Gå til hovedinnhold

Hva er viktig ved valg av båthenger?


Uttrykket "å traile" har for lengst forplantet seg i sportsfiskermiljøet i Norge, og handler om å frakte båt på tilhenger. Vellykket trailing er for mange en forutsetning for det moderne sportsfisket, der man forflytter seg mellom saltvann og ferskvann, innsjøer og elver. Men nøkkelen til det, er nettopp et godt valg av båthenger.

En god tilhenger forenkler det meste.

Spørsmålene dukker stadig opp. Hvilken båthenger skal jeg kjøpe? Hvilken båthenger passer til min båt? Hva er viktig ved valg av båthenger? Vi skal ikke forsøke å dekke over enhver mulig kombinasjon av matrisen båt, båthenger og bil, men jeg kan si hva som er viktig for meg ved valg av båthenger, og med det dra med meg den kumulative erfaringen til resten av teamet også. Mellom oss har vi titusenvis av kilometer med trailing av båt, og erfaring med et titalls kombinasjoner av båt/ henger/ bil.

Dagens henger er HSS 1350 med en Starweld Fusion 16DC.

I dag er jeg fornøyd med min HSS (Respo) 1350, men det har vært en prosess å komme dit. Kvaliteten på det originale elektriske anlegget var rett og slett elendig, men etter at det meste er skiftet ut fungerer det elektriske som det skal, og hengeren og jeg har blitt gode venner. Dagens modell av denne hengeren (min er fra 2009) har et elektrisk anlegg som i praksis er svært nære det jeg har endt opp med, etter å ha skiftet det meste over årenes løp.

Jeg er meget fornøyd med at egenvekten bare er 349kg, som gjør at nyttelasten kan være hele 1001kg, og med dagens båt ligger hengeren godt på veien og følger bilen slik den skal. Jeg har ca 1130-1180 kg på akslingen (kontrollveid flere ganger på trafikkstasjoner) avhengig av hvor mye utstyr og bensin jeg har i båten. Så selv på det aller tyngste har jeg cirka 10% å gå på mellom reell vekt (som er vekt på akslingen pluss kulevekten) og tillat totalvekt for hengeren. Såpass slingringsmonn bør man ha, for at ekvipasjen skal være god å kjøre med, og ikke kjennes myk og slingret ut bak bilen i høyere hastigheter. Hvis du planlegger kjøp av både båt og henger, og dermed ikke har kontrollveid reelt, så bør du beregne minimum 20% slingringsmonn, ikke 10% som i mitt tilfelle. De fleste produsenter av båter, påhengere og annet utstyr er litt snaue når de oppgir vekten på ting, og totalvekten blir derfor oftere høyere enn du tror.

Sørg for at båthengeren har vippe bak, ikke bare en enkel rulle som båten må dras "over". Da slipper du å kjøre så langt ut i vannet, og får båten opp og ned uten at den blir stående i stor vinkel mot hengeren, med den konsekvens at akterspeilet garantert skraper bunnen ved mindre hengeren nettopp er langt ute i vannet. En god vippe gjør også at det blir lettere å sveive båten opp på hengeren igjen, det kreves mindre krefter for å dra noe fremover og skrått oppover, kontra å skulle dra det bratt opp og så fremover.

Solid vippe gjør det lettere å vinsje opp båten

Jeg vil sterkt anbefale henger med skjermer du kan stå på, det drar opp vekten men gjør jobben med å lempe inn og ut av båten til en lek. Jeg har hatt begge variantene, og kjøper aldri en henger med plastskjermer igjen. 

Neste punkt er lys/ skilt, dette bør være slik at det ikke må tas av hengeren for sjøsetting, ideelt sett skal det ikke behøves å gjøres noe som helst før du rygger ned på rampa, annet enn å fjerne lastestroppene, men lys som vippes ut og inn er et greit kompromiss. Det som ikke behøver å gjøres, er noe man ikke glemmer. Dog er ulempen med lys som vippes ut at de fort kan blende deg ved rygging i mørket hvis de vipper slik at du får lysene "rett i trynet" og ikke ut til hver side.

