Gå til hovedinnhold

Tyrifjorden 19.01.20 - med Garmin under trollingfiske


Det sutres mye over manglende skiføre på Østlandet, men for oss som trives best på åpent vann har denne vinteren vært helt topp. Denne søndagen benyttet jeg anledningen til å få testet Garmin til pelagisk trolling over dypt vann.

En ting som virkelig har imponert meg med demo-utstyret jeg har fått låne fra Garmin er 2D-ekkoloddet. Her skal vi se nærmere på det og svinge innom kartplotteren i samme slengen. Men først må båten på vannet:

Rampa på Storøen er knallfin.

Jeg satte ut på Storøen. Rampa hadde endel grus på seg, så har din bil ikke 4WD kan det vært lurt å ta med en feiekost hvis du vil bruke denne rampa nå. Det har heldigvis blitt en endring på betalingen for bruk av rampa, tidligere måtte du ha med kontanter men nå kan du bruke Vipps:

Nå med betaling via Vipps.
Til gjengjeld så det ut som muligheten for kontant betaling var borte, så nå er det Vipps, eller betaling innenfor de høyst begrensede åpningstidene i bua. (Ikke vinteråpent.)

Det er alltid litt spennende å starte opp etter en lengre pause, men min Mercury 115 Pro XS startet uten så mye som et host etter noen måneders pause. Da var det bare å legge kursen mot dagens målområde, og nyte fantastisk "kjørevær" underveis. Det er bare ikke mulig for min del å være gretten med dyp brumming fra 2,1 liter med firetakteren og godt driv, dette var godt for sjelen.

Happy face.

Vel ute på fiskeplassen satte jeg ut mine fire stenger (som er maks antall i Tyrifjorden) og begynte å leke med det som har vært kandidaten for langtidstesting siden sommeren 2019. Garmins toppmodell Gpsmap 8410xsv kombinert med ekoloddgiveren GT54-UHD.

Det kommer en senere artikkel med tekniske detaljer og oppsummering av testperioden, men her skal vi se litt på hvordan dette utstyret fungerer til pelagisk trolling, med vekt på kartplotteren og 2D-ekkoloddet (dvs det vanlige ekkoloddbildet).

2D-ekkoloddet.

Vi begynner med noe de fleste sikkert kjenner til, begrepet crosstalk. GT54 i chirp-modus bruker frekvensspekter 150-240kHz. Det sammenfaller med min Airmar TM185HW (150-250kHz), så brukes de samtidig ser det ut som til venstre her:

Crosstalk med GT54 og TM185HW.
I bildet over ser du vertikale forstyrrelser i venstre halvdel, disse skyldes at signalet fra de to ekkoloddgiverne er så likt, at ekkoloddet ikke klarer å skille på hva som kommer fra den tilkoblede ekkoloddgiven (GT54) og hva som kommer fra den andre ekkoloddgiveren (TM185HW) som driftes av et annet ekkolodd. Omtrent midt i bildet slår jeg av TM185HW, og du ser umiddelbart effekten av det i form av at forstyrrelsen forsvinner.

Slike forstyrrelser behøver ikke bare å komme fra dine egne ekkoloddgivere, fisker du i et område med andre båter kan du også oppleve crosstalk på grunn av ekkoloddet i nærliggende båter. Da kan man endre frekvensen man bruker, GT54 kan også bruke en hvilken som helst enkeltfrekvens innenfor chirp-spekteret, dvs alle frekvenser fra 150 til 240kHz. Den funksjonen kan også være nyttig der man av ulike årsaker IKKE ønsker chirp, for eksempel når man ser etter spesifikke bunnforhold. Det er mye enklere å tolke bunnforhold (bunnkomposisjon) mens ekkoloddet bare forholder seg til en frekvens og dermed en konevinkel, (Les mer om å bruke ekkolodd for å se bunnkomposisjon i DENNE artikkelen.)

