Gå til hovedinnhold

Hvordan starte med akvarium?


Som sportsfiskere er vi nødvendigvis lidenskapelig opptatt av fisk. Hva er da mer naturlig enn å ha et akvarium eller fem hjemme?
Ung Hypancistrus L066
Undertegnede har holdt på med akvarier nesten like lenge som sportsfiske. Et velholdt akvarium er både dekorativt og kan gi deg innblikk i fiskenes verden på en måte du aldri får til ellers, uansett hvor godt ekkolodd du har. I denne artikkelen skal jeg forsøke å gi noen tips på veien for deg som kanskje vil skaffe deg ditt første akvarium, om ikke annet for å bidra til at det blir litt færre snublefeller underveis.

1. Start med hva du har i vannkranen din.

Dette høres kanskje banalt ut, men du vil fort finne ut at ulike planter, fisk og krepsdyr har ulike krav til vannets kjemi. Det er dessverre ikke så enkelt som at du kan gå i akvariebutikken og kjøpe de fiskene du synes er fine, og så tilpasser de seg selv til vannet du har i akvariet ditt.
Det viktigste - vannet. (foto; matportalen.no)
Det er mulig å endre på de viktigste parameterne her, ved å tilsette ulike kjemikalier til vannet. Men dette er kompliserende, kan være kostbart, i tillegg til at riktig dosering av det du tilsetter er viktig. Min anbefaling til deg som vil starte, er derfor å droppe alle ideer om fisk som ikke passer til vannet hjemme hos deg, ta heller det på et senere tidspunkt når du er trygg på at du har fått til alt i et akvarium på litt enklere nivå.
Tetra water test set (foto; aquamanias.no)
Det første på shoppinglisten blir derfor et sett med remedier for å teste vannverdier. Min soleklare anbefaling her er å unngå settene som baserer seg på strips, og isteden satse på dråpetester. Jeg bruker JBL og Tetra sine selv, men det finnes andre varianter der ute som sikkert er like gode. Dette settet bør minimum inneholde:

  • PH
  • KH
  • GH
  • NO2 (nitritt)
Som du ser hopper jeg over temperatur her, og det er rett og slett fordi at temperatur er det parameteret som er enklest å endre på, i det minst så lenge den skal økes og det skal den som regel. Når du skal måle kranvannet ditt første gang, så bør det få stå litt før du gjør målingene dine. Årsaken er at det tilsettes endel ting i vannet ditt før det når deg, og mye av dette luftes ut i et akvarium senere og er derfor uviktig i denne omgangen. Skyll en beholder (feks et litt stort glass) godt med kaldt kranvann, fyll det og la det stå et døgn eller to før du tester.

NO2.
Kranvannet ditt skal ha tilnærmet null NO2. NO2 er et avfallsprodukt fra forråtnelse og forbrenning, du har kanskje hørt om NO2 som luftforurensing. Som et eksempel er kloakk full av NO2. Får du utslag her er det på tide å ringe vannverket, for da kan du ha et problem som bør utbedres, ikke bare med tanke på akvarium men for alle i huset som drikker vannet. Når du har sikret deg at kranvannet er NO2-fritt, kan du puste ut og bare vite at NO2-testen er din viktigste test den dagen akvariet er på plass. NO2 er mer eller mindre din største fiende i et akvarium siden det er giftig og dessverre også ganske vanlig under innkjøring av et akvarium hvor det settes inn for mye fisk for tidlig. men mer om det under innkjøring lengre ned her.

PH 
PH sier noe om surhetsgraden i vannet ditt. Som regel er den et sted mellom 5,5 og 8 i kranvannet i Norge, men hvordan dette er hos akkurat deg må du altså finne ut av. Hva PH er spiller mindre rolle, det viktige er å vite hva den er så du kan planlegge innkjøp av fisk basert på din lokale PH.

KH
KH sier noe om mengden bikarbonat i vannet. KH er tett knyttet opp mot PH, høy KH gir stabil PH mens lav KH gjør at man bør følge litt ekstra med på PH etterhvert som man får fisk og planter i akvariet. Plantene produserer O2 om dagen, og bruker CO2 i den prosessen som kalles fotosyntese. Men om natten går prosessen den andre veien, og har man lav KH vil da PH synke fordi CO2 forsurer vannet mens KH virker som en buffer mot forsuringsprosessen. Lav KH vil derfor føre til at PH endrer seg gjennom døgnet, noe fiskene ikke har godt av. Det finnes heldigvis flere måter å motvirke dette på, enten kjemisk eller ved å bruke en luftestein med luftkompressor på en timer så den starter når lyset slukkes og stopper når lyset slås på igjen. (Å la den stå på kontinuerlig er unødvendig, og vil gjøre at plantene vokser dårlig siden den lufter ut CO2 konstant, også på dagen da plantene trenger CO2). 

