Gå til hovedinnhold

2021 sett fra en sportsfiskers ståsted

I skrivende stund er 2021 mer eller mindre over og vi får ønske nok et "koronaår" velkommen slik utsiktene er nå. Men 2021, og forhåpentligvis 2022, har bydd på mer enn restriksjoner. Jeg kjører oppsummering på kalenderåret og de første månedene av 2021 handlet om isfiske.


Januar 2021 var relativt kald

Fiske for meg handler i stor grad om abbor, men spesielt vinterstid finner jeg tid til andre arter som lever i innsjøene her på Østlandet. Både meite og aktivt fiske etter ørret er artig, på små og store sjøer. 
Hissig liten ørret som ville ha en signalfarget mormyshka

Ørreten er vår mest utbredte fisk, den er båret hit og dit i flere hundre år. Fiskene jeg har innledet med er satt ut, men gir fortsatt en god fight, og det er vel tross alt det viktigste for en sportsfisker. Når det er sagt så synes jeg hysteriet rundt ulovlige utsettinger bærer preg av trangsynthet med tanke på hvilken art de gjerne ser for seg å ta vare på (ørret) og hvilken art som faktisk er minst naturlig i de fleste vassdrag i Norge (ørret).

Foregående bilde viser en oransje/rød mormyshka fra Berkley, samt en isfiskekombo fra Fenwick og Pflueger. Slike "inline"-sneller er enkle og fine til isfiske, spesielt med lette agn. 
Undertegnede har kledd seg godt for å unngå å ende opp som fisken på det første bildet

Fra ørretfiske i 20 blå hopper jeg videre til gjedde- og abborfiske i triveligere temperaturer. Det svinger fort også om vinteren og siden man sjelden kan fiske mer enn en gang hver helg er det ofte helt andre forutsetninger på neste tur.
Jigg funker bra på åpent vann, og til tider like bra under isen

Å jakte store predatorer på isen er både utfordrende og spennende. Selv om meite over tid er mer effektivt med tanke på antall stangtimer og at man faktisk serverer "ekte vare", så er det helt klart noe spesielt ved å fiske målrettet etter stor fisk med kunstagn som for eksempel jigg. Jeg har aldri hatt noe superfiske med balanse, men truffet bra med jigg. Da er det naturlig at jigg får mer tid i vannet og den blir en favoritt også i vinterhalvåret. Når jeg vertikalfisker på isen bruker jeg en rekke ulike komboer, og på bildet over har jeg rigget en Abu Garcia Veritas rundt 28 tommer lang, medium aksjon og en Mitchell MX9 haspel. Braid eller mono/FC er en smakssak, men det er ikke tvil om at braid vil ise det er mer et spørsmål om hvor ille det blir. I mange tilfeller er det håndterbart, men jeg fisker oftest med mono eller FC.
Utstyrsbalja fungerte som "selfiestang", derav den fine blå kanten...

Friluftspersoner er gjerne på plass ute i naturen tidlig eller sent, og soloppgang/solnedgang er særdeles vakkert vinterstid. Snøen og det frosne landskapet gir et flott lys for de som trosser kulda.
De første eller siste stråler lys denne dagen

Gjennom januar og februar er det ofte veldig kaldt, men fordelen er at de største sjøene fryser og jeg er ikke alene om å synes at det er noe spesielt ved å fiske på blant annet Mjøsa. Det ble flere turer til Mjøsa i løpet av isfiskesesongen 2021 og selv om fangstene ikke var noe særlig å skryte av med et par unntak så blir det helt sikkert noen turer i 2022 også. 
En ettermiddag i Furnesfjorden med dronepilot og tidligere TC-mann, Dag

Abbor er relativt enkelt å finne under isfiske på Mjøsa, og ypperlig tidsfordriv mens man meiter etter ørret. Jeg har meitet i flere sesonger på Mjøsa, men så vidt jeg kan huske er det kun på åpent vann at ørreten vil være med på leken.
Abbor i størrelse medium fra en kald februardag ved Hamar

