Gå til hovedinnhold

Oslofjorden 20-21.02.21 - Siste skrik på sjøisen?


Med mildvær over hele Østlandet begynner tiden å renne ut for fiske på sjøis. Vera, Dag og jeg brukte helgen til en siste krampetrekning på hardt vann i Oslofjorden.

Fra tidligere turer har jeg fryst ned makrell enkeltvis, kvelden før vi skal på tur legger jeg en makrell i kjøleskapet så den er "passe" tint til dagen etterpå. Men vi har også med ansjos for det pelagiske fisket, og den forberedes for seg selv. Siden blokken med ansjos fra butikken er 4 ganger større enn vi trenger for en tur, begynner forberedelsene hjemme på kjøkkenbenken, med en sag.

Med sag skal agnfisken skilles.

Jeg deler ansjospakken i fire deler mens den er dypfrossen, og legger de fire bitene i hver sin lufttette pose i fryseren. Dermed varer en pakke til fire turer. Å tine og gjenfryse ansjosen gjør at den blir mer grøt enn fast fisk. Dagens tips; vask sagen skikkelig etterpå for den kommer til å stinke ned verktøyboden om den ikke er skinnende ren....

Vi hadde et svakt håp om å komme ut på isen ved Hvalstrand, siden vi hadde kanonfiske der for to uker siden. Men en kjapp kjøretur ut dit viste med all tydelighet at ved mindre man heter Jesus, så er det livsfarlig å forsøke å gå ut der. Lørdagen ble derfor lagt til Mortensgrunnen utenfor Sandvika/ Veritas i Bærum, på Oslofjordens vestside.

https://webapp.navionics.com/

På forhånd hadde vi studert avstander via Gule Siders kartfunksjoner, og funnet ut at det var kortest å gå fra parkeringsplassen ved Henie Onstad kunstsenter. Vel fremme på parkeringsplassen ble alt lempet ut av bilen, før vi oppdaget at Livesight-ekkoloddgiveren lå igjen hjemme. Doh!

Vi har blitt godt vant med Livesight for isfiske nå, og med bare noen minutters kjøring hjem, ble Vera stående igjen sammen med utstyret på parkeringsplassen mens jeg spant hjem for å hente ekkoloddgiveren. Enda godt det ikke var i dag vi kjørte i timesvis. Hvis du lurer på hvorfor jeg er blitt en stor tilhenger av Livesight ved isfiske, så kan du se dette i denne filmen fra turen til Hvalstrand.


Mildvær og tidevann har tæret godt på isen. Det var ikke mulig å komme ut på isen ved Henie Onstad, så vi gikk en bit på turstien i retning Veritas før vi fant et sted der vi kunne komme ut på isen. Tungt lastet pulk og glatt føre bidro til at svetten rant allerede før vi var på isen.

Undertegnede i esel-tjeneste.

Så begynte en seig mars på halvannen kilometer i blytung våt snø. Pulken sugde seg fast i den våte snøen der vi byttet på å dra den på vår vei utover til grunna.

I den merkede løypa gikk det greit.

Men utenfor var det tungt, fint å ha godt trent kjæreste...

Vel fremme brukte vi litt tid med kartplotter og ekkolodd så vi fikk posisjonert oss riktig, før vi satte to pelagiske stenger og så bunnmeitet med hver vår stang. Som du ser av bildet under tester vi noen stangholdere fra Rapala om dagen. Du finner de HER, skikkelig test av de kommer vi tilbake til

Bunnmeite.

Som nevnt ble det en ekstra kjøretur for å hente Livesight-ekkoloddgiveren før turen kom skikkelig i gang. Vel ute på isen klarte jeg å kløne skikkelig da jeg skulle flytte ekkoloddet fra et hull til et annet, og mistet RAM-armen som fester armen med ekkoloddgiveren til kassen, selvfølgelig falt den ned i hullet. Å holde stangen rolig nok manuelt er det bare å glemme, så dermed havnet Livesight-giveren i pulken mens jeg fant frem min PTI-WBL som dagens nødløsning. Ordbruken mens jeg holdt på medførte at snøen rundt oss smeltet ytterligere...

Lowrance HDS Live med PTI-WBL

Oppsummert så var fisket tregt. Det var lite fisk å se på ekkoloddet, kun sporadiske utslag. Dette gjenspeilte seg i fisket også, en kutling og 2-3 små hvitting var det vi fikk. Vi hadde riktignok et par "run" på de pelagiske stengene, det ene var en mindre sei, men disse endte ikke med fisk opp på riktig side av isen.

Vera med dagens kutling.

Dagens høydepunkt, grille pølser.

Turen tilbake til parkeringsplassen ble heldigvis litt mindre slitsom enn turen ut til grunna, etter at plussgradene og duskregnet hadde medført at snøen falt mer sammen. Men det var to slitne isfiskere som inntok sofaen lørdag kveld.