Apropos lys så bør disse stå så høyt på hengeren at de ikke kommer i kontakt med vannet på normale ramper. Strøm+vann = lyspærer som ryker i ett sett og i verste fall ryker en av bilens sikringer på grunn av kortslutning. Et lite tips her; hvis du av en eller annen grunn MÅ rygge hengeren så langt ut i vannet at det elektriske kan komme i kontakt med vannet, så koble fra strømmen først og la den være koblet fra til ting er tørt igjen. 

Det er en fordel om hengeren har hvitt lys på siden av skjermene, helst helt ytterst men midt på skjermen som på min egen henger er "greit nok". Lysene på siden blir nødvendigvis hengerens bredeste punkter, og da er det lett å vite hvor hengerens ytterpunkter er når man rygger i mørket. 

Sørg for å ha et lite utvalg reservesikringer i bilen, de fleste biler har ledige plasser for reservesikringer i sikringsboksen i bilen. (Ofte to sikringsbokser, en i motorrommet og en ved førerplass - sjekk manualen for din bil, der står det også hvilke sikringer du skal ha.) Hvis man er uheldig, noe som er fort gjort hvis man glemmer seg eller det kommer en solid bølge inn mens man har hengeren i vannet, er det utrolig surt å stå der uten uten reservesikringer siden bilens lysanlegg gjerne går på samme sikringer som hengeren. Jeg har også opplevd ymse feilmeldinger på andre systemer i bilen når sikringen for strøm til hengeren har røket, for eksempel feilmeldingen på bilens ABS-system.

Hvis hengeren har wire på vinsjen, så be om å få det skiftet til bånd hos forhandler. Bånd er konge, særlig når man er alene på rampa og ikke får styrt en wire som vil legge seg feil på vinsjen. Det kan også være lurt å se på ekstrautstyr som gangbro og reservehjul mens du er i gang. 

Reservehjul

I en ideell verden har hengeren og bilen din samme boltmønster og -avstand så du klarer deg med ett reservedekk til begge. Men verden er sjelden ideell, og mange nye biler har ikke reservehjul i det hele tatt.

Ta med i budsjettet at du skal ha flere kjølruller enn standard, mange hengere er ganske sparsommelige på antall kjølruller og det gir desto mer press på hver enkelt rulle (som gjør at de går tregt rundt) og tilsvarende presspunkter på båtens skrog. Vær forberedt på å bytte de originale kjølrullene til hardere gummi hvis båten din har spiss kjøl under slik som min Starweld, eller er tung i forhold til størrelsen. Rullene på Biltema er IKKE harde, de er myke som fløyel. Forhandlere av båthengere kan skaffe deg hardere ruller av god kvalitet.

Mens du uansett ser på rullene, så demonter de og legg litt (marint) fett på akslingen rullene løper på. Dette hindrer korrosjon når rullene står stille gjennom en lang vinter, og gir mindre friksjon som igjen gjør at båten går lettere opp og ned av hengeren.

Biltema art 30-548

Mens vi snakker om fett, så kan du bruke det samme fettet på bilens tilhengerfeste også. Med fett på kula blir det mye mindre lyd som forplanter seg inn i bilen, farvel til "knirk, knirk". Alle bedre tilhengere har egne smørenipler ved kulehansken, mange har det for hjullagrene også. Ved kulehansken kan du bruke det samme fettet, men for hjullagrene må du bruke fett for hjullagre.

Siste punkt for utforming av båthengeren er hvor høyt båten ligger på hengeren. Her er det forbausende store forskjeller. Fordelen med en henger hvor båten ligger lavt er lavere tyngdepunkt så hengeren ligger bedre i svinger. Men ulempen med lavtliggende båt er at motoren må tiltes opp for ikke å ta nedi. Motor som tiltes opp må sikres, både så den ikke skal knekke tilten og ramle ned, og for at ikke belastningen på akterspeilet skal bli stor når hengeren spretter fra fartsdump til fortauskant via diverse hull i veien. Kan du ha motoren tiltet ned så den "henger" på den delen av motoren som er festet i båtens akterspeil behøver du ikke å tenke på dette i det hele tatt, og du får også lavere risiko for at fjotten i bilen bak deg skal brette panseret sitt rundt propellen din fordi han ikke får med seg at det stikker ut en påhengsmotor bak båten. (Stikker motoren lengre bak enn 99 centimeter er det regler for å merke ting som stikker ut, les mer om dette HER i paragraf 3.)