Noe som går igjen når man snakker om isfiske er kulde, som er helt naturlig da det er essensielt for å i det hele tatt kunne bedrive isfiske. Men kulde kan også være et stort problem og føre til at man enten dropper å dra på isen eller korter end turen fordi man fryser. Det finnes mange måter å få i seg litt varme på, alt fra små hånd- og fotvarmere til å fyre bål eller stormkjøkken. Men i fjor gikk jeg til innkjøp av en varmeovn som kan gå på gass eller propan. Jeg har kun brukt den med samme type gass man bruker på stormkjøkken, men av typen vintergass som er blandet for å tåle lavere temperaturer. Ovnen er en "Mr. Heater Buddy" og som beskrevet er det en portabel varmeovn.
Varmeovn som i et telt på Mjøsa i februar ga t-skjorte temperaturer

Det har blitt noen satsinger uten varmeovn i løpet av 2021, blant annet en tur med ski og pulk for å teste et skogsvann som ryktes å inneholde både stor abbor og ørret. Jeg hadde ett enslig napp, og utover det skjedde det særdeles lite. Med på turen for å kunne få litt innblikk i livet under isen var Lowrance Hook Reveal i "ice pack". Den har blitt brukt mye i 2021, og for meg er ekkolodd like viktig vinterstid som sommerstid. Det er ingen nødvendighet, men det gir utrolig mye verdifull informasjon. Selv om man ikke får logget om vinteren, med mindre man vil bore en million hull, så kan maskinen ha kart fra tidligere turer pluss at det er lettere å danne seg et bilde av aktivitet i vannet.
I ruskevær er det fint å kunne være effektiv og mobil

Lowrance "ice pack" bruker jeg som en betegnelse på en bag med innebygget stativ for skjerm og batteri. De selges ofte som et kit med en Hook Reveal som er et ypperlig ekkolodd for isfiske. Man bruker som regel en vanlig isfiskegiver og denne får plass ved siden av eller under skjermen.
Isfiskesett fra Lowrance, Hook Reveal med 2D og kart

Isfiske kan gjøres så enkelt eller komplisert som man selv ønsker. I løpet av 2021 testet jeg ulike produkter fra blant andre Berkley og jeg har allerede vist til isfiskekomboer for aktivt fiske. For meite bruker jeg gjerne stenger fra Shakespeare i serien Ugly Stik grunnet robusthet og fordi de er fine å kjøre fisk på. Men om man for eksempel skal gå et stykke med ryggsekk og ønsker mindre oppakning kan en såkalt "Tip-up" gjøre jobben. Du fester sene på spolen under plata og agner med hva enn som måtte være passelig der du skal fiske. Flagget settes opp med utløser og når fisken tar agnet spretter flagget opp for å signalisere. 
"It's a waiting game"

Hvis jeg fisker i vann med gjedde, og gjerne sjanse for litt pen fisk, så setter jeg ut et antall stenger eller prøver en "tip-up". Stort sett resulterer det i et race med sniper, men en sjelden gang dukker det opp en brukbar fisk, som denne med utrolig fine tegninger.
Vakker madam

I mars hadde jeg siste turen på Mjøsa for sesongen, og endelig ble det "run" på et ismeitesett. Håpet om ørret ble raskt slukket, men bifangsten var av det tunge og grove slaget.
"Bælfeit" Mjøskrokodille

Jeg bruker som regel stålfortom eller tjukk mono om jeg sikter meg inn på gjedde. I dette tilfellet satset jeg på ørret og brukte kroker og fortom dimensjonert etter agnfisken. Noen ganger skal man ha litt flaks også!
Berkley Fusion 19 trekrok i størrelse 12. Komboen er Shakespeare US med en gammel sliter, Abu SilverMax

Mars er også en fin måned for forberedelser til spinnfiskesesongen som sakte men sikkert nærmer seg. Litt finpuss på båtutstyr eller oppgradering av sneller er helt OK tidsfordriv.
Skinnende ren, klar for nye tak

