Eriks fiske februar 2023 - salt, søtt og mye snø.

Februar er ofte en døll måned fiskemessig. Isen har blitt tykk, og gjerne fått snø på seg så fiskens aktivitet reduseres på grunn av mangel på lys.  Men fiske må man selvfølgelig.

Med den inngressen er det helt greit at jeg har en jobb hvor februar sjelden byr på mye fritid. Men en måned helt uten fisking hadde vært triste greier, så da gjelder det å gjøre det beste ut av det. Vera snek seg ut noen turer uten meg, men allerede 11. februar åpnet det seg en mulighet.

Vi satte kursen mot yttre deler av Drammensfjorden, og resultatet ble turrapport i filmformat:

Det ble endel fisk, men ikke så veldig mye spennende. 

Livat på ekkoloddet når en stim små sei kom innom.

Ny art på Vera med kolje og det er aldri feil:

Kolje/ hyse.

Veras hjemmelagde kroksettere fikk en skikkelig test som du kan se i filmen over. Interessen blant seerne for hvordan disse var laget førte da til en film til:

Så skulle jeg i et styremøte i Norges Trollingforbund på Lygna Kro, og når man først kjører såpass langt på en søndag må det fiskes litt også. Vi testet defor vannet bak kroa, Lygna. 

Mye snø og lagdelt is.

Mens hun fortsatt smilte og hadde trua...

Det er alltid spennende å teste et nytt vann. Man får automatisk en tro på at HER, her er det en ukjent perle som vil levere og levere. Men så løs og dyp snø at pulkene måtte bæres mer enn de ble dratt, og lagdelt is på nesten 70 cm, kombinert med null napp og null fisk på ekkoloddet, bragte oss fort ned på jorden igjen. Sterkt humusfarget vann er sjelden bra for isfiske, men her var det virkelig helt dødt. Vaflene på styremøtet ble definitivt dagens høydepunkt, Lygna blir neppe besøkt igjen for vår del.

Etter et par fiskeløse uker kom en tur undertegnede hadde gledet seg til. Vi skulle tilbake til Steinvik Camping ved Mjøsas bredder, samme sted som vi besøkte i oktober 2022. Denne gangen ble båten igjen hjemme, og målet justert fra trolling til ismeite etter ørret.

Fredagen ble brukt til reise og rekognosering. Grunnet et par store snøfall dagene før vi dro, viste det seg å være utfordrende å finne steder der vi kunne komme til uten å skulle kjempe oss gjennom kilometervis med snø til knærne. Men vi fant en plass eller to, og la oss med god tro på storørret.

Vi stod opp tidlig på lørdagen, og ruslet ut rett syd for Mjøsbrua før solen kom over åskammen. Det var allerede 4-5 andre utpå, som hadde trosset YRs spådom om drøy vind fra nord. Men etterhvert som timene gikk og vinden bare økte, ble vi mer eller mindre alene. Vi fisket med fire stenger hver, og det ble mange runder for å rense hull og utstyr for snøfokk.

Vind, vind og mer vind.

Basecamp med levegg.

Snøfokk.

På den positive siden frøys det ikke i hullene, men all snøen skapte diverse andre problemer. Snellene ble pakket med snø og måtte renses oftere enn hullene. Det hjalp ikke at krøklestimene vi så på ekkoloddet de første timene forsvant. Etter 6-7 timer med vind og vassing i snø tok tålmodigheten slutt og vi tok en tidlig kveld uten å ha hatt et eneste napp.

Dagen etter la vi turen litt nord for brua, i le for vinden bak en odde. Plassen var ukjent for oss, men vi fant fort passelig dybde og fikk ut stengene. Vera fikk raskt en fin abbor på halvkiloen på balansepilk rett over bunnen ca 20 meter under oss, og stemningen var god. Kanskje en ny godplass?

Så gikk timene. Vi så ingen krøkle, men det kom stadig fisk snikende langs bunnen der vi satt i vår basecamp. et og annet hogg på balanse ble det også, men ingen flere ble sittende. På en runde for å rense hull for is legger jeg merke til at det har løst ut, og snella på ismeitestangen er tømt for sene og hemger i spoleknuten. Jeg sveiver inn, sikker på at fisken er borte for lengst, men så blir det liv. Raskt tilslag, og så en kort fight før en ørret kommer til syne i det klare vannet. 

Litt tynn.

Den var dessverre litt tynn, men siden kroken satt langt nede i svelget var det bare å kakke den og skjære ut treblekroken. Sammen med abboren Vera fikk tidligere fikk den bli middagsmat.

Med det ebbet februar ut. Dagene blir stadig lengre, plussgradene stadig flere. Vi ser virkelig frem til mars måned, tradisjonelt den beste måneden i året for isfiske.