Eriks fiske september 2022

September er den første høst-måneden. Noen sier at det er da det mest spennende fisket begynner, andre sier at det er begynnelsen på slutten. Undertegnede er nok i den siste gruppen. Uansett er september en måned med skiftende vær og forhold.

Vi startet august med trolling etter asp, og med planerboardmast montert i flaggskipet fikk asp-jakt bli starten på september også. Søndag 04.09.22 satte vi kursen østover for en trolling-tur med denne fascinerende fisken som mål.

Klare til å rigge for trolling.

En egen artikkel om hvordan planerboardmasten monteres kan du lese HER. Masten fungerte akkurat som tenkt, og planerboardene og planerboard-snellene jeg hadde med fra forrige båt gjorde fortsatt jobben godt. 

Planerboardflagg med logo må man ha...

Som du kunne lese om i Veras artikkel om å trykke logoer selv, hadde vi dessuten noen nye planerboardflagg som vi følte bare MÅTTE bidra til godt bett...

Litt piratfølelse.

Været var ikke like bra som på forrige tur, men det tok ikke lange tiden før den første aspen satt. Riktignok på dyprigg, men vi tar det vi får.

Ny PB for undertegnede!

Siden den også var ny personbeste for meg med sine 62 centimeter var jeg strålende fornøyd med turen omtrent før den var startet.

Fra å blanke etter arten i 20 år, til ny PB på hver tur.

At det ble hogg på dypriggen kom ikke som noe sjokk da ekkoloddet så slik ut et sekund eller tre før det løste ut:

To rovfisk på jakt.

Så kom sola frem, og med det ble det aktivitet også på det vi slepte på ute til hver side. Totalt ble det 12 asp denne dagen.

De fleste tok på rigg eller slep med tunge blyparavaner, men det ble også et par hogg i overflaten så planerboardklypene spratt veggimellom. Trolling etter asp har på bare to turer gått fra å være min nemesis, til å bli en favoritt.

En snipe måtte også opp for luftetur.

Turen var ikke bare for å teste utstyret, men også for å teste oss. Å håndtere ti stenger er en kunst i seg selv.

Å ta inn en fisk med ni andre snører i vannet er en kunst.

Det er noen år siden sist jeg kjørte "fullrigget" så det var ikke bare Vera som måtte tenke seg om en gang ekstra når stenger skulle stokkes om underveis. Vi endte med en runde krøll på slutten av turen, da en fisk som tok midterste stang på planerboardlinen klarte å dra med seg to på innsiden, men det var ganske greit å få det fra hverandre. Turen viste dog at vårt improviserte stangorgel i front hadde klare svakheter, men det får jeg komme tilbake til etterhvert som jeg får laget en bedre løsning.

Noe annet som må løses etter turen er manko på et dyprigglodd. Jeg klarte kunsstykket å glemme å løfte det ene loddet ut av vannet og inn i båten etter endt fiske, og dro dermed opp i plan med loddet i vannskorpen. To sekunder senere var jeg et dyprigglodd fattigere, selvfølgelig det tyngste og dyreste loddet av mine to. 

Etter en uke uten fisking, men med deltagelse i det barnvennlige "NM i krabbefiske" på Oslofjordmuseet, var vi klare for tur igjen. Denne gangen med kursen satt vesentlig lengre øst, nærmere bestemt mot Vänern. Det begynner å bli endel år siden sist jeg var der, men vi fikk låne et hus i Frändefors og da måtte det bare bli tur. Dessverre var ikke YR helt enig i at det akkurat var uke 37 2022 som var uken da det skulle bli blikk stille og oppholdsvær. Men vi dro uansett nedover mandagen, i bøttregn og vind, med håp om at det kanskje skulle roe seg litt. 

Det gjorde det ikke med det første, så det ble urbant fiske fra land i Vänersborg-området først. Vindkastene truet med å sende våre forsøk på spinnfiske tilbake på land, men vi kjempet på med omtrent null resultat.

Frustrert båteier, tvunget på land.

På den mer positive siden fikk vi sjekket ut tre potensielle båtramper i Vänerns sydende, sånn i tilfelle vi skulle føle for å fiske i den enden en gang i fremtiden. Jeg har lenge ønsket meg en tur hit med gjedde og abbor som hovedfokus, så litt rekognosering er aldri feil.