Budsjettsnelle som presterer bra hele året. Et flertall av ismeitestengene er utstyrt med BlackMax

I løpet av første uka i april var båten på vannet og spinnfiskesesongen i gang. Et relativt nytt bekjentskap, Tyrifjorden var destinasjon den første tiden grunnet tilgjengelighet og lite is. Fisket var som det skal være på denne tiden, seigt. Noen fisker ble det, og toppfisken var det ikke noe å si på.
Et velkomment syn etter måneder med hvitkledde sjøer

Jeg fisket stort sett små baits sakte langs bunnen i utkanten av viker, over renner og kanter ut mot dypere vann. I et område med forbipasserende abbor kroket jeg noe langt tyngre og ei feit vårgjedde kunne etter hvert håves.
Sol, åpent vann og stor fisk - hva mer kan man ønske seg?

I midten av april ble de obligatoriske turene til Steinsfjorden unnagjort, igjen et vann som åpner seg ganske tidlig og som grunnet diverse forhold ikke tiltrekker så mye ellers i året. Synd men sant. Håpløs, ja HÅPLØS forvaltning ødelegger for sportsfisket og for min del hjelper det ikke med et høyt antall lystbåtførere og vannscoterførere på vannet heller. Men fisken biter, så våren er en fin tid, for da har ikke folk flest våknet av vinterdvale.
Liten og søt, McPerch leverer alltid

Et par uker senere hadde det åpnet seg langt flere muligheter og jeg kunne ta første av mange turer etter en art vi ikke er så bortskjemt med i Norge, gjørs. Den finnes flere steder, men hardt press eller regler som favoriserer visse gjør det vanskelig å få til det helt store her til lands. Likevel fikk jeg noen OK eksemplarer våren 2021.
En litt mer eksotisk ferskvansspredator i nettet

Gjørs har blitt en liten favoritt for meg. Større enn abbor og tøffere enn gjedde, midt i blinken for spinnfiskere. At den til tider prøver å rive stanga ut av hånda er heller ikke å forakte.
Kraftplugg

Bonusgjedda var så klart på plass også, helt OK ettersom fisket hadde begynt å dø litt ut. Noen sveip med en ned rig gjorde susen.
"Ned pike"

I 2021 fisket jeg mye med Abu Garcia Ike stang og snelle. Denne komboen har vi i TC gått gjennom tidligere, og det finnes blant annet en video på YouTube, som du kan se her.
Ike kombo fra Abu Garcia, stilren og solid

Når det gjelder "ned rig" kan det gjøres med ulike baits, og du kan gjerne bruke noe du har eller bare tilpasse litt slik jeg har gjort her med Berkley Power Swimmer 2,8", den minste størrelsen. Kutt litt i tailen og fjern noe av bevegelsen halen vanligvis gir. "Less is more".
Ett bait, mange muligheter

Når mai kommer er det vanligvis tid for lirr "pannbensfiske" etter abbor. Med det så mener jeg satsinger etter abbor som ikke akkurat er tallrike og hissige. Fordelen med denne tida på året er at de er på sitt tyngste, om man treffer de før gyting. 
Stuttjukk, typisk vårfisk

Det er mye tid mellom hver fisk, men snittet i mai/juni er ofte årets høyeste. Fiskene kan være veldig inaktive, men treffer man rett er det bra fart i fisken også på denne tida.
Ekte tyrenakke

Heftig fasong, snart klar for gyting

I tillegg til spinnfiske etter abbor ble det noen dorgerunder etter gjørs og asp i juni. Et artig fiske på relativt grunt vann og alle som har fisket asp vet hvor hardt de tar baitet. 
Ambassadeur C3, gammel sliter som fortsatt holder koken

Jeg fikk også tatt en tur til fjells, nærmere bestemt en avstikker etter vestlandsbesøk. Det bruker å være bra fart i harren på denne tida av året og det var det også denne gang. En og annen brukbar abbor fikk vi kontakt med også.
En av våre vakreste ferskvannsfisker?