GH
GH sier noe om vannets hardhet. Igjen er det mulig å påvirke GH kjemisk, men som nybegynner er det klart enklest å bare vite hva ens GH er, og så kjøpe fisk deretter. Utgangspunktet er at fisk over mange generasjoner tilpasser seg til sin lokale GH (akkurat slik de tilpasser seg PH), og de bør derfor ha en GH tilsvarende sitt hjemsted. Typisk er fisk fra Sør-Amerika vant med lav GH (bløtt vann) mens endel ciklider fra Afrika skal ha høy GH (hardt vann).   Sammen med PH er derfor GH avgjørende ved valg av fisk senere.

Det finnes så et vell av andre vannverdier man kan måle, men disse er i mine øyne de klart viktigste og i all ærlighets navn er dette de eneste jeg gidder å forholde meg til ved mindre det dukker opp noe spesielt som gjør at jeg mistenker at jeg har problemer med andre vannverdier. Vil du fordype deg mer i temaet, er DENNE artikkelen på Akvaforum verdt å lese. Tidligere var måling av klor en nødvendighet. Klor er giftig men var en vanlig tilsetning i drikkevannet siden det dreper ting som potensielt er enda værre. Bruken av klor er i dag stort sett minimal etter at vannverkene rundt om kring har tatt i bruk andre metoder, som UV-lys, og der det tilsettes klor er mengden en brøkdel av det den var. Heldigvis er vi i Norge stort sett utstyrt med ganske god vannkvalitet i kranen, noe man lærer å sette pris på som akvarist.
Foringstid er alltid et høydepunkt, og med kontroll på vannverdiene spiser fiskene godt.

Hvis du er usikker på det meste her, så ta med glasset med vann til din lokale akvariebutikk og be de teste vannet for deg. Noter ned vannverdiene du får opplyst, for du vil trenge de senere. 

2. Størrelse på akvariet.

Her er mitt enkle råd, desto større desto bedre. 

Årsaken finner du under vårt første punkt om vannverdier. Et større akvarium har selvfølgelig mer vann i seg, og derfor mer stabile verdier over tid. Et større akvarium gir deg også mer valgfrihet når det kommer til fisk og planter, du kan ha mange små fisk eller færre større fisk, du kan ha planter som blir både små og store etc etc. I et lite karr begrenser du deg betydelig ved valg av fisk, og det krever mer stell for å holde ved like. For oss sportsfiskere som typisk har en båt, vet vi godt at antall vedlikeholdstimer gjerne øker med antall fot, men med akvarier er det stikk motsatt. En årsak til dette er belastningen i karret. Belastningen i denne forbindelse sier noe om hvor mye fisk du har i forhold til antall liter med vann, desto mer fisk i forhold til vann, desto mer jobb er det. Med et større akvarium, hvor man motstår fristelsen til å fylle på med desto mer fisk, blir det produsert mindre avfall per liter vann og dermed blir det mindre jobb også.
125 liter Juwel Rio

Min anbefaling er å starte med et akvarium på minimum 120 liter, helst større. Skulle du ha en ambisjon om norske arter, er 120 liter stort nok til trepigget stingsild eller ørekyte.
Trepigget stingsild - ikke den enkleste arten men veldig artige om du får de til.


3. Plassering av akvariet.

Dette henger tett sammen med punktet om akvariets størrelse, og det er viktig at du har en god plan for plassering. Frem med målebåndet. 

Akvariet bør plasseres et sted der det er relativt kort vei til en vannkran (mer om det under vannskift) og hvor sluket er LAVERE enn akvariet. Plasserer du akvariet ditt i kjellerstua, mens kran og sluk er i etasjen over, så kan jeg love deg at du vil angre siden det gjør vannskift unødvendig komplisert. 

Akvariet bør plasseres et sted der det er så lite direkte sollys som mulig. Sollys gir algevekst, en algevekst du ellers kan kontrollere ved å justere på hvor mange timer med (kunstig) lys du har i akvariet. Siden det er litt kjedelig å måtte ha gardinene trukket for hver dag, er det derfor lurt å prøve å plassere karret slik at solens stråler ikke treffer det.
Selv med optimal plassering er amanoreker kjekt å ha - de spiser alger an mass.

Husets varmekilder har betydning. Akvariet bør ikke stå foran en panelovn eller i nærheten av en peis eller peisovn. Strålevarmen fra disse vil øke temperaturen i karret, som så synker igjen når varmekilden ikke er i bruk. Slike svingninger kan være skadelig for fisken og føre til unødvendig frafall og algevekst.
Ancistrus er også gode algespisere, og lette å få yngel på, men husk huler til de.

