Eriks fiske - januar 2022

Januar ja. Mørkt, kaldt, vindfult og egentlig ganske nitrist. Når du i tillegg har en jobb hvor arbeidspresst er på sitt høyeste nettopp i januar, så er ikke dette en måned undetegnede har mye til overs for...

Overskriften lyver litt, jeg tar med den siste uken i desember 2021 også og starter med den siden den kan oppsummeres veldig kort:

Hardtest av DIY-pulk

Sesongens første isfisketur ble lagt til vestsiden av Øyeren. Vi har knapt isfisket på Øyeren i det hele tatt, og forholdene var omtrent så kjipe som man kan få de. Med 30+ centimeter nysnø, gråvær og vind er man litt på kanten av hva slags forhold det egentlig er noe poeng å isfiske under. Det ble ikke et eneste napp, vi så hele EN mindre fisk på ekkoloddet men det var det. Om ikke annet fikk vi testet Veras selvbygde pulk under forhold den ikke bør takle godt (dyp snø). Konklusjonen der var at den taklet den dype snøen fint så lenge jeg gikk først med min vanlige pulk så det ble et spor for hennes pulk å kjøre i. Du kan lese hvordan hun lagde pulken sin i DENNE artikkelen.  

Så bikket vi nyttår, som seg hør og bør med champagne og fyrverkeri i (restriksjons-tilpasset) godt lag. Allerede den første uken i januar gav vi oss ut på isen igjen, denne gangen i et av de mellomstore vannene på Østlandet, et vann vi har trua på og har tenkt til å satse såpass på i 2022 at vi kjøpte årskort når vi først var i gang med fiskekort-innkjøp. Så får 2022 vise om den investeringen har noe for seg.

Den første turen på det "nye" vannet (nytt for oss, vi har aldri isfisket der) medførte mer bilkjøring enn fisking. Vi var såpass "på" at vi stod opp tidlig for å få med oss det første lyset på isen, men omtrent halveis kom vi på at jeg hadde glemt agnfisken som fortsatt lå i fryseren etter en kort meiteøkt i samme vann på sensommeren i fjor. Det ble vendereis til Bærum, før vi kom oss ut på isen klare for å borre opp det første test-hullet for å sjekke isen.

Da oppdager jeg at jeg har glemt batteriet til isborret. Som du kan lese om i DENNE artikklen har vi et Strikemaster 40V i arsenalet av isbor nå, men det fungerer særdeles dårlig uten strøm... Da må alt utstyr lempes inn i bilen igjen, før ny tur tilbake til Bærum og retur til vannet før vi kunne rusle ut i nordenden. Sånn cirka 2,5 timer bak planen var vi endelig i gang og kunne borre det første hullet med julegaven:

Borret var da også dagens høydepunkt, for fiskemessig var det tregt. Litt smånapping på myscha, og ett run på en av meitestengene hvor gjedda (som nok var liten) spyttet ut agnfisken før jeg fikk satt tilslaget.

To uker senere var vi tilbake ved samme vann, men nå i sydenden etter tips fra en ikke ukjent artsfisker. Tipset resulterte i to små krøkler på meg og to resultatløse run på meitestengene. Krøklestimene vi kom over bestod av veldig små krøkler på bare 4-5 centimeter, men vi kommer nok til å gjøre et nytt forsøk litt senere i sesongen i håp om å finne litt større eksemplarer så vi har noe verdig registrering på artsfiske.com. 

Mengder med små krøkle på Lowrance Elite FS med PTI-WBL ekkoloddgiver.

Enda to uker senere var det tid for nye forsøk i samme vann. Igjen gikk vi ut fra en ny plass, men nå tilbake i nordenden. Som vanlig var det IKKE utstyret det skulle stå på:

Under der et sted er pulken min....

Veras pulk

Trofaste lesere vet at undertegnede er en utstyrsfreak, og det bærer pulkene våre preg av når det både skal fiskes aktivt og meites mer passivt. Men pulkene fungerer godt og siden snøen fra forrige tur var borte gikk det raskt utover på blank is.

Kikkfiske på grunt vann

 Igjen ble det et par run på meitestengene våre, men ikke noe som ble med hele veien opp. Bitemerkene på agnfisken tydet på at det var smågjedder som ertet oss. 

Mens vi meiter passivt flytter vi oss gjerne endel rundt for å fiske etter abbor og mort, og denne turen ble det noen abbor som ga velkomne tilskudd til agn-beholdningen som nå sang på siste verset. Mental notis til sommeren; lageret av agnfisk i fryseren kan aldri bli stort nok.

Jeg tok med en av de minste abborene hjem, den har nå fått et nytt bosted i akvariet jeg ellers har ørekyte og kinesisk værål (Misgurnus anguillicaudatus) i. Akvariet står på soverommet mitt som er uoppvarmet og har i skrivende stund en vanntemperatur på 11 grader. Det gjenstår å se om jeg får den til å spise, forølpige fristelser med maggot og fjærmygglarver har ikke gitt ønsket resultat, men det er tidlig enda. 

Ny husgjest.

Dagen etter var vi tilbake på plass, nå med samme utgangspunkt som første runde men med et mål noen hundre meter unna der vi fisket første gangen. På vei ut av Oslo vekslet det mellom tåke og solgløtt over åskammene, så håpet om en solfylt dag på isen ble tent. Akkurat det ble det ikke noe av, tåken ble bare tykkere og tykkere, men denne dagen ble det i det minste mer fisk.

Undertegnede med en av flere sniper denne dagen

Vera fikk sine sniper hun også.

Jeg kom litt ut av tellingen, men jeg mener vi hadde seks run på meitestengene denne dagen, og fire små gjedder opp på isen for varsom gjenutsetting. Tre av seks run var forøvrig i det samme hullet.

Mort etter at en liten gjedde har prøvesmakt.

Mens vi meitet fisket vi mer aktivt etter abbor og mort også. Morten glimret med sitt fravær, noe som ikke er helt overraskende så tidlig i sesongen. Det blir mer fart i morten utover i februar, men nå som lageret mitt med agnfisk fra denne sjøen er tomt må det fisket etter abbor for å ha til gjeddemeitet. 

Ekkolodd gjør fisket etter abbor litt mer spennende.

Vi fikk da også greit med abbor i passe størrelse som agnfisk, så vi er klare for neste tur i februar en gang. Den største abboren veide 370g og tok på en myscha ved kikkfiske på 1,2 meters dyp, de fleste abborene ellers fikk vi på 5-8 meters dyp denne dagen. Som vanlig på denne tiden var det utpregede bittperioder, korte perioder med aktiv abbor og så timesvis med null aktivitet.

En runde med en liten balanse i ismeite-hullene leverte.