Lyd beveger seg med cirka 1500 meter per sekund i vann, så denne overgangen må gå på brøkdelen av et sekund hvis du skal kunne se fisk rett under båten.

Betydelig forskjell i størrelse.

De siste årene har jeg brukt primært to ekkoloddgivere for det vanlige ekkoloddet (2D), nemlig Airmars P66 som jeg bruker for nøyaktig dybde når jeg logger eller når jeg leter etter bunnstruktur dypere enn downscan kan nå, og TM150M når jeg ser etter fisk mer fritt i vannsøylen. Typisk blir P66 brukt ved bunnært fiske på dypere vann, mens jeg bruker TM150M ved spinnfiske, trolling og vertikalfiske på grunnere vann slik som feks ved vertikalfiske etter røye eller gjørs. På mange måter er nyanskaffelsen TM185HW ganske lik TM150M hva gjelder bruksområde, bare bedre.

Konevinkler for Airmars vanligste chirp-givere

Som oversikten over antyder, er konevinkelen for TM150M og TM185HW ganske lik. Konevinkel er avgjørende for bruksområdet, og i min verden et mye viktigere parameter for hvilken bruk ekkoloddgiveren er egnet til enn både effekt og frekvens. (Se forøvrig DENNE artikkelen hvor jeg ser litt nærmere på forskjellen i konevinkel på Airmars chirp-givere.) TM165HW kom på markedet etter at jeg lagde denne oversikten, men er også svært lik med tanke på konevinkel med "fast" konevinkel på 30 grader, og 600W maks effekt. TM165HW har jeg dessverre ingen praktisk erfaring med.

På grunn av dette plasserer jeg også Lowrance (og Simrads) egen HST-WSBL inn i samme type bruk som både TM150M og TM185HW. Det høres kanskje rart ut å plassere HST-WSBL inn i "det gode selskap", men med 20 graders konevinkel ved den frekvensen som er mest egnet for det meste av det skandinaviske fisket (200 kHz) kan vi si at bruksområdet blir noenlunde likt, selv om hverken prislapp eller kvalitet er det. Heller ikke fysiske mål er videre sammenlikningsbare mellom HST-WSBL (til høyre i bildene under) og TM185HW (til venstre i bildene under).

Airmar TM185HW vs Lowrance HST-WSBL.

Airmar TM185HW vs Lowrance HST-WSBL.

Så hva er egentlig (antatt) bedre med TM185HW? Siden man får 12 HST-WSBL eller 2-3 TM150M for prisen av en TM185HW bør det være noe mer enn bare fysisk størrelse som er forskjellig?

Teorien.

Vi kan begynne med et fenomen som kalles "sidelobes". Sidelobes kan enklest forklares som en lekkasje av lyd utenfor den egentlige konevinkelen. 

Det er to problemer med sidelobes. Det første er at ekkoloddet gjør sine beregninger basert på konevinkel og ikke den ganske så uforutsigbare sidelobes-effekten, som igjen gir feil i bildet du får på ekkoloddet, kontra hva som egentlig befinner seg under båten. Dette slår klart mest ut øverst i vannsøylen, si ned til 20-30 meters dyp, siden effekten i sidelobes er liten og signalet derfor svekkes fort. Problem nummer to er rett og slett støy og grums på skjermen, fordi ekkoloddet forsøker å bruke informasjonen fra ekkoloddgiveren, til tross for at endel av den informasjonen er uforutsigbar. Både HST-WSBL og TM150M har mye sidelobes, mens TM185HW er bygget helt spesifikt for å minimere sidelobes. Resultatet er et bilde med mindre støy og grums, og ikke minst et bilde hvor det du ser av fisk virkelig kan antas å befinne seg innenfor konevinkelen. Under ser du Airmars eget skjema for hvordan konen endrer seg ved tre ulike frekvenser på TM185HW.

Stabil spredning av lyd gjennom hele chirp-spekteret - forutsigbar konevinkel og lite sidelobes.

Det er verdt å nevne at sidelobes faktisk har en positiv side også, så lenge man er klar over fenomenet. Den fordelen er særlig aktuell ved vertikalfiske der man aktivt kjører rundt og leter etter fisk med ekkoloddet. Sidelobes gjør at fisk med litt størrelse vises på skjermen med et forvarsel i ganske god tid før båten (ekkoloddgiveren) er over fisken. Dette forvarselet er rett og slett buen som begynner å tegnes opp veldig tidlig, og dermed gir vertikalfiskeren litt bedre tid til å stanse båten før han har passert fisken. Noe av den samme effekten kan man få med TM150M, siden også denne har endel sidelobes.

Det neste er en kombinasjon av frekvens og bredden på frekvensbåndet. TM185HW chirper seg gjennom fra 150 til 250 kHz i sitt sveip, mens TM150M går fra 95 til 155kHz og HST-WSBL går fra 160 til 240kHz (i high, HST-WSBL kan også chirpes i medium og går da i 60-100kHz). Oppløsningen med chirp er primært gitt av frekvensbåndets bredde, desto større desto bedre. TM185HW går gjennom 100 frekvenser, TM150M går gjennom 60 og HST-WSBL 80. TM185HW har med andre ord et bredt frekvensbånd, og kjører høye frekvenser i det frekvensbåndet. Det borger for svært god oppløsning.

TM185HW er unektelig en stor ekkoloddgiver rent fysisk, noe den må være for å avlede den høye effekten. Men en bieffekt av et stort keramisk element inne i giveren, er at det også er mulig å lage et svært følsomt element.

