Det er omtrent 20 år siden jeg første gang fattet interesse for Aspius aspius, og siden den gang har det blitt endel forsøk på å lure den. Nå ble endelig alle forsøkene kronet med suksess!
Bloggen er "bare" 11 år gammel, og trofaste lesere har nok lidd seg gjennom flere "hvordan IKKE få asp"-rapporter, men min fascinasjon for asp er langt eldre og jeg har hatt spede forsøk på å få arten i over 20 år. Noen utpreget artsfisker er jeg ikke, men noen arter er rett og slett bare mer spennende enn andre og da må jeg forsøke meg. Om igjen og om igjen og om igjen....
Denne smått myteomspunne fisken sorterer inn under karpefiskene, og er den eneste karpefisken i norske farvann som er en ren predator, det vil si at den lever av fisk. Her i Norge er vi helt i den nordlige utkanten av artens utbredelse, og den finnes da også bare i den sørøstlige delen av landet vårt, med Glomma og Øyeren som dens kanskje viktigste habitat i Norge. Norgesrekorden fra 2008 på 5,34kg og 82 cm holdes av ikke ukjente Eivind Thilesen, en multikunstner innen norsk sportsfiske, men det er tatt flere asp som snuser på eller tangerer rekorden. (KILDE)
Uansett så var tiden inne for et nytt forsøk nå, så da YR meldte om brukbart vær la Vera og jeg kursen østover og satt ut Starwelden pakket med diverse trollingutstyr. Med min elendige erfaring med asp skal jeg innrømme at jeg ikke hadde videre "trua", men skal man få arten må man fiske etter den. Om ikke annet ville dette bli en fin treningstur før vår planlagte trolling-tur til svenske Vänern i september.
Seks stenger, to på rigg og fire i overflaten. |
Rigget og klart på babord side. |
Vi kjørte med en dyprigg nede på 10 meter, en på 5 (senere justert til 7), to stenger med sideparavaner og to stenger rett bak båten. Farten lå på 2,4-2,9 knop.
Vel utpå og i gang så vi Team Flaks ved Tord Flateby i det fjerne, og fikk rapport fra ham. Vi visste at han hadde hatt kanonfiske forrige helg, så jeg benyttet anledningen til å få med meg diverse tips, noe som først og fremst medførte at alle woblere vi slepte på da ble byttet til andre farger. Tord er rutinert asp-troller, så når han kommer med tips tar man i mot, og justerer eget fiske deretter.
Det drøyde da heller ikke veldig lenge før stangen på dypriggen som gikk på ti meters dyp begynte å småduppe litt.
Endelig asp! |
Aspen var kanskje ikke noe specimen-eksemplar med sine 54 centimeter, men hva gjør vel det når en etterlengtet art endelig ligger i håvnettet? Vi var fra oss i båten, og siden ekkoloddet viste både skikkelige agnfiskballer og større fisk rundt ballene fortsatte vi i samme område store deler av dagen. Det skulle vise seg å være lurt, for ikke lenge etter fikk Vera en litt mindre, også den tok på rigg.
Vera med sin første asp. |
Da den tredje mindre aspen gikk på, lot jeg håven være og håndlandet, det gikk litt "sådär".
Det var bare flaks at krokene fra min IMA Komomo II kun satte seg i buksen. Både fisken og jeg slapp med skrekken.
Dagens klare vinner. |
Så løste det ut på 10-riggen med et smell, og denne fisken tok line.
70 centimeter med asp - en fantastisk fisk. |
Ikke bare fikk vi arten - Vera fikk en pers det står respekt av også. |
All asp ble satt pent ut igjen. |
Jeg derimot, fikk "bare" fisk rundt 50-55 centimeter.
Enda en gett. |
Flere ganger så vi fiskene på ekkoloddet (Lowrance HDS Live med Airmar TM185HW ekkoloddgiver) før det smalt i en av dypriggene, slik som her:
Mye byttefisk, og en større. |
Selv med fantastisk fiske må man ha mat og drikke. Vi er blitt veldig glad i å ta en skikkelig matpause i løpet av dagen, det hjelper på både motivasjon og humør. Hamburger er aldri feil på tur.
Matpause. |
Så var det utpå igjen. Selv om været hadde skiftet fra sol og så vidt litt drag til gråvær og merkbar vind, kom nye asp opp.
Kjapt bilde før gjenutsetting. |
Vera kjører en mindre asp. |
Det ble totalt 8 asp i båten før vi ga oss. De fleste på dypriggene men vi fikk også to på sideparavanene (Rapala-woblerne lengst til høyre i bildet).
Dagens vinner-utvalg. |
Vi mistet enda to asp og fikk en liten abbor som bifangst, så fasit ble en kanontur med nye arter og mye action. Neste mål får bli en på 80+ centimeter, for nå vet vi at vi gjør ting riktig....
70 cm er en brukbar/fin asp. 80 cm som er ditt nye mål er en gigantisk asp. Satt i perspektiv så er det meldt inn vilt mange (over 100 stk) asp over 70 cm (mellom ca 3000 gram og 4820 gram(79 cm)) i Norsk Meiteunion og ingen av dem har vært over 80 cm. J Braata sin NMU-rekord på 5240 var KANSKJE 80 cm, men står ikke registrert med lengde. Kan godt hende den også var under 80 cm.
SvarSlett