Vann er tungt. Sanden eller grusen i akvariet er tungt, og det er steinene du kanskje skal plassere oppi der også. Det er derfor ikke sikkert det er så lurt å plassere ditt nye 1000-liters karr oppe på hemsen, eller å droppe kostnaden ved et skikkelig akvariebord fordi den gamle  TV-benken ser ut til å gjøre nytten. Når det kommer til hva gulvet tåler så er det sjelden noe du behøver å tenke på før du passerer 500-600 liter eller så, de fleste gulv er konstruert for å tåle en femseters sofa med godt "voksne" i. Men hvis du har en plan om å bruke en kommode, benk eller hylle så bør du teste den grundig på forhånd. Tenker du for eksempel på min minimumsanbefaling av størrelse på akvarium på 120 liter, så veier nødvendigvis det 120 kilo og gjerne mer. Plasser deg selv og en kompis/ venninne oppå benken du tenker på. Hvis den flekser det minste eller virker vinglete med dere på, må den som et minimum forsterkes. Dog er min anbefaling et akvariebord (eller-benk), ettersom det gjør det enklere å skjule et utvendig filter og det elektriske og du er sikker på at det er dimensjonert for vekten.

4. Utvendig eller innvendig filter?

Dette spørsmålet er det ikke noe entydig svar på. Fordelen med et innvendig filter er at du ikke behøver å tenke på å plassere et utvendig filter i et skap, det er ingen slanger som skal hit eller dit, det er tilnærmet null risiko for lekkasje, det er tilnærmet lydløst og det er billigere enn et eksternt filter.

Fordelen med det eksterne filteret er at det ikke tar opp plass i selve akvariet, du står friere til å velge merke/ størrelse, de gir som regel lavere temperatur på vannet (fordi pumpen sitter rett under lokket og derfor kjøler delvis mot luft, ikke bare mot vann), de er gjerne mer driftssikre, de er vel så lette å rengjøre, de er lette å gjøre "yngelsikre" og de kan lett flyttes mellom karr. 

Mitt generelle inntrykk er at filterne som selges med akvarier gjerne er i minimumsstørrelse. Da tenker jeg særlig på pumpens kapasitet, som i mine øyne ofte er for lav. Her kan man sikkert argumentere mot også (endel fiskearter skal ikke ha særlig stor gjennomstrømning og en mindre pumpe er også billigere i både innkjøp og drift). Som et eksempel selges mitt eget Juwel Rio 125 typisk med et innvendig filter hvor pumpen er på 500 liter i timen. Denne skiftet jeg med en gang til en pumpe på 600 liter, jeg økte altså kapasiteten med 20% kontra det originale. 

Heldigvis er det mulig å skifte til sterkere pumper i innvendige filtere, og det er også ganske enkelt å ta ut hele det innvendige filteret om man ønsker det. I nevnte Rio 125 gjorde jeg nettopp det da pumpe nummer tre på fire år gikk fløyten. Som sportsfisker har man selvfølgelig litt multifilament (braid) på lager og med den er det enkelt å skjære av limet mellom filterhuset og glasset. Nå har mitt Rio 125 en utvendig Eheim isteden, som enn så lenge fungerer fint.

Hvis du ender på et utvendig filter, så har jeg gode erfaringer med både Eheim og Fluval. Hvis det utvendige filteret ikke har ventil for å stanse vannet, så kjøp en slik ventil som du monterer på slangen som fører vann ut av filteret og opp i akvariet. Da kan du hindre at heverteffekten tømmer pumpa for vann når du slår av pumpen ved for eksempel vannskifte.   

5. Hvor skal det handles? 

Basert på erfaringene dine fra punkt to og tre har du nå en god ide om størrelsen på akvariet du ønsker deg. Akvarier finnes i mange former, og kan bygges etter mål også for å passe spesielle steder. Utvalget er stort, men i hovedsak er det to former som går igjen fordi de to dominerende merkene i Norge (Juwel og Akvastabil) primært selges som enten hjørneakvarium eller er rektangulære. Det er igjen en konsekvens av at disse to som oftest er lette å plassere, nettopp i et hjørne eller langs en vegg eller som "romskille" stående med kortenden mot en vegg. 

Finn.no er et godt sted å se hva som finnes der ute. Både akvarier og filtere synker drastisk i pris etter at de er kjøpt som nye, du bør forvente 40% reduksjon i pris kontra butikk selv på utstyr som bare er ett år eller to. Er det synlige riper i frontglasset synker verdien enda mer. Mitt eget Juwel 450 med Eheim Professionale 4+ filter og akvariebord til koster lett 10.000 nytt, jeg kjøpte det på Finn fem år senere og på grunn av riper i frontglasset endte vi på 2.500 for hele pakken. Det var riktignok uten original lysarmatur, hadde den hatt original armatur med moderne LED hadde fort prisen økt med en tusenlapp. Jeg ville dog ha en spesiell armatur, som knapt nok finnes brukt, så for meg var dette bare en fordel. 