Apropos båtramper. Dalbergså var nærmest oss, men på grunn av vindretningen så satte vi ut fra Mellerud/ Sunnanå dagen etter. I motsetning til i Dalbergså, er rampen i Sunnanå helt topp, både med brygge ved siden av og gode muligheter for å parkere bil med henger en bit bortenfor. Oppfordringen ved rampen om å legge en slant inn i fondet som setter ut smolt i Vänern ble selvfølgelig fulgt før vi la ut.

I le bak holmene så alt fint ut.

Meget bra rampe i Sunnanå.

Mye utstyr som skal med.

Vel utpå møtte vi akkurat så sterk vind som vi trodde, og enhver tanke om å kjøre lengre enn langt ble skrinlagt straks vi passerte holmene utenfor båtrampen. En lang dag på vannet ga ett bomhogg på ublyet wobler, før det kom ett hogg i sekstiden på kvelden på vei inn mot rampen, også det på ublyet wobler. På grunn av den sterke vinden, som blåste utløserklypene oppover planerboardlinen med krøll som resultat, kjørte vi da med planerboard på båtens le-side, og en stang med sideparavan på vindsiden. Det var wobleren bak paravanen som ga hogget, og for et hogg! Hogget ble fulgt av et skikkelig utras og en nydelig "tailwalk" som avslørte at dette ikke var en gjedde. Siden Vera var førstereis på Vänern og mangler "skikkelig" pers på både ørret og laks, var det en selvfølge at hun stod for drillingen.

Vera kjører en grom laksefisk.

Mens jeg ryddet unna stenger og klargjorde håven, gjorde Vera alt riktig med rolig drilling av en fisk som absolutt ikke ville inn mot båten. Vi visste at dette ville bli soleklar pers for Vera, og stemningen var spent da jeg endelig kunne sette håven i vannet og vente på at Vera ga fisken det siste rolige draget i båtens kjølvann.

Det ville dessverre ikke fisken være med på, den stakk i steden fremover og under båten i et siste utras. Løs brems til tross, i det utraset kom det også kraftig hoderisting og dermed løsnet kroken og fisken var fri. To personer med lange masker og alvorlig fiskefeber stod slukøret igjen i båten. 

For å gjøre en lang uke kort, dette ble det nærmeste vi kom laksefisk på denne turen. Vi fisket på, en dag fra Åmål da vinden skiftet til ren nordlig, og øvrige dager fra Sunnanå. 

På vei mot Åmål.

Kun en av dagene kom vi oss ut dit jeg tidligere har hatt hell på denne tiden av året, ellers måtte vi fiske plasser som lå nogen lunde i le. Det er hverken særlig effektivt eller trivelig når sjøen er så grov at du må holde deg fast mens du sitter i båten, selv om båten som sådan takler den grove sjøen fint. Med Motorguiden i front i heading-lock, mens Mercuryen bak står for farten, blir vi imponerende stabile selv i hard vind og grov sjø. Gjennomførbart og trygt, ja. Trivelig og effektivt, nei. 

Noen trøstefisk ble det dog, gjedder og abbor. Nesten hver gang vi kom inn på grunnere vann enn 15 meter ble resultatet en eller flere abbor, særlig utenfor Åmål hvor abboren nesten ble plagsom.

Disse ble det mange av.

Årsbeste på abbor.

Gjedde som bifangst.

Ekkolodd og kartplotter er uvurderlige hjelpemidler under fiske som dette. Området utenfor Mellerud og ut mot Hjortens udde har mange grunner, og litt nærmere land en hel del farlige skjær. 

Sporadiske byttefisk - ikke spennende.

Nå snakker vi.

Abbor.

På tide med service ja.

C-Map Genesis fungerer meget bra på Vänern.

På denne turen vekslet vi på å bruke kart fra Navionics og gratis kart fra C-Map Genesis. (Jeg har ikke kartbrikke fra C-Map for Vänern.) Da veksler jeg mellom Navionics for ren navigering, og C-Map Genesis for å se etter spennende områder å fiske i, følge dypkanter, etc.

Det ble mer vær enn fisk på denne turen, men sånn er det noen ganger. Vi kommer tilbake, om ikke annet for en revansje med fisken som slapp unna.