Oslofjorden 20-21.02.21 - Siste skrik på sjøisen?

Med mildvær over hele Østlandet begynner tiden å renne ut for fiske på sjøis. Vera, Dag og jeg brukte helgen til en siste krampetrekning på hardt vann i Oslofjorden.

Fra tidligere turer har jeg fryst ned makrell enkeltvis, kvelden før vi skal på tur legger jeg en makrell i kjøleskapet så den er "passe" tint til dagen etterpå. Men vi har også med ansjos for det pelagiske fisket, og den forberedes for seg selv. Siden blokken med ansjos fra butikken er 4 ganger større enn vi trenger for en tur, begynner forberedelsene hjemme på kjøkkenbenken, med en sag.

Med sag skal agnfisken skilles.

Jeg deler ansjospakken i fire deler mens den er dypfrossen, og legger de fire bitene i hver sin lufttette pose i fryseren. Dermed varer en pakke til fire turer. Å tine og gjenfryse ansjosen gjør at den blir mer grøt enn fast fisk. Dagens tips; vask sagen skikkelig etterpå for den kommer til å stinke ned verktøyboden om den ikke er skinnende ren....

Vi hadde et svakt håp om å komme ut på isen ved Hvalstrand, siden vi hadde kanonfiske der for to uker siden. Men en kjapp kjøretur ut dit viste med all tydelighet at ved mindre man heter Jesus, så er det livsfarlig å forsøke å gå ut der. Lørdagen ble derfor lagt til Mortensgrunnen utenfor Sandvika/ Veritas i Bærum, på Oslofjordens vestside.

https://webapp.navionics.com/

På forhånd hadde vi studert avstander via Gule Siders kartfunksjoner, og funnet ut at det var kortest å gå fra parkeringsplassen ved Henie Onstad kunstsenter. Vel fremme på parkeringsplassen ble alt lempet ut av bilen, før vi oppdaget at Livesight-ekkoloddgiveren lå igjen hjemme. Doh!

Vi har blitt godt vant med Livesight for isfiske nå, og med bare noen minutters kjøring hjem, ble Vera stående igjen sammen med utstyret på parkeringsplassen mens jeg spant hjem for å hente ekkoloddgiveren. Enda godt det ikke var i dag vi kjørte i timesvis. Hvis du lurer på hvorfor jeg er blitt en stor tilhenger av Livesight ved isfiske, så kan du se dette i denne filmen fra turen til Hvalstrand.

Mildvær og tidevann har tæret godt på isen. Det var ikke mulig å komme ut på isen ved Henie Onstad, så vi gikk en bit på turstien i retning Veritas før vi fant et sted der vi kunne komme ut på isen. Tungt lastet pulk og glatt føre bidro til at svetten rant allerede før vi var på isen.

Undertegnede i esel-tjeneste.

Så begynte en seig mars på halvannen kilometer i blytung våt snø. Pulken sugde seg fast i den våte snøen der vi byttet på å dra den på vår vei utover til grunna.

I den merkede løypa gikk det greit.

Men utenfor var det tungt, fint å ha godt trent kjæreste...

Vel fremme brukte vi litt tid med kartplotter og ekkolodd så vi fikk posisjonert oss riktig, før vi satte to pelagiske stenger og så bunnmeitet med hver vår stang. Som du ser av bildet under tester vi noen stangholdere fra Rapala om dagen. Du finner de HER, skikkelig test av de kommer vi tilbake til

Bunnmeite.

Som nevnt ble det en ekstra kjøretur for å hente Livesight-ekkoloddgiveren før turen kom skikkelig i gang. Vel ute på isen klarte jeg å kløne skikkelig da jeg skulle flytte ekkoloddet fra et hull til et annet, og mistet RAM-armen som fester armen med ekkoloddgiveren til kassen, selvfølgelig falt den ned i hullet. Å holde stangen rolig nok manuelt er det bare å glemme, så dermed havnet Livesight-giveren i pulken mens jeg fant frem min PTI-WBL som dagens nødløsning. Ordbruken mens jeg holdt på medførte at snøen rundt oss smeltet ytterligere...

Lowrance HDS Live med PTI-WBL

Oppsummert så var fisket tregt. Det var lite fisk å se på ekkoloddet, kun sporadiske utslag. Dette gjenspeilte seg i fisket også, en kutling og 2-3 små hvitting var det vi fikk. Vi hadde riktignok et par "run" på de pelagiske stengene, det ene var en mindre sei, men disse endte ikke med fisk opp på riktig side av isen.

Vera med dagens kutling.

Dagens høydepunkt, grille pølser.

