Eriks fiske oktober 2022

Høsten strammer grepet, men det stopper ikke oss (enda).

September var preget av trolling og fiske i ferskvann, så da oktober banket på døren åpnet vi med spinnfiske i saltvann. Indre Oslofjord har fått være i fred fra oss noen uker, mest på grunn av elendig fiske (selv til Oslofjorden å være) i sommer, men håpet om en havabbor drev oss ut igjen. Klokken 05.00 på en søndag bør man helst sove, eller være på vei hjem fra naschspiel. Det bar både Vera og jeg preg av der vi famlet etter klær og kaffekoppen mens vi gjorde oss klare for morgenøkt etter havabbor, med påfølgende dag etter diverse annet. 

Morgenstund, gjeeeeesp.

Vi satte ut ved Halden brygge og var i gang med fisket da de første magiske lysglimtene kom over åskammen. Men havabboren var like søkk vekk nå som på øvrige turer. Derimot ble dette den definitivt mest action-pregede turen i Indre Oslofjord i år på grunn av andre arter.

Morgenfiske-selfie.

Lyr.

På nesten magisk vis var det mengder agnfisk (småsild, brisling eller ansjos) flere steder på vestsiden av fjorden, og rundt disse var det mye makrell samt noe sei og lyr. Med vinteren i anmarsj benyttet vi anledningen til å fylle fryseren med makrell, og kunne tatt med enda mer enn de snaue 7 kiloene med makrell vi gjorde. En sei og et par lyr fikk svømme videre, mens en sjøørret som fulgte IMA-wobleren min et par ganger aldri tok. 

Neste helg var vi innstilt på revansje med en stor ørret, etter å ha mistet et par av de under vår september-uke i Vänern. Vi la kursen mot Mjøsa og Steinvik Camping i Moelv en fredag etter jobb. 

On the road again.

Undertegnede har tilnærmet null erfaring med fiske nordover i Mjøsa, en status man som norsk sportsfisker nesten bare MÅ gjøre noe med. Mjøsa er utvilsomt Norges beste ørretvann, og Vera trenger fortsatt en skikkelig ørret-pers, så turmålet ga seg selv. Vi hadde booket oss inn på Steinvik Camping, som viste seg å være et glimrende valg. At vi ønsket å komme og dra utenom resepsjonens åpningstid ble løst på en god måte, hytta var helt topp og vi hadde god plass til både bil og båt(-henger). 

Digg med båten rett utenfor soveromsvinduet.

Det er en naturrampe på campingen, men den ble litt for slak (under vann) for oss. Etter å ha testet den lørdag morgen brukte vi rampen i båthavnen rett nord for campingen resten av helgen.

Her ble det litt for grunt.

Det er en gjestebrygge man kan bruke, men siden vi vil lade diverse batterier (og jeg liker å ha kontroll på båten) så foretrekker jeg å ta den opp for natten. 

Det ble såpass sent fredag at vi først startet fisket på lørdagen. Vi våknet til knallvær.

Maks fire stenger i Mjøsa, vi kjørte en på rigg og tre i overflaten.

I området rundt Mjøsbrua fant vi to steder som holdt mye byttefisk, og konsentrerte fisket vårt rundt disse stedene. Vi fikk raskt kontakt med en bedre ørret som tok på dypriggen på 12 meters dyp. Fisken fightet godt, hadde god tyngde og igjen gjorde Vera alt riktig mens jeg ryddet vekk øvrige stenger. Men igjen slipper fisken rett ved båten, uten at vi får sett den. Utrolig surt for Vera som på noen få turer har hatt maks uflaks og mistet minst tre større ørret til tross for at hun gjør alt riktig. 

Greit med byttefisk.

På dypere vann kan zoom-funksjonen være hendig - ser du den store her?

Selv om det er surt å miste en soleklar pers, var det to heltente sjeler i båten som fisket videre med stor tro på at både sted og fiskeutstyr var riktig for dagen. Siden det første hogget kom på dypriggen, satte vi på blyparavaner på to av de tre stengene som gikk i overflaten, og trollet på. Noen timer senere dukket denne opp:

Ikke alle Mjøsørreter er enorme.

Så ble det stille i mange timer, før denne slo på:

Under minstemål, men uansett turens største og ny ferskvanns-pers for Vera.

Tre ørrethogg og to i båten på en dags fiske på (for oss) ny lokasjon er et resultat vi var veldig fornøyd med. Via Fjesboka og VHF skjønte vi at vår fiskedag nok var blant de bedre også, så vi så frem mot søndagen med stor tro på ørret i båten.