Hvis du ikke vil handle på Finn, så kontakt din lokale butikk. Hvis de er verdt å handle hos, vil de både matche prisene hos norske nettbutikker (så lenge de har varen på lager eller du er villig til å vente til butikken uansett skal bestille fra sin leverandør) og de bestiller inn det du ønsker om de ikke har det allerede. Hvis butikken din ikke er villig til dette, er det min påstand at du bør finne deg en annen butikk. Faghandel i butikk er der fordi vi handler der, og vi handler der fordi de gir bedre service og råd enn en nettbutikk. Er servicen dårlig er det bare å gå et annet sted.

6. Hva mer skal til?

Akvarium, filter, akvariebord - her ligger investeringen før vi handler fisk. Men det er noen ting som du i praksis kommer til å trenge før eller siden:
  • Vannverditester
  • Varmekolbe (hvis behov)
  • Luftkompressor med slange og luftestein
  • Akvariehåv (gjerne en mindre og en større)
  • Algeskrape (for bakvegg etc)
  • Algeskrape magnetisk (for frontveggen) 
  • Temperaturmåler
  • For
  • Slange for vannskift
  • Overgang mellom slange og kran
  • Klype eller annen sikring av slangen
  • Slamsuger (settes på slangen)
  • Forautomat
  • Tidsur for lys og luftkompressor
Litt av det man trenger.

Merk at det ikke står noen kjemikalier, medisiner eller vanntilsetning på listen her. Det mangler fordi du har basert ditt valg av fisk på vannet du har, og fordi du snart skal lese punkt 7 om oppstart av akvariet. Det står heller ikke noe om fisk eller planter, for vi har ikke kommet så langt i prosessen før vi er i mål med neste punkt:

7. Oppstart - tre veier til mål.

Med akvariet på plass er det fristende å handle planter og fisk i vilden sky og kose seg med synet av det hele. Dessverre er det en sikker vei til katastrofe. Poenget med innkjøring er å sikre en stabil og levedyktig kultur i akvariets filter, det er denne som gjør jobben med å holde NO2-nivåene i akvariet nede ved å "forbruke" nitritt og dermed rense vannet. Filteret har også en oppgave ved å filtrere ut partikler, som igjen gir deg "rent" vann i akvariet rent visuelt, men den desidert viktigste oppgaven er med nitritt. Det er altså litt misvisende å si at man kjører inn akvariet, det er egentlig filteret man kjører inn.
Fra "innredningsfasen".


I all hovedsak finnes det tre måter å kjøre inn et akvariefilter på. To av de har jeg brukt selv, mens den tredje er ukjent mark for min del. Den for meg ukjente kalles salmi-metoden, og du kan lese en grundig innføring i den i DENNE artikkelen. (Husk å svinge innom linken øverst i artikkelen.)

Neste metode er ved å bruke en eksisterende kultur fra et annet filter. Da må du nødvendigvis få tak i det man kaller "filterguffe" fra et allerede godt innkjørt filter, fra dine egne akvarier eller fra en bekjent akvarist. Er du heldig nok til å få tak i slik guffe fordeles den i den biologiske delen av filteret, og du kan som regel regne med et fungerende filter etter bare et par uker. Ulempen her er selvfølgelig at eventuelle ulumskheter hos den andre akvaristen ender opp hos deg også, så pass på at filterguffa kommer fra et akvarie som er stabilt og ikke har hatt sykdom på lengre tid.

Siste versjon er å la naturen gå sin gang. Da jeg startet opp mitt Juwel 450 i sommer gjorde jeg dette, selv om jeg hadde et velfungerende akvarie fra før, bare for å teste om jeg fortsatt hadde "teken". Det hadde jeg tydeligvis for det ble ingen dødsfall av fisk underveis og alle plantene lever i beste velgående.

En haug med stein gir mange gjemmesteder, og skjuler inntaket til filteret.


Start med en rengjøring av karret, ingen såpe men bare klut og varmt vann. Gjør tilsvarende med alt i filteret. Poenget er å fjerne støv og skitt fra produksjon og transport, eller alger og skitt hvis du har kjøpt brukt. Gamle inntørkede alger løsner som regel hvis du holder den våte kluten i mot en stund, og så gnir av. Neste steg i prosessen er å teste at alt er tett, gjør dette før du fyller noe i annet enn vann i akvariet. Fyll akvariet med (temperert, ikke iskaldt) vann og få i gang filteret. La det hele stå et døgn, sjekk sporadisk og gå så nøye over på utsiden med en lommelykt. Husk slangene til filteret om du har utvendig filter og løft forsiktig på filteret så du får sjekket under det. Siden du fylte temperert vann er det ikke kondensvann du ser om du ser vann noe sted, da er det et problem og det må løses før du går videre. Er du i tvil, kontakt selger og henvis til reklamasjonsretten din (som også gjelder ved kjøp fra private). Hvis alt er ok tapper du ut cirka halvparten av vannet så du har volum til sand/ grus og slipper å bli våt til armhulene mens du jobber i akvariet, og går videre.