Fine farger på fjellabboren
Turens største harr målte 51cm om jeg ikke husker helt feil, en veldig voksen Østlandsharr. Utrolig morsom fight på grunt vann og lett utstyr.
Spinnfisket harr

Helt i starten av juli gjorde jeg en liten satsing med krepsimitasjoner etter abbor. Man hører stadig vekk om "sesong for krepsimitasjoner" spesielt fra våre naboer i øst, og da er det gjerne i forbindelse med krepsesesongen i august/september. Jeg er av den oppfatning at krepseimitasjoner kan funke oftere enn man tror.
Alternativer til kreps og rigger, cheburaska er en soleklar favoritt

Jeg brukte frontmontert elmotor til å drifte sakte rundt steingrunne hvor det passerte stimer av abbor. De plukket villig opp krepseimitasjonene

Rett før fellesferien dro i gang og fokus skulle rettes mot bilferie rakk jeg en tur på Mjøsa. Jeg hadde sett meg ut et område via ulike sjøkart som virket spennende. Jeg bruker egne logger, logger fra nedlagte dybdekart.no pluss et par nye brikker fra C-Map.
Et par nye alternativer hvor Reveal var interessant med sin "shaded relief" for å fremheve endringene i bunnstrukturen

Jiggfiske på en stor grunne viste en del bunnære fisker på ekkoloddet under sakte drift. Det var ikke noe pelagisk aktivitet å spore, men etter et par drifter fikk jeg kontakt med et par abborer og ei snipe.
Bleik Mjøskriger

Litt lenger nord ligger et område jeg har fisket på isen og jeg tok derfor en tur bortover der for å skanne med ekkoloddet. Jeg har aldri fått fisk der fra isen, men som nevnt tidligere har jeg hatt bedre lykke på åpent vann. 
3,2 kilo sølv fra Mjøsa. Årets grillsesong berget

I fellesferien var det ikke mye fiske, men fiskestanga er alltids med på tur. I disse tider er det bilferie i Norge som gjelder og da er det enda enklere å pakke med seg fiskestang og litt utstyr. For anledningen hadde jeg pakket ned en Abu Garcia Diplomat X, ny serie med reisestenger. Dette var et veldig trivelig bekjentskap jeg allerede har skrevet om her.
På vei hjem var jeg og samboeren klare for en liten ro- og fisketur på Norges tak, Hardangervidda.
En type vær man ikke opplever hver juli på vidda...

Været var kanskje ikke i vår favør tenkte vi, der vi rodde ut på et mellomstort vidde-vann. Med små wobblere skulle ørreten til pers og klinga i Diplomat X skulle testes. Det begynte ganske treigt, men etter hvert fant vi kanten fiske patruljerte langs og vi kroket mange ørreter i løpet av 3 timers fiske. Mange fisker ristet seg løs, men noen pene ørreter fikk se innsiden av båten.
Utrolig spreke og hissige fisker som angrep det meste vi serverte

En kort men vellykket tur på vidda åpner nok opp for flere slike stopp neste gang Bergen og omegn skal besøkes.
Fokus! Plutselig skjer det

Mot slutten av ferien fikk jeg en glippe jeg utnyttet til det fulle. En kveld med "kjøreoppdrag" tidlig og sent skulle fylles med noen timers tråkking i kajakk på vannspeilet til Nord-Europas dypeste innsjø.
Battleship ready

Uten tidligere erfaring ble taktikken å dorge langs vestsida som var mest gunstig med tanke på vind. Jeg hadde også en liten plan om å finne noen hundre meters dyp for å se hvordan Lowrance Active Imaging 3-1 giveren klarte seg.
Rolig start

Med et par wobblere på slep hadde jeg stadig kontakt med ørret, men de var alle av typen "small". Derfor ble det mest interessant å se om jeg klarte å logge litt dypt vann.
Kjedelig å jigge på bunnen her

