Eriks fiske desember 2022 - røye og isfiske

Vinteren har ankommet Østlandet, og etter noen rekognoseringsrunder for å sjekke isforhold ble det mer eller mindre trygg is i midten av desember. Det ga mulighet for en isfiskeklassiker, og ny art for Vera.

Med en lengre kuldeperiode og ganske lite vind kom det fort is på de små og mellomstore vannene i Østlandsområdet. Men så kom det litt snø, og siden den isolerer bremset det islaget fra å legge på seg. Vi fulgte uansett med på diverse vann i Osloområdet og på varsom.no sin isvarsling, for vi ville ut på isfiske. Da Øvresetertjern I Oslomarka fikk gangbar is, visste vi at vann i omtrent samme høyde ville være gangbare, og dermed ble det en tur til Ringerike 15.12.22 som årets første isfisketur. Målet var sik og røye.

Sesongen for å dra tungt langt er endelig i gang!

Med 13 minusgrader var snøen trå med pulken min, Veras pulk med vanlige ski under glir mye lettere under slike forhold, heldigvis var det ikke langt å gå. Vi utforsket et for oss nytt vann denne gangen, et vann med abbor, røye, ørret og sik, som dessverre gikk på en smell for et tiår eller så siden med overbefolkning av sik, og tilsvarende reduksjon av røyebestanden. Vi fant lite informasjon på nett før vi dro ut, og hadde heller ikke noe dybdekart å snakke om, men fulgte et tips fra en lokal helt. Isen var bra, 12-15cm stålis de fleste steder men med et litt tynnere islokk mellom to øyer der det var drag i vannet. Ispigger rundt halsen, og kasteline i pulken til den som går bakerst er viktig sikkerhetsutstyr, selvfølgelig med prøveborring underveis. 

En nydelig vinterdag.

Rigget og klart for sik og røye.

Dagen var nydelig, men fisken var treg. Vi så noen få fisk på ekkoloddet, men de ville ikke ha noe av det vi presenterte for de. Det meste ble prøvd, men resultatet ble null og niks.

Selv om vi blanket ga turen mersmak, så allerede helgen etter bar det ut igjen. Denne gangen til Notodden, igjen etter tips fra en lokal ringrev. Vannet vi besøkte har visstnok ørret, røye, abbor og krøkle, og særlig røye var målet vårt. På forhånd ble vi advart om at det kunne være krevende kjøreforhold inn til vannet, og det stemte godt for her var det ikke brøytet og bilen fikk kjørt seg på vei inn. 

Hit, men ikke lenger.

Mazdas AWD leverte den, og vi kom frem. Men det var på håret, for snøen gikk oppunder bilen mange steder på vei inn. Hva gjør man ikke for å slippe å gå?

Igjen opererte vi med ganske sparsom informasjon om vannet vi skulle besøke, men vi hadde en ide om hvor vi skulle begynne å fiske. Isen var god, og allerede i hull nummer tre viste ekkoloddet at det var liv.

Her er det liv.

I hull nummer fire nappet det skikkelig også, uten at den fisken ble med opp.

Napp!

Men så var det en som ble med hele veien opp, tatt med myscha agnet med to røde og en hvit maggot.

Målet er nådd!

En liten blankrøye kom opp, og ble sluppet pent ut igjen. Så stilnet det av noen timer, så undertegnede benyttet anledningen til å borre seg rundt i området for å lage dybdekart. Der og da tegner Genesis Live opp dybdekartet rett på plotteren, men jeg tar også opp en sonarlogg som jeg bruker i C-Map Genesis og Reefmaster for å lage "skikkelige" kart.

Genesis Live fungerer fint under isfiske.

Samme område med kart laget i Reefmaster.

Mens jeg gikk rundt og nerdet fikk Vera kanonhogg på sin røyeblink med lys.

Ny art, ny pers = vinterlykke.

En nydelig røye på 320g og 33cm kom opp og endte som kveldsmat senere samme kveld. I magen på fisken var det forøvrig maggot, lakserogn og riskorn, så vi var nok ikke først på isen på dette vannet, selv om vi ikke så noen spor fra andre. (Dog snødde det kraftig et par dager før.) 

Det ble noen napp til, men de ville ikke opp. Det var uansett to svært fornøyde sportsfiskere som kjørte hjemover på kvelden, med target-art på begge to og ny art på Vera. Med den suksessen i historikken bar det tilbake til samme vann dagen etter også. Godt vi fylte "billig" diesel et par dager før, for det ble mange kilometer i bil denne helgen.

Solskinn hjelper på trivselen på isen.

Denne dagen var vi ikke alene. Da vi kom frem var det to andre biler der og plassen som leverte dagen før var befolket. Vi ruslet litt lengre bort og håpet på at vi igjen skulle finne en plass som leverte som gårsdagen, det håpet slo til.

Ny pers for Vera!

Igjen var det Veras blink som leverte den største røya, med en nydelig hannfisk på 540g og 39cm, en pers det står respekt av, ikke minst med tanke på at den kommer fra et ganske lite vann på Østlandet.

Igjen nerdet jeg rundt og logget, mens Vera mer tålmodig fisket området vi hadde mest tro på. Igjen ga den tålmodigheten henne dagens størst røye. Det ble også et par mindre røyer, før ettermiddagen kom, og gjengen som "lånte" plassen vår trakk seg tilbake. Siden det da hadde stilnet helt der vi satt, og vi hadde foret opp et par hull dagen før, flyttet vi tilbake til plassen fra gårsdagen. Vi måtte dog starte med å plukke sigarettsneiper og undermålsrøyer fra isen fra gjengen som dro. Det er ekstra trist når man ser slik oppførsel hos folk som har med barn. Barna lærer dessverre de voksnes ufordragelige vaner med forsøpling og idiotisk behandling av fisk.

Uansett så satte vi oss til med håp om et ettermiddagsbett.

Ny camp.

Det ble det også, med en undermåler eller to og en over minstemål som slo følge med den store hjem som middagsmat.

Vi bommet altså på sik på første tur, men røyefisket leverte som bare det. Nå er det mer jule-relaterte aktiviteter på agendaen fremover, men vi gjør nok et nytt forsøk på sik mot nyttår. Vi har allerede blinket oss ut et tredje vann nord for Oslo som vi tror kan levere siken vi ønsker oss. Da skal vi ta med LiveSight-giveren min også, for jeg vil teste å bruke den til å lete opp sik-stimen.