Prosessen fortsetter med å få på plass det du ønsker, bortsett fra fisk. Sand eller grus (tenk på hva slags fisk du ønsker deg nå - valg av sand/ grus bør reflektere det), røtter, steiner, huler og planter. Pass på at du har minst et par planter som er "enkle", med andre ord hardføre planter som vokser fort. Dette er avgjørende for å bremse algevekst, da slike planter forbruker mye næring som ellers fremmer algevekst. Ta deg god tid, og skyll alt bortsett fra plantene. Det er helt normalt at akvarievannet blir grumsete etter at du har fylt på sand/ grus. Skift vannet et par ganger, og la det så klarne av seg selv i løpet av at par dager. Filteret ditt vil fjerne resten etterhvert som det får filtrert alt vannet flere ganger. 

Bruk den neste uken på mindre (eller større) justeringer av inventaret i akvariet ditt. Vil du flytte på noe så er det nå du skal gjøre det, og man bruker gjerne noen dager på bli fornøyd med sin egen kreasjon. Dette kalles forøvrig aquascaping på engelsk, hvis du googler litt på det (gjerne med antall liter akvariet ditt er) kan du finne inspirasjon til det meste. Det er unektelig mye smak og behag ute og går her, personlig heller jeg klart mot akvarier med naturlig innredning og unngår alt fra små neonlys til sjørøverskip og skilt med morsom tekst om fiskeforbud, men jeg ser at andre er uenige med meg der. Smaken er som baken, heldigvis.

Med alt der du mener du vil ha det og alt som skal være i drift i drift, er det på tide å tenke på fisk. Jada, jeg vet at vi bare har holdt på en uke og at jeg stadig maser om måtehold, men for å få i gang filterkulturen må vi ha noe i akvariet som produserer avfallet som igjen skaper NO2. Som du sikkert skjønner er det ikke nå du skal tømme bankkontoen og kjøpe de svindyre discusene eller den vakre arowanaen du sikler på, nå skal du kjøpe noe billig, noe som er "expendable" og tåler uvøren behandling. Nå er det beste du kan gjøre å ta med deg kunnskapen om vannverdiene dine og gå til nærmeste akvariebutikk og si som sant er, du trenger en fisk eller fire til innkjøring av et akvarium. Basert på vannverdier og akvariets størrelse vil du nå få noen anbefalinger, og har du litt flaks er det fisk du liker så godt at de skal få fortsette å bo i akvariet også etter innkjøringen. Om de ikke er det, eller du ombestemmer deg, så er Finn.no et effektivt sted å få omplassert fisk på om akvariebutikken ikke tar de retur og bytter med noe du heller vil ha, så dette er ikke noe å bekymre seg for. 

De neste 6-8 ukene gjelder det å følge med i timen. Det er ikke nå du skal reise bort i ukesvis, det er nå du skal få brukt vanntestsettet ditt jevnlig og ta vannskifter så fort du ser antydning til NO2 som er den verdien du skal følge tettest med på. Stiger NO2 så skifter du 30% av vannet og tester igjen neste dag. Stiger den fortsatt så skifter du 40% og tester igjen neste dag og så videre. Får du ikke utslag på NO2 i det hele tatt lar du vannskifter være, for vi skal få litt NO2 som filteret kan jobbe med, vi skal bare ikke ha så mye at du får utslag på testen din. Til innkjøring av min 450-liter brukte jeg 20 Endlers Guppy jeg kjøpte på Finn, etter et par uker slapp jeg oppi 10 kloreker også da jeg hadde overskudd i det andre akvariet. Enda en uke senere slapp jeg oppi tre corydoras. Da begynte jeg å få utslag på NO2, og holdt kontroll på det med vannskift. Etter en uke fikk jeg ikke utslag på NO2 og roet da vannskifte til en gang i uken. Etter fem uker anså jeg filteret som innkjørt og økte på med fisk gradvis de neste ukene til dagens nivå. Jeg har aldri sett NO2-utslag etter uke tre av innkjøringen, sannsynligvis fordi jeg brukte litt for lite fisk i forhold til akvariets størrelse. Da tar bare innkjøringen lengre tid, men til gjengjeld slipper man å bekymre seg for krasj.

Mens vi er på temaet å slippe fisk i akvariet skal vi bruke noen ord på HVORDAN du tilfører fisk til et akvarium. På posene de fleste akvariebutikker bruker står det en grei innføring, men jeg vil på det sterkeste fraråde å gjøre som det siste bildet på posen sier, nemlig å helle hele posens innhold opp i akvariet. Du skal ha fiskene opp i akvariet, ikke alt vannet i posen, for det inneholder dessverre ofte en hel del ting du ikke vil ha i akvariet ditt. Virus, snegler, bakterier, parasitter, uønskede infusorier og andre mikroorganismer som nesten må dukke opp i en akvariebutikk hvor det går store mengder fisk, planter og krepsdyr gjennom systemet.