Lørdagen handlet mest om å sikre at vi hadde en god plass som mål for søndagens tur. Søndagen skulle være den store dagen. Dag tok turen fra "Indre Strøk", og hadde med seg både den nye Lowrance Elite FS og Active Target. Dag er flasket opp med ferskvannsfiske UTEN dette rare harde laget på toppen, så nå skulle han overbevises om sjøisfiskets gleder.

Siden isfiske ved Hvalstrand hadde krevd overnaturlige evner, og Mortensgrunn ga elendig fiske, satte vi kursen øst- og sydover mot Bunnefjorden. Vår forrige tur hit ga oss masse fisk, den turrapporten finner du HER

Piggdekk og firehjulstrekk viste seg å være kjekt å ha på den siste biten av veien ned mot Bunnefjorden. Både Vera og jeg hadde problemer med å holde oss på bena da vi pakket pulken klar.

Pakket og klart.

Som dagen før måtte vi rekognosere litt rundt før vi fant et passende sted å gå ut på isen. Alle tre hadde ispiggene hengende rundt halsen, undertegnede gikk først som prøvekanin med boret klart for prøveboring, og så kom Vera og Dag etter på rekke og rad med hver sin kasteline lett tilgjengelig.

Vel utpå ble HDSen slått på, så var det bare å følge dybdekartet på den dit vi hadde planlagt å sette oss. Vi (eller nærmere bestemt; jeg) bommet litt på første forsøk, så basecamp ble så flyttet noen titalls meter før vi var på vår "sweet spot" for dagen. Ute på store isflater er kartplotter og ekkolodd et viktig hjelpemiddel for oss, og sparer oss for mye prøving og feiling med tanke på å finne gode plasser.

Basecamp satt, med korrekt avstand for smittevern.

Målet var å plassere oss på "passe" dybde i skrenten som går ut fra kilen du ser i bakkant på bildet over. Etter litt prøving og feiling fant vi ut at det var på 25-30 meters dyp i skrenten det var mest fart i fisken i dag. 

Fisket på eller rett over bunnen ble riktig bra. Det nappet jevnt og trutt, mest små hvitting og sypiker. Men dagens to overraskelser var en hyse (kolje) og en sandflyndre.

25 centimeter sandflyndre.

Det var forbausende bra snittstørrelse på hvittingen i dag også, så haugen med "fiskesuppe-fisk" på isen økte jevnt og trutt.

Fiskesuppe før suppa.

Når man fisker såpass dypt er det ikke aktuelt å sette ut igjen fisk, selv om vi satte ut igjen en del fisk vi fikk høyt i vannlaget. Det er derfor greit å finne hvitting med en snittstørrelse som gjør at de fleste kan fileteres og bli mat. Noe småfisk blir dessverre liggende igjen til måkene, men vi bruker bevisst krokstørrelser som bidrar til at de minste fiskene helst ikke skal krokes.

Min favorittkrok for denne typen fiske er Eagle Claw Tro Kar Octopus, størrelse 1 og 2. Disse krokene har vidt gap og er stive nok i stålet til å tåle mange avkrokninger, og i disse størrelsene unngår man mye av de aller minste fiskene. Et annet alternativ er en balansepilk, hvor man fester en bit makrell på treblekroken. 

Dag sikrer kveldsmaten.

Innlandsfiskere kan tydeligvis glise også over saltvannsarter.

Hvittingene gulpet forresten opp reker på 3-4-5 centimeter, så det ble tydelig hva fisken jaktet på der nede. Pussig nok var det lite liv på ismeitestengene der vi fisket pelagisk i dag, to makrell kom dog opp så agnfisken til nye turer er sikret.

Som du ser på noen av bildene brukte vi en hel del tid på å teste Lowrance Elite FS i dag. Dette kommer vi tilbake til etter hvert, det dukket opp et par overraskelser (positive sådan) under dagens testing. Dessverre er det en feil på vår Active Target ekkoloddgiver (bekreftet fra support), så der er det en ny på vei i posten. Dag tilbrakte derfor dagen med en PTI-WBL til Elite FS, men vi la også ethernetkabel mellom Elite FS og min HDS Live for å teste diverse funksjonalitet relatert til nettverk mellom disse. 

Alt i alt en begivenhetsrik tur på sjøisen, så får vi se om neste tur blir på ferskvannsis, eller om det tiner såpass her på Østlandet at vi ender på åpent vann. Denne vinterens sjøis forsvinner for hvert sekund som går.

Dårligere sikt over isen enn under...


Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend. The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP. HDS Gen 2 , true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4". HDS Gen 2 Touch , true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12". Elite HDI , "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7". Elite CHIRP , as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".   HDS Gen 2 Units from this series are seen while fishing

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?" Lowrance HDS Carbon Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models: What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI? What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3? This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water. Lowrance HDS Gen 3 HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alon

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter. Is there any real difference between them anymore? When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"? In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual diff

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of