I bildet over har ekkoloddet visning av bunnlinjen og jeg bruker det i auto-modus. For lesere med kjennskap til Lowrance, kan det være verdt å merke seg at Garmin egentlig ikke er i auto-modus slik man kjenner det fra Lowrance. Med auto mener Garmin at ekkoloddet tilpasser bildet på skjermen etter dybden og dermed følger bunnlinjen, mens med Lowrance så innebærer auto at du kan justere hvor mye av vannsøylen du ser på skjermen uavhengig av effekten ekkoloddet bruker får å bevare kontakten med bunnlinjen. Med Lowrance må du slå av auto-funksjonen, og så justere dybdevisningen for å få "skikkelig" manuell modus, med Garmin holder det å justere på visningen av vannsøylen, med det justerer du også effekten ekkoloddet bruker i samme slengen. I mine øyne er Garmins løsning bedre, fordi den er enklere å forstå for brukeren. (Les ellers mer om Lowrance i auto kontra manuell modus i DENNE artikkelen.)

Vi koster på et skjermbilde til med Garmins auto-funksjon:

Følsomhet/ gain justeres uavhengig av dybde.
På bildet over ser du hvilken gain (forsterkning) jeg bruker kontra visningen av fisk. Denne justeringen er uavhengig av justeringer du gjør på visning av dybde/ vannsøyle, slik vi kjenner det på de fleste moderne ekkolodd. Du kan også la ekkoloddet styre dette selv, og i den automatikken velge om den skal legge seg midt på, litt høyere eller litt lavere enn standard-logaritmens styring.

I bildet ser du også at jeg har aktivert A-scope, og nederst i A-scope står det 17m. Her gjør ekkoloddet en beregning av hvor stor diameter konevinkelen dekker ved gitt dybde. En fiffig funksjon, men her er det greit å vite at den funksjonen har noen svakheter, og da særlig i chirp-modus på dypere vann. Jeg så noen eksempler på opplagt feilberegning med økende dybde, men ikke værre enn at det uansett er et godt hjelpemiddel når det kommer til å tolke hva man ser på skjermen.

En ting som imponerer meg med denne kombinasjonen av ekkolodd og og ekkoloddgiver, er hvor dypt den kan gå med gain justert for god visning av bunnlinje uten dramatisk redusert oppløsning på det man ser i øvre vannlag. Hvis vi holder tanken på oppløsningen vi så i bildet over, og sammenlikner den med de neste to bildene med økende dybde, så er tapet i oppløsning svært lite på 0-40 meter som er den interessante dybden for typisk trolling etter ørret i ferskvann.

Fortsatt god oppløsning.
Det her er imponerende.
Det er først rundt 140 meters total dybde jeg begynner å se dramatisk redusert oppløsning på 0-40 meter, noe som rett og slett er imponerende og blant det beste jeg har sett. Jeg mistenker at dette har sammenheng med prosessorkraften i 8410xsv, som takler prosessering av all informasjonen som kommer fra chirp-sveipet på en svært god måte. Når vi tillegg vet at dette er med en relativt prisgunstig ekkoloddgiver (tatt i betraktning at giveren også har skannende ekkolodd som ser både ned og til sidene) med bare 350W maks effekt, er det bare å gratulere Garmin.

For ordens skyld tar vi med et skjermbilde på skikkelig dypt vann også:

Sånn passe dypt.
Garmin oppgir at maksimal dybde for GT54 er 243 meter. Ikke overraskende detekterer den bunnlinje dypere enn dette også, bildet over er ved 290 meter men jeg har hatt bunnlinje så dypt jeg har testet utstyret som er rundt 330 meter (i ferskvann) med 85% gain. I saltvann har jeg ikke vært på dypere vann enn rundt 140 meter, men hadde ingen problemer med bunnlinjen der heller.

Hopper vi over på skjermbilder med justert dybdeskala (med andre ord der ekkoloddet IKKE justerer gain etter bunnlinje, men etter skalaen man setter) så er oppløsningen som forventet svært god.

Manuell skala over dypt vann - svært god oppløsning.
Det er verdt å merke seg at digital dybde (tallet som viser dybde øverst i venstre hjørne) ikke fungerer med manuell skala. Dermed kan man heller ikke bruke QuickDraw (mer om det lengre ned) med manuell skala, ettersom dybdeinformasjonen blir feil og kartet som tegnes blir selvfølgelig like feil.

Når man fokuserer på de øverste meterne av vannsøylen, skal man ha eventuelle filter for overflatestøy i mente. På bildet over er filteret av, og du ser tydelig flere fisk på 5-10 meters dybde. I bildet under slår jeg på filteret:

Med overflatefilter på.
Legg merke til forskjellen i visning av mål på 5-12 meters dybde. Overflatefilteret påvirker tilsynelatende rundt 25-30% av den øverste delen av vannsøylen man ser på skjermen. Man ser godt at buene (som ellers viser fisk) blir svakere, og til en viss grad redusert til prikker, ettersom filteret justerer bort svakere ekko. Dette er ikke noe spesielt for Garmin, men verdt å ha i mente når man ser etter pelagiske mål høyt i vannsøylen, uansett merke ekkolodd.

