Januar 2023 bød på mye vær. Alt fra solskinn og en håndfull minus, regnvær og 4 plussgrader og alt i mellom. Det bar fisket vårt litt preg av, men noen fiskemessige lyspunkter ble det uansett.
Vi publiserte rapporten for desember 2022 allerede 21.12.22, i den tro at det ikke skulle bli mer fisking den måneden. Heldigvis tok vi feil der, vi klarte å skvise inn en tur før nyttår, men uten det store fiskemessige resultatet. Via en bekjent i Bærum Sportsfiskere hvor jeg er medlem, fikk vi tips om ett mindre vann som hadde levert sik i julehelgen, og da måtte det vannet testes.
Vi så sik, både store og mange, på ekkoloddet. Men de ville ikke nappe på noe av det vi serverte. Det ble et "run" på en meitestang etter gjedde, men ellers en fiskemessig døll dag hvor vi frustrert kunne konstatere at det var godt med fisk, men at ingen ville nappe. Innimellom er et godt ekkolodd bare irriterende...
 |
| Fellen er satt - fisken uteble. |
 |
| Innimellom sik-jakten testet vi litt grunnere også - uten videre resultat. |
Etter en uke med fiske-pause gjorde vi så et nytt forsøk på sik lørdagen etter, med en ny bomtur for statistikken. Igjen var siken der, men ville ikke bite. Søndagen dro vi til et vann i Oslos Østmark hvor jeg ikke har fisket på 15 år eller så, mest for å sjekke isforholdene men siden vi uansett måtte gå en bit for å teste så tok vi med litt fiskeutstyr i pulken, men lot utstyr for ismeite ligge hjemme.
 |
| Deilig å gå på tørr is. |
Isen var knallfin med 20+ centimeter stålis, så her var det bare å kjøre på med fiske også. Resultatet ble 25-30 små mort, som ble med hjem som agnfisk for et senere besøk med ismeitestenger. (Man kan fiske med inntill tre stenger per person i dette vannet, det OFA kaller et "meitevann".) En abbor fikk også se isen fra oversiden, den var akkurat stor nok til å ha begynt å spise fisk så den slapp vi pent ut igjen.
Etter to fiskeløse uker dro vi tilbake til samme vann øst for Oslo, nå "bevæpnet" med morten fra forrige gang og utstyr for ismeite. I mellomtiden hadde dog været gått helt bananas, med mildvær og nedbør som kom vekselsvis som tung snø og regn. Vel oppe ved vannet var det bare å skue ut over en blanding av snø, overvann og slaps hele veien over. Vår opprinnelige plan om å gå noen kilometer ble fort moderert når pulkene formelig sugde seg ned og fast.
 |
| Blytunge forhold. |
Vi ploget oss bort dit vi satt sist. Vera hadde nå snekret seg et stativ for varpestikken, mens jeg testet en mobilholder for å holde myscha-stikken min.
 |
| Artig å teste nye dingser og ideer. |
Under fisket etter pelagisk fisk som mort og sik, er det gjerne ganske lange perioder der fisken bare vimser rundt uten å nappe, avløst av kortere perioder med bitevillig fisk. Da er det fint å ha et stativ som sørger for at stikkene ikke forsvinner i hullet om det skulle komme en slenger i dødperiodene. Når fisken er i bettet holder vi stikkene i hendene og tauer opp det vi kan.
 |
| Perfekt mort for meite etter ørret eller abbor. |
All "guffa" på isen er ikke bare utrivelig for oss fiskere, den slukker også lyset for fisken under isen. Kombinert med en grå dag og fallende lufttrykk ble fisket ganske tregt. Ett napp på en meitestang, og en håndfull mort på myscha ble status før vi tok fatt på den seige marsjen tilbake til bilen.
I løpet av kvelden ble det grublet, Googlet og diverse meldinger ble sendt til kjente på Messenger. Temaet var enkelt nok, finnes det noen vann innen rimelig kjøreavstand som vi kan ismeite i, og som ikke har 5-30 cm søkkvåt snø på? Vi endte med at svaret måtte bli "nei". Siden det virket umulig å finne perfekte forhold noen sted, tok vi en kjapp avgjørelse om å dra til et vann som leverte godt forrige vinter og sommer. Fra jolla hadde vi funnet en spennende plass innen passelig gangavstand fra parkering. En øy markerer overgang fra et grunnere område til dypere vann, med en kant inn i en V i enden av øya.
 |
| Heftig plass? |
Vi etablerte vår basecamp ved den røde stjernen, og satte ismeitestengene langs kanten mot dypere vann på begge sider av oss. Sommerstid hadde vi sett at det stod mye byttefisk her, og selv om ekkoloddet viste langt mindre byttefisk nå hadde vi "trua". Det skulle vise seg å stemme.
