(Denne artikkelen er tidligere publisert på Hooked.)
Ekkoloddet kan brukes til mer enn å se etter fisk direkte, i mange tilfeller kan bunntype være avgjørende for fisken og da er evnen til å se bunntype viktig. Artsfiske er veldig populært om dagen, og muligheten for å finne de "riktige" bunnforholdene kan være avgjørende under artsjakt. Om du er på jakt etter en sær og nesten ukjent type dypvannsfisk, eller bare vil finne hvitting nok til kveldsmaten spiller ingen rolle. Her ser vi på hvordan dette fungerer i praksis.
Vi har tidligere sett på hvordan skannende ekkolodd kan brukes til å se på bunnforhold. Den artikkelen finner du HER. Denne gangen er turen kommet til det mer tradisjonelle ekkoloddet. Det er i praksis to måter å bedømme bunntype med et vanlig (2D) ekkolodd med bred konevinkel på ekkoloddgiveren.
Det kan også være nyttig å slå av auto-følsomhet (gain), spesielt hvis man skal bevege seg over områder med varierende dybde. Et moderne ekkolodd vil justere sin følsomhet eller styrke på signalet etter dybden. Dette gjør det vanskelig å vurdere bunnlinjen ved varierende dybde, ettersom visningen av bunnlinjen vil variere like mye på grunn av varierende følsomhet som på grunn av varierende hardhet. Pass på at du skrur følsomheten opp nok til at bunnlinjen vises tydelig, hvis ikke vil ekko av skyggebunnen bli borte.
Fargelinjen bør justeres etter dyp, mindre på grunt vann og mer på dypere vann. Her må man også prøve seg frem, bildene i denne artikkelen er fra mine Lowrance HDS, og innstillingen for fargelinje ligger fra ca 60 til 71 på disse bildene.
Til å begynne med kan det være en ide å sjekke bunnforholdene du tror du har tydet deg frem til med ekkoloddet, opp mot virkeligheten. Alt som skal til er et søkke eller en pilk etc med litt tyngde, og fiskesene av multifilament. Monofilament, vanlig fiskesene, strekker seg og fjærer derfor for mye til å gi deg presis informasjon om bunntype. Slipp pilken til bunnen og dunk den opp og ned, du kjenner fort om den treffer steinbunn eller mudder og med litt trening kan du også kjenne forskjell på mudder og sand.
Skjermbildet under er fjellgrunn på grunt vann. Paletten (fargene som ekkoloddet bruker) har rødt som den hardeste fargen. Bunnvisningen er tykk, og rødfargen dominerer fullstendig:
Det er verdt å nevne at også bunnens helning påvirker hvor tykk bunnlinjen er. Av naturlig årsaker vil bunn som heller drastisk som regel også være hard, siden slam vil følge tyngdekraften og sige ned skråningen over tid. Men sand eller grus og annen relativt myk bunn kan altså vises som tykk bunnlinje uansett, dersom bunnen skråner.
Bildet over er tatt ved bruk av zoom på bunnen. Zoom er en bra måte å forsterke visningen av bunnen, spesielt for å se konturer som går opp og ned. Sammenlikner du bildet over som har 2X zoom med bildet under, vil du se at bunnen jevnes mer ut der vi ser på hele vannsøylen.
Skyggebunn skapes av at det akkustiske signalet fra ekkoloddgiveren treffer bunnen, reflekteres tilbake mot båt og vannoverflaten, går ned igjen til bunnen og så opp igjen. Det akustiske signalet er litt som ballen i et flipperspill, og reflekteres frem og tilbake helt til energien i signalet er borte. Ekkoloddet viser alle returekko som er sterke nok til at ekkoloddet og -giveren fanger de opp, og så er det opp til oss å tolke dette.
På bildene over har jeg lagt på svarte piler for å vise skyggebunnen. Under er et eksempel på myk bunn, selv med dybdeskalaen på fire ganger reell dybde, er det ingen skyggebunn å spore. Sammenlikner du bildet under med bildet øverst i artikkelen, vil du også se at det er stor forskjell på hvor kompakt og dominerende rødfargen i bunnvisningen er.
Ekkoloddet kan brukes til mer enn å se etter fisk direkte, i mange tilfeller kan bunntype være avgjørende for fisken og da er evnen til å se bunntype viktig. Artsfiske er veldig populært om dagen, og muligheten for å finne de "riktige" bunnforholdene kan være avgjørende under artsjakt. Om du er på jakt etter en sær og nesten ukjent type dypvannsfisk, eller bare vil finne hvitting nok til kveldsmaten spiller ingen rolle. Her ser vi på hvordan dette fungerer i praksis.
Vi har tidligere sett på hvordan skannende ekkolodd kan brukes til å se på bunnforhold. Den artikkelen finner du HER. Denne gangen er turen kommet til det mer tradisjonelle ekkoloddet. Det er i praksis to måter å bedømme bunntype med et vanlig (2D) ekkolodd med bred konevinkel på ekkoloddgiveren.
- Tykkelsen på bunnlinjen
- Skyggebunn under egentlig bunnlinje
Det kan også være nyttig å slå av auto-følsomhet (gain), spesielt hvis man skal bevege seg over områder med varierende dybde. Et moderne ekkolodd vil justere sin følsomhet eller styrke på signalet etter dybden. Dette gjør det vanskelig å vurdere bunnlinjen ved varierende dybde, ettersom visningen av bunnlinjen vil variere like mye på grunn av varierende følsomhet som på grunn av varierende hardhet. Pass på at du skrur følsomheten opp nok til at bunnlinjen vises tydelig, hvis ikke vil ekko av skyggebunnen bli borte.