Det neste vi skal se på er scroll-hastighet, med andre ord hvor fort bildet på ekkoloddet "ruller" over skjermen, og effekten av den hastigheten.

Effekt av å endre scroll.
I bildet over starter jeg på standard-hastigheten (som er 4) og justerer meg ned til 3 og så til 2. Bildet er tatt i ca 2,2 knops hastighet. Legg merke til forskjellen i hvordan buene tegnes opp. Ved 4 strekkes de ut, og fisken ser større ut enn ved lavere scroll-hastighet. Scroll må nødvendigvis sees i sammenheng med båtens hastighet, men siden vi her i Norge stort sett troller i mye lavere hastighet enn mange andre steder i verden, er standard-innstillingen på de fleste ekkolodd for høy for vår bruk, og vi må justere ned scroll. Igjen er ikke dette noe spesielt for Garmin, alle ekkolodd jeg har testet har for høy scrollhastighet som standard for vår bruk og må justeres ned for "korrekt" tegning av buene.

Den observante leser vil kanskje også se at buene heller noe mot venstre i skjermbildene mine her? Det er fordi jeg kjørte uten min frontmonterte elmotor (og tilhørende batteripakke) denne dagen, og i en såpass lett båt som min er det nok til at ekkoloddgiveren blir litt skjev.

Mens vi er inne på temaet ekkoloddgiver, er det verdt å nevne at så lenge du bruker en ekkoloddgiver med Garmins XID (elektronisk identifikasjon av ekkoloddgiver) så kan du hente opp informasjon om ekkoloddgiveren direkte i Gpsmap-enheten:

Visning av tilkoblede ekkoloddgivere.

Informasjon om den tilkoblede ekkoloddgiveren
Dette er kanskje ikke noe den gjennomsnittlige brukeren kommer til å kikke på mer enn en gang, men for nerden i meg er dette et eksempel på detaljer i Gpsmap 8410xsv som viser at Garmin har tatt det ekstra lille steget for å tilfredsstille også sine mest kresne brukere.

Før vi forlater 2D-ekkoloddet og begir oss over på kartplotteren, tåler vi vel noen skjermbilder til?

Nydelig oppløsning og ganske god definisjon av bunnlinje over toppen.

Dette vet jeg ikke hva var - det er hardt nok til å gi skikkelig ekko men så lite at det forsvinner hvis dybdeskalen økes.

Samme som over.

Kartplotteren

Med det skal vi forlate 2D-ekkoloddet og se litt nærmere på kartplotterdelen i Gpsmap 8410xsv. 84-serien finnes forøvrig i to varianter, xsv-varianten som jeg har lekt meg med har innebygget ekkolodd for både 2D og skannende ekkolodd, mens modellen som bare heter 8410 er en ren kartplotter.

Med i pakken lå Garmins siste skrik på kartfronten, en minnebrikke med BlueChart G3. G3 henviser til generasjon, og dette er med andre ord tredje (og foreløpig siste) generasjon i BlueChart serien. Hovedforskjellen mellom G3 og G2, er at G3 har fått lagt til et kartlag basert på Navionics Sonarcharts, en mulighet Garmin fikk etter sitt kjøp av Navionics i 2017. (Les mer om det i DENNE artikkelen.)

Dette laget kalles "fiskekart" i kartplotteren, og kan slås av og på slik vi kjenner Sonarcharts-funksjonen i Navionics egne kartbrikker. Særlig med tanke på bruk i norsk ferskvann, har dette åpnet en ny verden for alle med kompatible Garmin-kartplottere. (Se liste over kompatible plottere HER.) Med "fiskekart" aktivert er kvaliteten på kartene ENORMT forbedret i de 4 innsjøene jeg har vært det siste året, og for et par av de har rett og slett ikke Garmin noe eget kart men har nå et alternativ via det nye kartlaget.

