Høstens vakreste eventyr for oss som er opptatt av kystkultur: hummerfisket. Ingrediensene er ekkolodd, røff sjø og jakten på Norges største krepsedyr. Opplevelsene er store.
Det er vel knapt noen hemmeligheter som voktes like godt som en god hummer-plass. Min løsning er derfor å finne mine plasser selv. Over tid er den jakten også mest tilfredsstillende og lærerik.
Under ser man dobbel ekko av bunn. Det er et sikkert tegn på hard bunn. Akkurat hva jeg ser etter når jeg skal sette hummerteiner. Bratte kanter, hyller og blokk er gode plasser for å plassere teine helt inntil.
Jeg liker å dele skjermen på min Simrad GO7 i to. En med kart og en med ekkolodd. Kartet bruker jeg naturligvis til å orientere meg, men som man ser også til å logge fangst av hummer med litt info om fangsten. Ofte skriver jeg inn dybden den er tatt på, for eksempel.
Når det gjelder innstilling av ekkoloddet kjører jeg bevisst high chirp for å få høyest mulig grad av detaljer på bunnen. Hummerfisket foregår på grunt vann og da er high chirp veldig effektivt for å få høyest mulig oppløsning i ekkoloddets lesing av bunnforholdene.
Skal vi ta en liten runde over i det nerdete hjørnet?
Logikken bak er at ekkoloddet kjører på en høyere frekvens, som gir lavere effekt, og følgelig: mer detaljer og egner seg på grunt vann. Jeg kjører med en HDI-DFSBL giver 50/200 kHz. Når loddet er stilt inn på high chirp spiller den altså på det øvre registeret i frekvensområdet sitt. Altså rundt 200 kHz. Er jeg på havfiske kjører jeg low chirp, for da trenger jeg helt andre egenskaper ved ekkoloddet.
Til høyre ser man en formasjon som ser veldig interessant ut. Her ville jeg lagt teinen i bunn av skrenten og dratt den helt inn til kanten som er røfflig tre meter. Det er ikke unaturlig om det er sprekker og steiner i bunn av en slik skrent. Altså gode gjemmesteder for hummer.
Samtidig er det ikke noen fasit på at det må være inntil formasjoner, selv om det er min erfaring at det er best her. Slår man opp i boken Dyreliv i havet på hummer kommer det frem at gjerne mindre hummer gjemmer seg mens større kan være fritt langs bunnen. Her gjelder det altså som med alt annet fiske: følge den planen man har tro på.
Når teinen er vel nede på bunn og jeg ser at den har lagt seg, så holder jeg i blåsa og drar inn mot skrenten til jeg kjenner et meget hardt rykk. Da slipper jeg. Ofte kjenner man mindre steiner, men jeg ser etter de store kampesteinene eller veggene.
Selv på hard bunn møter man taskekrabber i stort monn. Ikke det jeg er på jakt etter med mitt teinefiske, men som bifangst er de helt ypperlig. Både til bruk i mat, men også tar jeg ut noen som jeg knuser og legger i teinene for å avskrekke andre taskekrabber fra å entre teinene.
Det er et par uker før sesong-slutt jeg tar opp teinene for sesongen. For min del ble årets fangst 20 hummer. Det er nok for meg, men ville selvsagt vært langt høyere uten "hjelpen" jeg har fått til å tømme teinene mine underveis av andre som ikke klarer å la bruket stå i fred. Antall krabber aner jeg ikke, men mye god mat ble med hjem også der. Heldigvis ingen redskap tapt i år.
Takk for i år! Gleder meg til neste år!
*** En liten sidenote ***
I fjorårets oppsummering av hummerfisket skrev jeg litt om bruken av denne fantastiske ressursen som mat og valg av tilbehør. Etter min mening kan alt det med fordel gjentas, men med en liten presisering: fersk pasta løfter måltidet om mulig til enda høyere høyder.
Valg av vin er enkelt til skalldyr mener jeg. Chablis. I den geologiske tidsepoken Jura (145 mill år siden) var dette området i dagens Frankrike nettopp havbunn. Det gir mineralsk utrykk på vinen som er en god kombo til nettopp skalldyr.
Kommentarer
Legg inn en kommentar