Fargelinjen bør justeres etter dyp, mindre på grunt vann og mer på dypere vann. Her må man også prøve seg frem, bildene i denne artikkelen er fra mine Lowrance HDS, og innstillingen for fargelinje ligger fra ca 60 til 71 på disse bildene.
Til å begynne med kan det være en ide å sjekke bunnforholdene du tror du har tydet deg frem til med ekkoloddet, opp mot virkeligheten. Alt som skal til er et søkke eller en pilk etc med litt tyngde, og fiskesene av multifilament. Monofilament, vanlig fiskesene, strekker seg og fjærer derfor for mye til å gi deg presis informasjon om bunntype. Slipp pilken til bunnen og dunk den opp og ned, du kjenner fort om den treffer steinbunn eller mudder og med litt trening kan du også kjenne forskjell på mudder og sand.
Tykkelse på bunnlinjen.
Bunnlinjens tykkelse varierer med styrken på returekkoet. Desto hardere bunnen er, desto tykkere blir bunnlinjen. På et ekkolodd med fargeskjerm, vil den "hardeste" fargen vises i et tykt belteSkjermbildet under er fjellgrunn på grunt vann. Paletten (fargene som ekkoloddet bruker) har rødt som den hardeste fargen. Bunnvisningen er tykk, og rødfargen dominerer fullstendig:
.png) |
| Hard bunn |
Det er verdt å nevne at også bunnens helning påvirker hvor tykk bunnlinjen er. Av naturlig årsaker vil bunn som heller drastisk som regel også være hard, siden slam vil følge tyngdekraften og sige ned skråningen over tid. Men sand eller grus og annen relativt myk bunn kan altså vises som tykk bunnlinje uansett, dersom bunnen skråner.
.png) |
| Liten tvil om at dette er hard bunn. |
Bildet over er tatt ved bruk av zoom på bunnen. Zoom er en bra måte å forsterke visningen av bunnen, spesielt for å se konturer som går opp og ned. Sammenlikner du bildet over som har 2X zoom med bildet under, vil du se at bunnen jevnes mer ut der vi ser på hele vannsøylen.
.png) |
| Samme som over, men uten zoom |
Skyggebunn.
Skyggebunn er gjengivelse av bunnlinjen flere ganger under hverandre. Dette er den sikreste måten å si om bunnen er hard eller ei, men forutsetter altså at man manuelt setter ekkoloddets dybdeskala til minst det dobbelte av virkelig dybde. Den første skyggebunnen vises nemlig ganske nøyaktig dobbelt så dypt som den reelle dybden.Skyggebunn skapes av at det akkustiske signalet fra ekkoloddgiveren treffer bunnen, reflekteres tilbake mot båt og vannoverflaten, går ned igjen til bunnen og så opp igjen. Det akustiske signalet er litt som ballen i et flipperspill, og reflekteres frem og tilbake helt til energien i signalet er borte. Ekkoloddet viser alle returekko som er sterke nok til at ekkoloddet og -giveren fanger de opp, og så er det opp til oss å tolke dette.
 |
| Helning OG skyggebunn |
 |
| Tre ganger skyggebunn |
 |
| Tre ganger her også. |
På bildene over har jeg lagt på svarte piler for å vise skyggebunnen. Under er et eksempel på myk bunn, selv med dybdeskalaen på fire ganger reell dybde, er det ingen skyggebunn å spore. Sammenlikner du bildet under med bildet øverst i artikkelen, vil du også se at det er stor forskjell på hvor kompakt og dominerende rødfargen i bunnvisningen er.
.png) |
| Ingen skyggebunn, altså myk bunn. |
Du trenger ikke noe spesielt dyrt ekkolodd for å få til dette selv. Men de enkleste modellene med de enkleste ekkoloddgiverne vil få problemer med å vise skyggebunn på dypere vann, særlig på steder med mye plankton i vannet. De er rett og slett ikke kraftige nok/ følsomme nok til å fange opp det akustiske signalet etter at dette har danset en runde eller tre opp og ned. Samtidig er det en fordel med et ekkolodd som har fargeskjerm, siden det gjør det enda lettere å se om ekkoet av bunnen er hardt eller mykere. Med litt trening kan man se dette på et ekkolodd med gråtoneskjerm også, men fargene gjør det litt enklere. Er du i tvil, så begynn på brukbart grunt vann (under 50 meter dypt) et sted du tror det er hard bunn, sett dybdeskalaen på tre ganger reelt dyp og skru opp følsomheten. Ser du skyggebunnen? Test med et søkke for å sjekke om det du tror ekkoloddet viser, stemmer med virkeligheten.
Som med det meste annet her i verden er det å tyde bunntype med ekkoloddet en treningssak. Kombinerer du den kunnskapen med litt kunnskap om hva slags bunntyper ulike fiskearter foretrekker, står du godt rustet i jakten på nye kryss på artslisten din. Da gjenstår "bare" å få de til å nappe også....
For ekkolodd med smal konevinkel på ekkoloddgiveren, finnes det enda en måte å si noe om bunnens komposisjon. Den varianten får vi se på en annen gang. :)
Kommentarer
Legg inn en kommentar