Finn heller frem akvariehåven din, og hell posens innhold over i den etter tilvenningen. Så setter du håven i akvariet og lar fiskene svømme ut av den for egen maskin. 


8. Myk overgang.

Etter 6-8 uker begynner det hele å stabilisere seg. Igjen er det lurt å smøre seg med tålmodighet, selv om du nå kan øke mengden fisk i akvariet. Kjøp en art av gangen (men gjerne flere av den) og vent en uke eller to før neste innkjøp. Bortsett fra at dette gir deg mulighet til å se at de nye innbyggerne trives, gjør det også feilsøking mye lettere dersom du skulle få problemer. 

Selv om akvariet ditt holder på å stabilisere seg, så er det verdt å nevne at det ofte tar et helt år før ting er helt stabilt. I den perioden vil du som regel se oppblomstringer av ymse algetyper, særlig brunalger, som er helt normalt det første året og som regel blir det borte av seg selv etter en måned eller to så lenge det ikke er for mye fisk i akvariet eller feil belysning/ lystid. 

I de fleste tilfeller er fiskene du kjøper ikke utvokst. Dermed endrer fiskenes adferd seg etterhvert, hvor aktive de er, hvor mye de spiser (og dermed hvor mye avfall de produserer) som igjen endrer balansen i akvariet. Igjen er det et poeng å ikke kjøre på med for mye fisk i starten, bare for å se ett år etterpå at de nå er fire ganger større og slåss om plassen mens algeveksten eksploderer og NO2-nivået truer med å sprenge skalaen. Din erfaring endrer seg også, og med det kanskje din interesse for den ene eller andre arten eller planten. Da er det surt å sitte med et akvarium fult av noe man kanskje ikke endte opp med å mene er det aller mest spennende, mens fristelsene i butikken svømmer videre til noen andre. Å ha for lite fisk er sjelden et problem, det er snarere en mulighet. Å ha for mye fisk, det blir fort et problem. Heldigvis er mange akvariebutikker åpne for innbytte, og er de ikke det fungerer Finn.no fint for omplassering av fisk.

Sist men ikke minst, stopp i tide. Som jeg har nevnt flere ganger er det lurt å ikke ha for stor belastning i akvariet. Færre fisk som trives godt, vokser og yngler er uendelig mye mer givende enn en fiskesuppe hvor du plukker døde fisk annenhver uke uten å skjønne hvorfor eller hvor halvparten av fiskene bare står og sturer på grunn av stress. Som akvarist er det vårt fordømte ansvar å sørge for at fiskene har det bra, liv i fangenskap går veldig fort fra noe positivt og over i dyreplageri. Det ansvaret er ene og alene ditt.

9. Hvor mye jobb er det egentlig?

Med mine to akvarier med ganske lav belastning og vannbytte en gang i uken, bruker jeg en times tid i uken på vannbytter pluss noen minutter hver dag på foring. For det store akvariet grovrensker jeg filteret en gang i året, for det lille to ganger i året, men jeg gjør aldri dette før jeg ser at vanngjennomstrømmingen fra pumpen er redusert. For ivrig rengjøring av filteret tar livet av bakteriekulturen der, og du ender i praksis opp med en ny innkjøringsrunde. Skånsom skylling i lunkent vann for å få bort det værste er alt som skal til, bortsett fra grovfilteret som jeg klemmer på under vann lenge nok til at det ser ut som nytt igjen. Tidsbruken der er ca 30 minutter per pumpe. 

Algeskrapen har jeg ikke rørt på flere måneder, selv om den var i bruk endel under oppstart. Som du ser av bildene i denne artikkelen har jeg litt alger særlig i det minste akvariet mitt, det er helt bevisst fra min side siden det er mye reker og en hel del ancistrus-yngel i det og de spiser alger. Ikke føl på "algeskammen", alger er helt naturlig. Hvis du er i tvil, så stikk hodet under vann neste gang du er i nærheten av en innsjø, du vil se at det er alger over alt. Det er først hvis algene blir plagsomme at det er nødvendig å ta grep. Men det er selvfølgelig lov å skrape frontruten på akvariet sitt også, uten at du skal skrubbe hver enkelt gruspartikkel for å få karret ditt helt algefritt. Litt midt i mellom er vanligvis helt perfekt.

Vannskift er det som tar mest tid, det skal typisk gjøres ukentlig. Det er også der risikoen for vannsøl er størst. Jeg skal derfor si litt om hvordan jeg gjør dette.

Hverteffekten er din beste venn ved vannskift. Legg den ene enden av slangen slik at enden er godt under vann (ikke i sanden), og den andre enden ved sluket. Sug så hardt i slangen ved sluket, et skikkelig drag er nok. Da løftes vannet fra akvariet opp i slangen og over kanten på akvariet, før det renner nedover i slangen. Når vannet renner over kanten skapes et vakuum bak, som igjen løfter mer vann og dermed er du i gang. Du får rett og slett hjelp av tyngdekraften, isteden for å jobbe mot den med bøtter. Bortsett fra at dette er lettere enn vannskift med bøtter, så er også risikoen for vannsøl MYE mindre så lenge slangen er skikkelig sikret i akvariet. 