Jeg fant et område med 310-320 meters dyp der jeg var. På grunn av at jeg satt i en relativt liten kajakk på Vestlandet valgte jeg å ikke tøye grensene noe lenger. Selv om det var fint vær skal det ikke noe til før det blir guffent på en sjø som detten. Redningsvesten var selvfølgelig tjoret fast rundt livet.
Nærmere midnatt kastet jeg inn håndkleet

I overgangen mot høst hadde jeg tre dager i fjellet med mål om å finne storabbor i en rekke interessante sjøer. Dette er et helt annerledes fiske kontra de typiske predatorsjøene sentralt på Østlandet, og finesse-teknikker må finslipes i forkant.
Den som venter på noe godt osv.

Etter en treg start med snipe etter snipe på plasser som tidligere har levert fisk og blanking på områder som ikke har levert fisk traff jeg turens første abbor i det jeg hadde skrudd av motoren for å hvile litt og bare drifte sakte over et område jeg tidligere ikke har fokusert på. 
Skiftende vær, men fisken var i støtet

Det er deilig å kunne se tilbake på slike turer, for det er dumt å tenke at det vil gjenta seg år etter år. Fisking har aldri noen fasit og fiske i fjellet er mildt sagt uforutsigbart. Men det er utrolig deilig å komme seg litt vekk fra lystbåter og annen moro.

Gjørsen var ikke glemt og så fort det var mulig å komme seg utpå Øyeren for å spinnfiske fra 14 fots åpen båt var jeg på plass. Jeg er definitivt ikke alene om å spinnfiske gjørs på Øyeren, men likevel vil jeg si jeg har klart å finne frem til noen gode områder som leverer jevnt. Ikke mye fisk, ikke veldig stor fisk. Nok til å holde meg fornøyd, og det får være greit enn så lenge.
Herlig Øyerengjørs

Ingen Øyerentur er komplett uten noen kast eller dorgerunder etter asp. Jeg har hatt betydelig dårligere uttelling på dorging i 2021 enn tidligere år, men fått flere på spinn. Stor asp er gjevt!
70+ cm asp er absolutt innafor

Jeg gjorde også noen satsinger etter gjørs grytidlig om morgenen, gjerne før sola hadde varmet opp noe men kan ikke si at det ga mer uttelling enn ellers. Det var vel heller like dårlig som i de lyse timer.
Ett stykk optimistisk håv, men alt kan skje på Øyeren

Det har ikke blitt mange bonusgjedder på Øyeren, men et par solide fisker har jeg klart å lande på lett utstyr ment for abbor og gjørs.
Denne lider ingen nød

Jeg fikk også lurt med meg samboeren til Vansjø, et nytt bekjentskap i 2021. Artig sjø med spots overalt. Det gjør det også utrolig vanskelig da ikke alle spots er like gode, naturlig nok. Vi fikk mye fisk, men vi klarte ikke å lure noen store. 
 
Vampyrfisk

Tilbake på Øyeren prøvde jeg meg på vertikalfiske i rennene med blandet hell. Jeg fant et slags mønster til slutt og fikk lurt en og annen OK gjørs. Det er i overkant mye fisketrykk i området, så det blir spennende å se hvordan det utvikler seg i årene som kommer.
Vertikalgjørs

Til gjørs har Berkley Powerswimmer vært helt overlegen i 2021. Klare farger tross grumsete vann og gjerne litt Spike-It Garlic oransje i buken. Sistnevnte er nok mest for å lure fiskeren og det funker..
Poweswimmer i liten eller medium størrelse med vekt tilpasset strøm og dybdeforhold. Stinger for ekstra krokingsevne

Inn i den første skikkelig høstmåneden, September hadde jeg en av flere turer til en stor, lang og dyp innsjø på Østlandet etter abbor. Det er ikke den enkleste sjøen å knekken koden i, men noen pene abborer er det mulig å finne i ny og ne. Tradisjonelt jiggfiske er det som funker best for meg, men også jerkbaits kan funke bra til tider. Det er som andre store sjøer de enslige fiskene du virkelig ønsker kontakt med ,men de er det utrolig mange liter vann mellom. For ett eller to år siden mistet jeg en virkelig stor fisk her da jeg skulle håve den. 
Stum av beundring?