Vera var kjappere med sine meitestenger enn meg, og begynte raskt å dra opp abbor i basecamp etter å ha fått ut meitestengene. Allerede før alle stengene mine var satt, løste det ut på den nærmeste meitestangen. Noe hadde tatt morten vår fra forrige vinter, og slik fortsatte det utover dagen. Det ble en heftig dag for ismeitet, jeg tror vi endte på 8 run totalt. Noen av de finner du i filmen her.
Vi har kjøpt to Wiggler Soft (gule) ismeitestenger for å komplettere samlingen av Medium (grønne) og i filmen over ser du begge i kamp med diverse små gjedder. Til mindre fisk som det fungerer Soft veldig godt, den litt mykere tuppen demper slag fra fisken godt. Til større fisk (de fikk vi ikke denne dagen) er nok fortsatt Medium favoritten. Men vi skal fortsette å bruke begge variantene utover vinteren uansett.
Etter noen gjedde-run kom denne:
 |
| Årsbeste på abbor. |
Abbor på 43cm og 980g er ikke hverdagskost, og når den tar en død abbor beregnet på gjedde sier det litt om hvor sulten den var. 980g på 43cm er lite, hadde fisken vært i topp kondisjon kunne den veid en halvkilo mer. Uansett en hyggelig bifangst, før det gikk tilbake til snipe-rally resten av dagen:
 |
| Enda en snipe på vei ut igjen. |
 |
| Åpne og la tørke ut. |
Siden vi gikk over til elektrisk isborr (Strikemaster 40V) i fjor, er også isborret blitt noe som må passes på. Vera gikk derfor til innkjøp av gummiert stoff, og sydde et trekk vi kan dra over når regnbygene slår til.
 |
| Veras patenterte trekk. |
Her er det forøvrig en stor forskjell på Strikemaster i 40V (den vi har) og 24V. I bruksanvisningen til 40V står det ingen forbehold om bruk i regn, mens for 24V så står det at den ikke skal brukes "i fuktige forhold". Jeg mistenker at forbeholdet som har kommet for 24V er basert på erfaringer med 40V (som har vært i salg lenge før 24V). Så vidt jeg kan se er ikke 40V bedre beskyttet enn 24V ellers. Reléene som styrer borret er like utsatt for fuktighet på begge modellene basert på min høyst ukvalifiserte sniktitt. Vi tar selvfølgelig av trekket hjemme, så borret får tørket skikkelig ut. Dersom et slikt trekk blir stående på, kan det bidra til at kondens i elektronikken ikke tørker ut, så det brukes kun ute på tur når det regner eller snør.
Så tok jobb og barn over min oppmerksomhet en uke eller to. Vera hadde derimot noen solo-turer til diverse vann i Oslo-regionen mens jeg slavet i vei.
 |
| Utrolig hva man får inn i en Opel Ampera om man bare vil! |
 |
| Agnfisk er aldri feil |
 |
| Bedre enn kontoret! |
Nesten to uker uten fisking er tøft for en sportsfisker, men så kom endelig den siste helgen i januar og det uten at diverse plikter måtte prioriteres. Her skulle det fiskes!
Grunnet et arrangement fredag kveld, startet lørdagen litt senere enn det ideelle fiskemessig. Men det ga god grunn til å være kortreiste, så da tok vi turen til Asker på leting etter fjordis, og det fant vi.
Som du kan se av videoen ble det en hel del fisk også. Som vanlig dominerte tusenbrødre-hvitting, men Vera hadde all grunn til å glede seg over ny art for hennes del; rognkjeks.
 |
| Ikke hverdagskost. |
Dagen etter var vi mer morgenfriske og kjørte lengre, til Norges 11. største innsjø for å teste et nytt område der. Igjen var tanken å lage video-rapport, og nå fikk jeg også vist hvordan jeg logger for å lage dybdekart under isfiske.
Vinden ødela totalinntrykket av turen, og vi kortet ned vår opprinnelige plan med noen timer, men årsbeste på gjedde er aldri helt feil.
Kommentarer
Legg inn en kommentar