 

Søndagen bød på litt mer ymse vær, ikke minst gode 5 grader lavere lufttemperatur. Vår optimisme sank etterhvert som timene uten hogg rant forbi. Sosiale medier og VHF antydet at vi ikke var alene om tregt fiske, konkurransen som ble avholdt nord for oss ga mange fiskeløse båter denne dagen. 

Lunsjpausen ble søndagens høydepunkt.

Helgen etter var det fiske-fri men den nest siste helgen i oktober varslet YR vindstille og opphold, så da tok vi noen timer på Oslofjorden igjen, denne gangen med barn. Vi fant både byttefisk og makrell i samme område som sist, til glede for liten og stor.

Siste helg i oktober bød på både barnefri og OK vær, da måtte det bli fiske. Lørdagen pakket vi flaggskipet og la kursen mot Storøen i Tyrifjorden. Trofaste følgere husker kanskje at jeg tidligere fisket mye i Tyrifjorden, og hadde båten liggende der et par sesonger mens jeg satset på vertikalfiske etter røye. Denne lørdagen var det dog ørret som var målet, og vi trollet på med fire stenger fra morgen til kveld. Rett syd for Frognøya fikk Vera en undermåler på en Tasmanian Devil, før vi brøt for lunsj.

Like fornøyd som jeg ser ut - dobbel cheesburger med bacon.

Vinden økte på utover dagen, og undermåleren ble den eneste ørreten, men på vei inn mot rampen igjen fikk jeg en trøstefisk:

Ikke helt målet for turen.

Vi fikk ellers filmet litt, så grunnlaget for to filmer om trolling-relatert utstyr ble sikret, med tema "Hvordan bruke dyprigg?" og "Hvordan bruke sideparavan?":

Med en litt seg dag på Tyrifjorden bak oss, ble oktobers siste dag tilbrakt med gjeddejakt på et annet stort vann på Østlandet. Slowtrolling med gummi er en av mine favoritt-fisketeknikker, både fordi det vanligvis gir endel action, og fordi det rett og slett er trivelig å gli lydløst frem i 1,2-1,4 knop mens Motorguiden i front gjør jobben.

Til tross for at flyttingen i sommer ga oss en romslig dobbeltgarasje, så må flaggskipet vårt bo ute. Garasjen er ikke dyp nok. Fuktighet på dagen og frost om natten gir da Starweldens transporttrekk panser. 

Kjølig på natten nå.

Med slike temperaturer natterstid må mine LiFePo4-batterier enten lades på dagtid, eller tas ut for lading natterstid, siden jeg har vært gnien og kjøpt batterier uten varmefolie (feks Skanbatt HEAT) som derfor ikke bør lades når det er kaldere enn 6 plussgrader. Det skal jeg ærlig innrømme at er litt pes på denne tiden av året, særlig når vi fisker både lørdag og søndag og jeg derfor må lade om natten. Men slike ting glemmer man fort når morgen-kaffen kommer i kroppen og man ser at det ligger an til å bli både solskinn og tilnærmet vindstille.

Solskinn var det dog bare hjemme. Når vi kom til båtrampen lå tåken tykk, og den høye luftfuktigheten gjorde at det føltes isende kaldt ut. Men vi kom oss på vannet og satte seks stenger med ymse gummi på. Fire med sideparavaner, og to rett bak båten. Etter en times tid lettet tåken såpass at man i det minste kunne skjelne land, men kartplotteren ble flittig brukt uansett for å orientere seg i grøten.

Seks stenger går helt fint med sideparavaner på fire av de.

Trolsk trolling.

Etter hvert lettet tåken, og vi kunne se begge sideparavanene våre på hver side av båten. 

To paravaner på hver side.

Vi fisker som nevnt med gummi, og bruker jiggskaller på disse som veier rundt 20-40g. Med en 20g skalle går de store jiggene på rundt 4-5 meters dyp i 1,4 knop, som pleier å være helt perfekt mens vi følger dypkanten. Vi fikk da også 5-6 gjedder, med denne på 90 centimeter som dagens største.

Ny PB for Vera - nærmer seg den magiske meteren nå.

Jeg måtte ta til takke med sniper ala denne.

Snipe.

Byttefisk i TETT stim er noe av det vi ser etter ved slikt fiske.

Med det sier vi takk til oktober 2022, og håper på en mild november så vi får inn noen turer til før flaggskipet pakkes bort for en kort vinterdvale.

Oppdatert HDS Live gir korrekt spenning.