Det kan være vanskelig å suge hardt nok på slangen med koblingen mot vannkranen på. Men med en skjøtekobling som du setter i går dette mye enklere. Skjøtekoblingen tar du ut når du senere skal koble slangen mot kranen. Skjøtekoblingen kan se slik ut, og som navnet antyder brukes den egentlig for å skjøte sammen to hageslanger:
Skjøtekobling
Med slamsugeren i den enden av slangen som er i akvariet kan du nå suge opp det som måtte være av avfall som fiskebæsj, plantebiter og forrester. 

Riktig ende i akvariet, sikret med klype.
Jeg slamsuger aldri rett ved plantene mine, siden det som blir liggende igjen er næring for disse, men jeg slamsuger rundt. Du behøver vanligvis ikke å slamsuge hver uke, eller være særlig nitidig. Som nevnt er avfallet næring for plantene, så det er bare en fordel at det ligger igjen litt.

Når du har fått ut det vannet du skal, løfter du slamsugeren klar av vannet. Da drar heverteffekten inn luft. Fest slangen, løft den litt på din vei mot sluket så vannet i slangen renner ut. Om du ikke gjør det er det ingen krise, da bare klemmer du slangen sammen i enden mot sluket så du er sikker på at det ikke renner ut på din vei mot kranen:
Gi den en klem - unngå vannsøl.
Det er lurt å gjøre det til en vane å klemme slangen slik som på bildet hver gang den flyttes. Hvis enden av slangen som er i akvariet kommer ned i vannet kan heverteffekten sette i gang igjen av seg selv på grunn av restvannet i slangen, men med klem på slangen stanser du effektivt vannet.

Nå skal enden som var mot sluket over på en kran. Det finnes mange måter å feste en vannslange til en vanlig innendørs kran, og så lenge det blir tett og slangen låses skikkelig mot kranen er alle variantene gode nok. Jeg bruker Gardena adapter 8187 som finnes hos både Jula og Jernia:

Gardene 8187 (fot; jula.no)

Slik ser dette ut i praksis med slangen på og blir helt tett:
Enkelt og tett.

Da er det bare å slå på vannet med kranen justert omtrent der man tror den skal være. IKKE bruk høyt trykk, da spruter det bare i akvariet og du kan forflytte sand og rive opp planter. Vent et minutt så du er sikker på at vannet som nå renner ut i karret er fra kranen og ikke restvann fra tømmingen din. Så holder du noen fingre i akvarievannet noen sekunder, før du kjenner på vannet som renner inn med de samme fingrene. Da kjenner du lett selv mindre forskjeller i vanntemperatur. Må du justere temperaturen så gjør det og gjenta prosessen. Så er det bare å følge litt med på vannet så det ikke blir for mye, og holde et halvt øye med temperaturmåleren din. Her er det en stor fordel med en temperaturmåler med sensor godt nede i akvariet, så du ikke må vente til akvariet er fult før du ser temperaturen i vannet:
Følg med på temperaturen.

Som du ser av bildet bruker jeg en vanlig temperaturmåler fra Biltema som gir meg "utetemperatur" (dvs temperatur i akvariet) og "innetemperatur" (dvs lufttemperatur i rommet). Om temperaturen faller 2-3 grader under vannskiftet gjør det ingenting, for mange arter er det bare en fordel siden det simulerer troperegnet de er vant med. Men du bør ikke øke temperaturen med vannskift, da de fleste fisker er følsomme for raske temperaturstigninger.

Når karret er passe fult, slår jeg av kranen og flytter den enden av slangen tilbake til sluket. (Husk klem på slangen.) Så ruller jeg opp slangen fra akvariesiden så vannet i slangen renner ut i sluket før jeg sikrer den med klypa jeg brukte på akvariet og legger den bort.
Pakket og klar.

Værre er det ikke, og med litt trening gjør du dette i halvsøvne. Bøtter er for amatører... 

10. Hjelp, vi skal på ferie.

Mens alle andre gleder seg til å reise bort en uke eller fire, blir gjerne akvaristen synlig nervøs når ferien nærmer seg. Hvordan vil det gå med fiskene når du er borte? Vel, en stor fordel med akvarier er nettopp at man kan reise bort med god samvittighet, så lenge man tar noen enkle grep.

Noen tips på veien:
  • Senk temperaturen
  • Tenk på lystiden
  • Halver formengden
  • Lav belastning i hvert karr
  • Ha back-up
  • Kos deg
Fiskene vi har i akvariene våre er vekselvarme, som betyr at når temperaturen senkes så spiser de mindre og produserer mindre avfall. Legg deg på nedre grense av trivselstemperaturen for fiskene dine, gjerne en grad eller to under det også for det klarer de fint noen uker. 