I likhet med alle chirp-givere fra Airmar har også TM185HW XID, som er en liten chip i giveren som sender informasjon til ekkoloddet om hvilken ekkoloddgiver du bruker. Her skal du med andre ord ikke velge riktig ekkoloddgiver i menyen i ekkoloddet (typisk: Innstillinger-Ekkolodd-Installasjon) for ekkoloddet skal velge selv. Dette bør du alltid dobbeltsjekke for hvis XID av en eller annen grunn ikke fungerer bør du ikke bruke giveren. XID forteller nemlig ikke bare ekkoloddet hvilken modell du har, den forteller også tekniske ting om giveren som antall elementer, frekvens, effekt, impedans og så videre.

Ekkoloddgivere med XID blir automatisk gjenkjent av ekkoloddet.

XID er bra greier.

Så over til den praktiske delen. Min TM185HW har nå være i bruk i nesten to sesonger. Av rent praktiske årsaker måtte jeg fjerne min TM150M for å få plass til TM185HW, så jeg har ikke gjort noen direkte sammenlikning. 

Bilder er som kjent verdt tusen ord, så her er en serie skjermbilder fra saltvann og ferskvann, dypt vann og grunt vann, fra ulike årstider. Skjermbildene er fra Lowrance HDS Live, HDS Gen 3 og delvis via Sonarhub-modul:

TM185HW og manuell modus med god oppløsning på pelagiske mål over dypt vann, også når krøkla står tett som hagl.

TM185HW i 200kHz og auto-modus - skiller godt på byttefisk og større fisk.

Stimer med byttefisk over ekstreme mengder plankton og kupert bunn.

En av TM185HW sine store styrker er hvor klare bildene blir. Dette er igjen en konsekvens av minimalt med sidelobes, det vil si tilnærmet ingen "lekkasje" av lyd utenfor konevinkelen. 

Se tekst i bildet.

Samme sjø på to tidspunkter i samme døgn, plankton som stiger.

Ingenting å si på målseparasjon i auto heller.

Større byttefisk i Haldenvassdraget.

10+ kilo gjedde (i et garn).

TM185HW på sitt beste med markedsledende separasjon og tilnærmet ingen sidelobes-effekt.

Auto og dypt vann med pelagisk byttefisk i Tyrifjorden. Merk hvor "rent" bildet er trass i dybden.

Jagende smålyr.

Pelagisk byttefisk og bunnær abbor i haldenvassdraget.

Alternativer?

Jeg har allerede nevnt TM150M og TM165HW. Av disse er 165HW nærmest, den er basert på mye av den samme teknologien som 185HW med tilnærmet fast konevinkel gjennom frekvenssveipet med sine 30 grader. Den har lavere maksimal effekt (600W) og samme hus som P66 som du ser bilde av lengre opp her. Fordelen med dette er både pris og montering, siden 165HW er mindre og lettere, er den enklere å plassere og ikke like avhengig gjennomgående bolter i akterspeilet for å holde den på plass i høye hastigheter. Merk at TM165HW ikke støttes av eldre Lowrance-modeller enn HDS Carbon, så sitter du for eksempel med HDS Gen 3 er ikke TM165HW et alternativ.

150M likner på 185HW med sin maksimale konevinkel på 26 grader, men har drastisk lavere effekt og variabel konevinkel fra 17 grader til 26 gjennom sitt frekvenssveip. 150M har heller ikke den spesielle konstruksjonen som 185HW og 165HW deler, der sidelobes-fenomenet tilnærmet fjernes helt, noe som medfører at 150M har merkbare sidelobes og derfor ikke kan produsere like klare skjermbilder. For Lowrance støttes TM150M fra HDS Gen 3 og nyere HDS-modeller, og av Elite Ti/ Ti2.

La oss ikke glemme OEM-ekkoloddgivere helt, med andre ord ekkoloddgivere fra de respektive ekkoloddmerkene. For Lowrance sin del er både HST-WSBL og 83/200-HDI gode budsjettalternativer som gjør mye av den samme jobben som TM185HW til en brøkdel av kostnaden. Selv den rimeligste (HST-WSBL) viser enhver fisk du trenger å se på 0-40 meters dybde, ofte dypere enn det også. TM185HW viser den samme fisken med et renere og mer lett-tolket bilde med mindre støy, men er det verdt en pris som er tett på 12 ganger høyere? For en nerd som meg selv er svaret ja, men om det er det for deg må du nesten ta stilling til selv. Du får neppe mer fisk i båten med TM185HW, du bare ser de bedre på ekkoloddet ditt.

Konklusjon:

Ja, Airmar TM185HW (og dens gjennomgående bror 175HW) er virkelig kongen på haugen av ekkoloddgivere for pelagisk trolling spesielt, og fiske på 0-100 meter generelt. Det er kun der man retter seg spesifikt inn mot bunn-nære arter og dermed trenger en smalere konevinkel TM185HW kommer til kort. På grunn av vekt og størrelse for denne ekkoloddgiveren,  bør man tenke nøye gjennom monteringen, og prisen gjør at man bør vurdere TM150M eller TM165HW opp mot eget behov. Bortsett fra det er TM185HW en soleklar vinner og en sikker kilde til særdeles gode bilder på alle kompatible ekkolodd. 

NB! Kraftige ekkoloddgivere må ikke tørrkjøres, og i særdeleshet ikke chirp-givere. Disse giverne vil gå varme og eldes drastisk eller ødelegges helt og holdent hvis du tørrkjører de.

Relatert:
Airmar TM150M - langtidstest av Airmars innstegsmodell for chirp.

Airmar TM165HW.
Oversikt over konevinkler på Airmars chirp-modeller.
Chirp - ditt neste ekkolodd?

Støy på ekkolodd.

Airmar TM185HW viser byttefisk og makrell i Oslofjorden.