Brems på hengeren eller ei? I linkene nedenfor kan du lese en tidligere artikkel som går i dybden på hva du kan kjøre med på ubremset tilhenger. Men i praksis er tilhenger med brems det beste alternativet dersom du trailer mye, rett og slett fordi maksimalt tillate hastighet med henger uten brems (med last, for eksempel en båt) er 60 km/t. Det finnes et unntak som gjelder henger uten brems med reell totalvekt under 300 kilo, men den kan du i praksis bare glemme. Å putre avgårde i 60 på motorvei er ikke bare en langdryg affære, det er også farlig siden øvrig trafikk holder vesentlig høyere hastighet, så gjør deg selv en tjeneste og kjøp båthenger med brems. Bremsene må riktignok vedlikeholdes, men det er det verdt når fiskebettet er der og du vil fortest mulig ut på vannet. Legg til økt sikkerhet for både deg selv og andre trafikanter, og valget bør være enkelt.

Dekkvalg er verdt noen ord, selv om det neppe er et poeng på en helt ny tilhenger. Som de fleste vet finnes det regler i Norge om vinterdekk og sommerdekk, og de gjelder i all hovedsak også for tilhenger. Men her er det en vri som er verdt å merke seg: Dekkene på bil og tilhenger skal ha samme mønsterdybde. Som du kanskje vet har vinterdekk på bil krav om minimum 3mm mønsterdybde og sommerdekk minimum 1,6mm mønsterdybde. Ofte leveres tilhengeren med "helårsdekk" (for ordens skyld, de er elendige på vinterføre selv om de rent juridisk er lovlige) og du skal følge litt med på mønsterdybden etterhvert som disse slites. Derimot er det en myte at dersom du har piggdekk på bilen, så må du ha piggdekk på hengeren også. (KILDE.) Derimot vil jeg anbefale at du har samme type vinterhjul på bil og tilhenger dersom du bruker den i vintersesongen, selv om det rent juridisk er "innafor" med vinterdekk på bil og helårsdekk på hengeren så lenge helårsdekkene har minimum 3mm mønsterdybde. 

Jeg er nok mer kresen enn de fleste når det kommer til henger, men det er rett og slett fordi jeg bruker den mye og gjerne kjører langt som for eksempel til Lofoten eller nedover i Sverige. Trailer man hver gang båten skal brukes, blir fort hengeren enten en sak du knapt tenker på annet enn før den årlige servicen, eller noe du irriterer deg over på hver eneste fisketur.

Det kan være greit å vite at det er løpende kostnader forbundet med en båthenger også. Ved mindre du kan skifte bremsebelegg, hjullager og vedlikeholde det elektriske anlegget selv, så bør du regne med noen tusen kroner i året her. Hjullager, lys, kulehanske og bremser MÅ ettersees, for min egen del gjøres det hver vår hvis jeg har trailet mye og annet hvert år hvis jeg har trailet mindre. Med mye mener jeg 3000km eller mer, men husk at jeg aldri kjører hjullager eller bremser ned i vannet og spyler av hengeren med ferskvann hver gang den har vært i saltvann. En slik service på min tilhenger koster fra 2500 til 5000 avhengig av hvor mye som må skiftes hver gang. Har du dobbel aksling øker prisen, har du henger uten brems synker prisen (men som nevnt over er det ulemper med henger uten brems). Sørg for å få det gjort, mister du et hjul under fart kan du fort ende opp som drapsmann dersom hjulet treffer noen, og det er ikke noe kult å ha på samvittigheten uansett om man juridisk får skylden eller ei. 

Mer om temaet:

Kommentarer

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Live and HDS Carbon? What is new with HDS Live? Can I use my old stuff with HDS Live? In this article we will look at those questions, first from a technical aspect (we are a bit nerdy here in Team Colibri) and try to show what those technical differences will mean out on the water. We will also give a few hints on what will, and what will not, work well of older electronics together with HDS Live.

Hardware: Screen, housing and internal components. The screen itself is the same as on HDS Carbon, IPS-type screen that is readable with polaroids on and from the side so you don`t have to stand right in front of the unit to see what`s going on. It has the same screen-resolution as Carbon, and that was (a…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…