Kjør ned lystiden til 8 timer om du vanligvis har mer. Har du ikke planter, kan du kjøre den ned enda mer, gjerne halvere. Mindre lys gir mindre aktivitet hos både fisk og planter, mindre alger og mer ro i akvariet. Hvis du har timer på luftpumpen din, så øk tiden på den med det samme du setter ned lysstiden så du ikke får CO2-krasj.

Friske fisker klarer seg fint en uke uten mat, ofte mer enn det også. (Det finnes noen få unntak her, slik som nyklekte yngel). Skal du være borte mer enn en langhelg er det uansett lurt å sette opp en forautomat. Jeg er ikke tilhenger av såkalt "feriefor", altså for som løser seg opp over lengre tid. Årsaken er at det er vanskelig å dosere slikt for, og du kan ende opp med en råtnende masse som sender NO2 i taket, og dermed krasjer akvariet. Uansett om du bruker forautomat eller feriefor, så test det i god tid FØR du reiser så du er sikker på doseringen og plasseringen. Siden du har redusert lysstiden og temperaturen vil fiskene også spise mindre mens du er borte, så reduser formengden. En halvering kontra hva du vanligvis forer er et greit utgangspunkt.

Det er nødvendigvis vanskelig å "omplassere" fisk rett før ferien,  men siden du har lest hva jeg har skrevet har du ikke særlig hard belastning i akvariet ditt så da går dette punktet bra.

Sørg for at noen kommer innom, men ved mindre vedkommende er akvarist som deg er det best om personen ikke gjør noe annet enn å konstatere at alt er som det skal. Vis gjerne personen hvordan det skiftes vann hos deg, i tilfelle krise, og hvor akvariehåven er i tilfelle det må fiskes opp en død fisk. Men å belage seg på at noen som ikke kan dette skal fore er sjelden en god løsning, det ender som regel med overforing og det er klart værre enn for lite for. "Men de så så sultne ut"....

Siden din back-up sender deg en SMS etter sin ukentlige kontroll, kan du slappe helt av på ferie. Kanskje besøke et akvarium mens du er borte også?

Hva er det han ikke skriver?

Som du kanskje har lagt merke til har jeg skrevet minimalt om planter i denne artikkelen. Det er helt bevisst fordi det er et tilnærmet utømmelig tema. Under innkjøringsdelen nevner jeg litt om planter egnet i oppstart, og med de har du forhåpentligvis nok å stelle med i lang tid. Men skulle du ønske å fordype deg kan DENNE artikkelserien om planter, næring og lys anbefales. I den grad jeg skal anbefale noe der så er det å ta ting med ro og holde det enklest mulig i starten. Med "enkle" planter, nok sand/ grus og godt lys bør plantene dine klare seg helt fint uten CO2 eller tilføring av næring utover det de får fra fiskene og rester av fiskefor. Men riktig og nok lys er ekstremt viktig, og paradoksalt nok kanskje det som det også slurves mest med. 
Med riktig lys vokser det godt, uten mye alger .

Jeg skriver svært lite om fisk. Det er som med plantene et enormt tema, og ikke minst veldig avhengig av dine vannverdier og akvariets størrelse. Det er i mine øyne umulig å skrive noe fornuftig her uten å ende opp i en serie med bøker, så da lar jeg heller være. Velg "hovedfisk" basert på vannverdier, akvariets størrelse og hva du ønsker. La så det igjen bestemme eventuelle andre fiskearter i akvariet ditt - og for all del ikke for mye fisk på en gang.

Oppsummert.

Som med alt dyrehold; ha en plan, vær tålmodig, ta det pent i starten og vær forberedt på noen tilbakeslag. Det er fort gjort å bli hektet på dette, ville kjøpe flere arter, skaffe flere akvarier, bygge CO2-anlegg, bytte ut mindre karr i stadig større karr og så videre. Men husk å slappe av litt også, bruk tid på å kikke på livet på den andre siden av glasset, ikke heng deg opp i om fiskene dine ikke yngler etter x-uker når alle andre fikk yngel på sine for lengst. Små endringer er ofte viktigere enn store, og for å få med deg at de små endringene skal til må du ha roen til å se at de er nødvendig. Slapp av, det ordner seg...

Mer lesestoff?

Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Live and HDS Carbon? What is new with HDS Live? Can I use my old stuff with HDS Live? In this article we will look at those questions, first from a technical aspect (we are a bit nerdy here in Team Colibri) and try to show what those technical differences will mean out on the water. We will also give a few hints on what will, and what will not, work well of older electronics together with HDS Live.

Hardware: Screen, housing and internal components. The screen itself is the same as on HDS Carbon, IPS-type screen that is readable with polaroids on and from the side so you don`t have to stand right in front of the unit to see what`s going on. It has the same screen-resolution as Carbon, and that was (a…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…