I løpet av September fikk jeg også lurt med fiskekompis Anders nordover for å fiske abbor. Jeg har aldri fisket der så sent som denne turen, og i ettertid har vi vel kommet frem til at vi helst skulle vært der noen uker tidligere. Det ble noen fine fisker og Anders slo til med en toppfisk godt over kiloen. Selv fikk jeg nøye meg med et knippe pene fisker som ikke nådde helt opp.
Litt "old school" fiske

Jeg avsluttet september med en tur over grensa, årets første svensketur etter et par doser med vaksine og satte meg som mål å lure noen gjørs. Det var en av de seigeste dagene på sjøen, men en gjørs og noen små abborer klarte jeg til slutt å lure.
Gös

I oktober ble det noen turer på Mjøsa for å dorge ørret. Dette er ikke noe jeg har drevet med tidligere annet enn et par ganger i sommer som tidligere nevnt. Jeg fisket derfor med Jan som har mange timer på blant annet Mjøsa etter ørret. Uttellingen i løpet av måneden var heller dårlig, men noen fisker ble det, de fleste gjenutsatt da de ikke nådde minstemålet.
Liten sølvtorpedo fra Mjøsa

Det ble noen fine turer på Mjøsa i oktober, men neste år må jeg nok vurdere Øyeren og asp på den tida av året om forholdene tillater det.
Bedre, men ikke stor

Årets eneste utenlandsferie ble gjennomført i november. Destinasjonen var Amsterdam, en by vi har besøkt tidligere og som er en perfekt destinasjon for å ha en variert ferie. Jeg hadde med meg ei fiskestang og litt utstyr, men måtte likevel besøke en fiskebutikk mens jeg var der.
Softbaits så langt øyet kan se

Det er ingen hemmelighet at utvalget for predatorfiske ligger på et litt annet nivå i utlandet, og man kan lett blakke seg. Heldigvis hadde vi kun bestilt håndbagasje så det begrenset seg noe hva jeg kunne kjøpe med hjem. Jeg visste dog at jeg skulle fiske litt i sentrum og at jeg kom til å ryke noen fortommer. Jiggskaller og noen ukjente softbaits ble derfor kjøpt inn for anledningen. Når det gjelder fisket i Amsterdam så er dette rake motsetningen til fiske jeg er vant med her i Norge. I byen driver man streetfishing, og dette foregår gjerne etter mørkets frembrudd. Det tok ganske lang tid før jeg klarte å tilpasse meg, men til slutt fikk jeg lurt både gjørs og abbor. Jeg ble litt kjent med en lokal fisker som viste meg litt rundt, og det var alfa og omega for videre fremgang.
En av de mest kjente spottene i Amsterdam

Ij er elven på foregående bilde, og dette er den største ferdselsåren i Amsterdamområdet. Her er det visstnok mye gjørs, men jeg klarte ikke å kroke en eneste en. I et bymiljø som dette er det store forandringer relativt ofte, som påvirker vandringen til fisken mye. Derfor lærte jeg fort at informasjon kun er god om den er fersk. Litt senere på turen fikk jeg kontakt med abbor på andre sida av elva, men jeg måtte inn i sentrumskjernen for å finne gjørs.
Neppe med hensikt, men fint var det

Til tross for at fisket foregår etter mørkets frembrudd er det nok lys fra bygninger, gatelys, biler osv., til at man klarer å fiske relativt effektivt. Det var veldig uvant i starten, men etter hvert ble det mer og mer naturlig. Det som ikke var naturlig var å fiske flere meter over vannskorpa, og vanligvis ville man investert i en håv. Problemet i 2021 er at utstyr er vanskelig å få tak i og en slik håv som ville passe i en koffert var mer eller mindre umulig. Det ble derfor litt klabb og babb når fisk skulle landes, men det løste seg.
Fikk testet Berkley URBN-serien i sitt rette element

