Forespørsel om havabbor del II

 Jada, undertegnede er over middels opptatt av denne fisken så jeg maser litt. Denne gangen er det Miljødirektoratet jeg maser på.

Team Colibri på vei hjem fra havabborfiske

Første del av dette kan du lese om i DENNE artikkelen, der jeg spurte F-dir om deres tanker rundt å ta bedre vare på bestanden av havabbor i Norge. Ikke overraskende var deres svar lite oppløftende. Jeg fulgte derfor opp med en mail til Miljødirektoratet:

Mail av 12.11.20 til Miljødirektoratet.

Teksten lød:

Hei

Undertegnede er ivrig sportsfisker, med spesiell interesse for havabbor (Dicentrarchus labrax). Sammen med mange andre likesinnede, er jeg bekymret for arten, spesielt i lys av at den ikke har noen form for vern, ingen fangstbegrensinger eller minstemål/ maksmål og tilsvarende som vi ellers er vant med når vi fisker etter andre arter i saltvann. Dette til tross for at arten har kommet hit naturlig, reproduserer seg lokalt, ikke ansees som truende og har vært her i mange tiår. I den forbindelse sendte jeg en forespørsel til Fiskeridirektoratet og spurte om det hadde noen tanker rundt dette. Kort oppsummert har de ikke det, da de anser at arten ikke faller inn under deres formål på grunn av lav økonomisk verdi. 

Derfor undres jeg om kanskje Miljødirektoratet, som så vidt meg bekjent ikke ser utelukkende på (potensiell) økonomisk inntjening i sin vurdering av arter, har noen formening rundt temaet beskyttelse av havabbor?

For ordens skyld er svaret fra F-dir, som også inneholder min opprinnelige forespørsel, vedlagt. Jeg gjør også oppmerksom på at et svar offentliggjøres på teamcolibri.no.  

21.12.20 fikk jeg svar fra direktoratet:

Svar fra MD.

Ordet "sirkelreferanse" kommer snikende i underbevisstheten. F-dir vil ikke ta ansvar ved mindre arten er av (betydelig) økonomisk interesse, eller Miljødirektoratet bestemmer at den "er underlagt særskilte tiltak". Miljødirektoratet vil ikke ta ansvar ved mindre F-dir sier at de bør ta ansvar. 

En kan ikke undres over at dersom havabbor faktisk ble rødlistet, så hadde det offentlige måttet ta ansvar. Men for det første er det ikke grunnlag for det (heldigvis), og for det andre hadde det betydd kroken på døra for sportsfiske etter arten. Det er pussig hvordan arter på land forvaltes etter andre prinsipper. På land reguleres jakt og fangst av arter basert på en tanke om å ta vare på artene og økosystemet deres, ikke bare økonomisk vinning. Men i vannet må arten enten være direkte utrydningstuet eller ha (stor) økonomisk verdi for at vi skal gidde å bruke tid på å ta vare på den. Norges forvaltning av våre ressurser i havet er unektelig svært god sammenliknet med nær sagt hvilket som helst annet land, men vi har fortsatt en vei å gå for arter som faller mellom stoler i dagens regime.

Havabbor fra Indre Oslofjord.