Turen tilbake til parkeringsplassen ble heldigvis litt mindre slitsom enn turen ut til grunna, etter at plussgradene og duskregnet hadde medført at snøen falt mer sammen. Men det var to slitne isfiskere som inntok sofaen lørdag kveld.

Lørdagen handlet mest om å sikre at vi hadde en god plass som mål for søndagens tur. Søndagen skulle være den store dagen. Dag tok turen fra "Indre Strøk", og hadde med seg både den nye Lowrance Elite FS og Active Target. Dag er flasket opp med ferskvannsfiske UTEN dette rare harde laget på toppen, så nå skulle han overbevises om sjøisfiskets gleder.

Siden isfiske ved Hvalstrand hadde krevd overnaturlige evner, og Mortensgrunn ga elendig fiske, satte vi kursen øst- og sydover mot Bunnefjorden. Vår forrige tur hit ga oss masse fisk, den turrapporten finner du HER. 

Piggdekk og firehjulstrekk viste seg å være kjekt å ha på den siste biten av veien ned mot Bunnefjorden. Både Vera og jeg hadde problemer med å holde oss på bena da vi pakket pulken klar.

Pakket og klart.

Som dagen før måtte vi rekognosere litt rundt før vi fant et passende sted å gå ut på isen. Alle tre hadde ispiggene hengende rundt halsen, undertegnede gikk først som prøvekanin med boret klart for prøveboring, og så kom Vera og Dag etter på rekke og rad med hver sin kasteline lett tilgjengelig.

Vel utpå ble HDSen slått på, så var det bare å følge dybdekartet på den dit vi hadde planlagt å sette oss. Vi (eller nærmere bestemt; jeg) bommet litt på første forsøk, så basecamp ble så flyttet noen titalls meter før vi var på vår "sweet spot" for dagen. Ute på store isflater er kartplotter og ekkolodd et viktig hjelpemiddel for oss, og sparer oss for mye prøving og feiling med tanke på å finne gode plasser.

Basecamp satt, med korrekt avstand for smittevern.

Målet var å plassere oss på "passe" dybde i skrenten som går ut fra kilen du ser i bakkant på bildet over. Etter litt prøving og feiling fant vi ut at det var på 25-30 meters dyp i skrenten det var mest fart i fisken i dag. 

Fisket på eller rett over bunnen ble riktig bra. Det nappet jevnt og trutt, mest små hvitting og sypiker. Men dagens to overraskelser var en hyse (kolje) og en sandflyndre.

25 centimeter sandflyndre.

Det var forbausende bra snittstørrelse på hvittingen i dag også, så haugen med "fiskesuppe-fisk" på isen økte jevnt og trutt.

Fiskesuppe før suppa.

Når man fisker såpass dypt er det ikke aktuelt å sette ut igjen fisk, selv om vi satte ut igjen en del fisk vi fikk høyt i vannlaget. Det er derfor greit å finne hvitting med en snittstørrelse som gjør at de fleste kan fileteres og bli mat. Noe småfisk blir dessverre liggende igjen til måkene, men vi bruker bevisst krokstørrelser som bidrar til at de minste fiskene helst ikke skal krokes.

Min favorittkrok for denne typen fiske er Eagle Claw Tro Kar Octopus, størrelse 1 og 2. Disse krokene har vidt gap og er stive nok i stålet til å tåle mange avkrokninger, og i disse størrelsene unngår man mye av de aller minste fiskene. Et annet alternativ er en balansepilk, hvor man fester en bit makrell på treblekroken. 

Dag sikrer kveldsmaten.

Innlandsfiskere kan tydeligvis glise også over saltvannsarter.

Hvittingene gulpet forresten opp reker på 3-4-5 centimeter, så det ble tydelig hva fisken jaktet på der nede. Pussig nok var det lite liv på ismeitestengene der vi fisket pelagisk i dag, to makrell kom dog opp så agnfisken til nye turer er sikret.

Som du ser på noen av bildene brukte vi en hel del tid på å teste Lowrance Elite FS i dag. Dette kommer vi tilbake til etter hvert, det dukket opp et par overraskelser (positive sådan) under dagens testing. Dessverre er det en feil på vår Active Target ekkoloddgiver (bekreftet fra support), så der er det en ny på vei i posten. Dag tilbrakte derfor dagen med en PTI-WBL til Elite FS, men vi la også ethernetkabel mellom Elite FS og min HDS Live for å teste diverse funksjonalitet relatert til nettverk mellom disse. 

Alt i alt en begivenhetsrik tur på sjøisen, så får vi se om neste tur blir på ferskvannsis, eller om det tiner såpass her på Østlandet at vi ender på åpent vann. Denne vinterens sjøis forsvinner for hvert sekund som går.

Dårligere sikt over isen enn under...