Du har kanskje sett det allerede, Vera og undertegnede hadde en pangstart på april og sesongen med åpent (fersk-)vann. Men skulle resten av april følge den malen?
Vi hadde vår første fisketur i april allerede 1. april, og den turen ble ingen aprilsnarr. Jeg var EKSTREMT utålmodig etter årets først tur med båten i ferskvann, etter debuten i saltvann i mars. (Les den rapporten HER.) Med tanke på at den debuten ga oss vår første skate fra båt noen sinne, kan man si at listen lå høyt.
Ikke en aprilsnarr, selv på 1. april. |
Igjen ble det en god stund i bil før vi kunne sjøsette i en av de større innsjøene på Østlandet. Via sosiale medier hadde jeg fått med meg at en rampe der var isfri og at det var mulig å få fisket, med ørret som mål og trolling som metode. Båten var lastet med trollingstenger, paravaner og dorge-riggede woblere opp til ripa. Vi kjørte pent opp elva og ut av fredningssonen før vi satte ut de første to av totalt fire stenger, og så så vi hvor kort isgangen egentlig hadde kommet....
Iskanten møtte oss fort. |
Med så lite område å fiske på, og flere andre båter i samme område, var effektiv trolling bare å glemme. Vi ga fort opp den teknikken, og ankret opp med Motorguiden over en liten flekk med ekstra mye byttefisk. Her måtte det improviseres for å forvandle trollingutstyr til utstyr for vertikal- og spinnfiske. Heldigvis hadde Vera med to haspelstenger og med noen sluker og vibrasjonsbait i en av boksene med woblere var vi nogen lunde reddet.
Så var det bare å denge i vei, spinnfiske for alle pengene mens man vertikalfisket på det som kom inn på ekkoloddet av litt større ekko.
Ørreten i starten av artikkelen. |
En som aldri slo til skikkelig. |
Som du ser av det første bildet i denne rapporten fungerte det bra, og min første ørret kom opp etter en fin fight på den lette haspelstangen. Vi så også flere andre predatorer som svinset innom konen til 2D-ekkoloddet, så stemningen var god til lunsj.
Slettes ikke ille! |
Jeg har spist mye Real turmat i mitt liv, ikke minst i løpet av de to årene jeg hadde i militæret. Men på årets Villmarksmesse (som ellers var bortkastet tid) kjøpte vi en haug med Gildes konkurrende "Turmat". Vi testet variantene "Biffgryte" og "Tikka Masala" nå, og begge var gode. Enkel mat i båten, med medbragt varmt vann på en termos.
Etter lunsj klinket Vera til med en gjedde;
Sulten gjedde. |
Den hadde virkelig innhalert Veras vibrasjonsbait, men heldigvis holdt fluorkarbonen helt til gjedda var i håven, så vi fikk avkroket og gjenutsatt den. (I likhet med ørreten min, som også fikk svømme videre.)
Med den suksessen måtte vi selvfølgelig ut igjen så fort som mulig. Muligheten bød seg bare seks dager senere, og den muligheten tok vi. Resultatet ble filmen under:
Det ble nok en fantastisk tur, denne gangen med utstyr spisset nettopp mot spinn- og vertikalfiske.
Veras gjedde på 5,08kg og 93 cm |
Veras største ørret på 2,74kg og 63cm. |
Det vi IKKE hadde med oss var en spade, noe som hadde vært kjekt når båtrampen ser slik ut og bilen har sommerdekk.
Ikke helt føre for sommerdekk. |
Før jeg får beskjed om å klippe opp førerkortet mitt, så må det sies at på selve veien var sommerdekk definitivt riktig. Snøen på bildet kom et døgn eller to før vi kjørte, og veien var bare våt uten frost. Vi tok uansett sjansen og rygget ned på rampa. Om ikke annet ville det stoppe med bilens dekk i vannet, for der var det isfritt...
Neida, jeg pyset ut før rampas virkelige helning, og brukte målebrettet vårt på en litt alternativ måte,
Alternativ bruk av NTFs målebrett. |
Etter nok en fantastisk tur var vi begge veldig giret på å komme oss ut igjen så fort som mulig, men nå drøyde det to uker før vi kunne droppe andre plikter og kom oss ut. Den turen hadde også ørret i fokus, men denne gangen i vann med rar smak. Igjen endte vi opp med en film:
Fiskemessig ble den turen langt fra noen tilsvarende suksess. Men sånn blir det ofte når man jakter en litt sær art på nye steder. Det er ikke gitt at læringskurven leder til himmelen, i hvert fall ikke på bare to dager. Etter den første dagen var Vera såpass misfornøyd med mine plassvalg at jeg havnet her.
Når du ikke klarer å finne fisken...... |
Heldigvis fant vi fisken dag to, så det ble ikke en hel helg med blanking.
Med det dabbet april ut, en april med treg vår her på Østlandet. Siden vi heller ikke fant våren sydover, så kanskje vil skal prøve oss vestover i mai?
Kommentarer
Legg inn en kommentar