Men alt er ikke helt fryd og gammen, selv med Navionics Sonarcharts med på laget. Finn en feil her:
Nei kjære Garmin - dette er IKKE riktig
Av en eller annen grunn er Navionics-laget på BlueChart G3 merkbart eldre enn på min Navionics Platinum kartbrikke. Det later til at kartdatene Garmin har ført over fra Navionics ikke er de siste, men basert på en ukjent eldre "årgang". Jeg har tidligere lastet opp store mengder dybdedata til Navionics for nettopp Tyrifjorden, vi snakker om over tusen timer med kartlegging i forbindelse med min egen input til dybdekartet på Dybdekart.no, og disse dataene er med i Navionics eget Sonarchart-lag av nyere dato, men IKKE med på Garmins G3. Jeg har oppdatert G3-brikken, siste gang var rett før denne turen,  og den viser fortsatt utdaterte Sonarcharts-data for Tyrifjorden. (Og mens vi er kritiske, Garmin kan fortsatt ikke brukes med kart fra feks Dybdekart.no.)

Det er lov å håpe at Garmin skjerper seg her og får oppdatert fiskekart-dataene sine, men frem til det skjer må man basere seg en hel del på egen kartlegging. Garmins løsning for dette kalles QuickDraw. Vi skrev om QD og den tilhørende nettbaserte delingstjensten i Garmin Connect allerede tilbake i 2016 (les artikkelen HER), så dette er på ingen måte nytt. Men ting behøver ikke å være nytt for å fungerer godt, og QD fungerer nettopp godt, også over dypt vann (så lenge dybdeskalen er auto)
QD ligger som et lag over fiskekartet - men med korrekt dybde.

Samme som over.
Både fiskekartet og QD-laget kan sjatteres, altså få ulike farger på isobatene (området mellom selve dybdekonturene). Her ser du sydøstspissen på Store Svartøya uten QD, men med fiskekart, og sjattering hvor jeg har valgt farger og dybdeintervall.
Med fiskekart - uten QD
Så ser vi det stegvis med QD under logging:



Etter avsluttet logging vises QD-laget med sjattering:
Med samme farger på fiskekart og QD.
Hvis du sammenlikner bildet over med det første bildet som bare viser fiskekartet uten QD, vil du se at forskjellen er betydelig.

Sjatteringen på QD-laget vises først etter avsluttet logging. Her ser du oppsettet jeg brukte på sjatteringen i bildet over:
Farge- og dybdeoppsett sjattering.
Oppsettet på sjatteringen kan endres etter eget ønske. Du velger både farger og dybdeintervall, og kan legge til flere intervaller enn i bildet over om ønskelig.

Du kan så velge om du ønsker at din QD-logging skal deles med andre Garmin-brukere via ActiveCaptain-appen som laster opp til Garmin Connect for deling, eller om du vil ha gleden over et godt kart helt for deg selv. I saltvann får du ikke delt i det hele tatt, på grunn av norsk lovverk.

Sammarbeidet mellom 8410xsv og ActiveCaptin-appen er utmerket. Både hva gjelder oppdatering av mykvaren i 8410xsv, oppdatering av kart og opp/ nedlastning av QD. Appen fungerer også godt for speiling av enheten, alle skjermbilder i denne artikkelen er fra min Iphone 7 som speiler 8410xsv, og man kan også bruke skjermfilming i appen direkte, slik jeg gjorde her under en test av SideVü i Vansjø:


Eller her under testing av Livescope (LVS12) i Mjøsa:


Forhåpentligvis er neste artikkel om Gpsmap 8410xsv og GT54-UHD om det skannende ekkoloddet, med fokus på vrak i Oslofjorden. Vi får se hva isforholdene tillater fremover.

Om jeg fikk fisk? Nei, det ble det dårlig med. Jeg hadde en fisk på via den ene sideparavanen, men den stakk etter noen sekunder. Neste gang....

Ingen grunn til å savne skiføre.

Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Live and HDS Carbon? What is new with HDS Live? Can I use my old stuff with HDS Live? In this article we will look at those questions, first from a technical aspect (we are a bit nerdy here in Team Colibri) and try to show what those technical differences will mean out on the water. We will also give a few hints on what will, and what will not, work well of older electronics together with HDS Live.

Hardware: Screen, housing and internal components. The screen itself is the same as on HDS Carbon, IPS-type screen that is readable with polaroids on and from the side so you don`t have to stand right in front of the unit to see what`s going on. It has the same screen-resolution as Carbon, and that was (a…