På turen hadde jeg sekk fra Berkley i serien Urbn. Denne passet fint som håndbagasje på fly og er veldig romslig. Det er god plass til utstyr, kamera, ekstra klær og hemper for flaske blant annet. Jeg fisket også med Urbn Roamer, en 4delt stang i serien. Dette er ikke på noe som helst vis en påkostet stangserie som skal utkonkurrere dyre jiggstenger som Rocksweeper, Hornet Stinger og andre men det er en stangserie som funker veldig bra som reisestang og den er overraskende følsom.
På turen fikk jeg også testet Berkley sine nye goby-imitasjoner, en herlig snack for abbor og gjørs

Fisket her "hjemme" i november er som forventet veldig seigt. Det går fortsatt an å komme seg ut på åpent vann, men temperaturene faller fort og det er ofte 0 eller minusgrader. Litt fiske etter abbor ble det etter hjemreise fra Nederland, men det ble aldr det helt store før isen la seg. Det er også en del jakt i denne perioden, som passer bra for å roe ned litt før isfisket starter opp.
Midten-av-november-abbor-i-sol

Med desember kom is trygg nok for forsiktig ferdsel og de første turene gikk som vanlig til åsen hvor røyefisket bruker å være bra før jul. Det er ikke de største røyene, men et artig fiske på grunt vann. 
Et par hissige smårøyer på varpet

Før det kommer altfor mye snø er det moro å ta noen turer opp på åsen for å fiske røye, det slenger nok en og annen større røye der, i tillegg til sik godt over halvkiloen. Begge deler gir veldig fra fight på grunt vann og lett utstyr. I år responderte fisken best på blink, men jeg plukket noen på mormyshka også. 
Pene fisker, vanskelig å holde

Før julestria tok helt overhånd fikk jeg tatt et par turer lenger øst på Østlandet for å prøve lure noen pene abborer. Som vist innledningsvis er det stort sett jigg jeg bruker også på isen, og det ser ut til å funke like bra denne sesongen.
En lys fisk som kanskje har vandret inn fra elva

Hvis jeg skal plukke ut noe utstyr som har imponert mest eller som jeg har fått mer trua på gjennom 2021 så er det Abu Garcia McPerch som topper lista. Det har den sikkert gjort de siste tre årene, men denne shad'en er så universal at den kan brukes gjennom hele året og rigges på mange ulike måter. Den gjør veldig lite ut av seg, men det er nok noe av grunnen til at den leverer så bra som den gjør.

Storabbor på McPerch

Året 2021 har vært veldig variert når det gjelder fiske for min del. Fisket mitt er sentrert rundt abborfiske, men jeg har klart å sette fokus på flere andre arter gjennom året. 

Hva med 2022? Jeg tror 2022 kommer til å starte ganske likt som 2021 med streng vinter og noen måneders isfiske. Jeg håper pandemien roer seg slik at man kan reise litt mer fritt og gjerne besøke Sverige mer enn en gang i løpet av et kalenderår. Hvis jeg skal sette fingeren på noe som ikke var optimalt i 2021 foruten pandemi og alt som hører til så er det satsingen på Mjøsa etter ørret. Det var et lite sjansespill som ikke funket optimalt, og tiden kunne nok heller blitt brukt til både abbor, asp og gjørs med større hell. Høstsesongen 2022 kan bare bli bedre enn 2021, mye variabelt vær og en sommer som hang igjen litt for lenge gjorde predatorfisket mitt mer forutsigbart og usikkert enn tidligere.

Med det ønsker jeg alle et godt nytt år og skitt fiske!


Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend. The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP. HDS Gen 2 , true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4". HDS Gen 2 Touch , true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12". Elite HDI , "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7". Elite CHIRP , as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".   HDS Gen 2 Units from this series are seen while fishing

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?