Gå til hovedinnhold

Oslofjorden 02.08.15 - innertier

Via Hooked og andre mer "ryktebaserte" kanaler fanget jeg opp at det var tatt flere individer av stripet pelamide (en liten bonito) i Oslofjorden de siste ukene.

Siden jeg plutselig fikk tid til en fisketur, og værmeldingen så bra ut akkurat da planen ble lagt, måtte det derfor blir et forsøk på denne hurtigsvømmeren. Har du hengt med bloggen noen år så har du sett at jeg har prøvd meg på denne arten før, men uten hell. Det er 2-3 år siden sist de besøkte Oslofjorden i litt antall, og det var tydeligvis lenge nok til at jeg hadde fortrengt alle tidligere fadeser.

Jeg hentet derfor båten fra Tyrifjorden sent lørdag kveld. Innen den tid hadde YR endret værvarselet sitt til regn, torden og kuling, noe som minnet mistenkelig på noen av bomturene for noen år siden. Men man gir seg vel ikke av den grunn?

Da jeg skulle koble hengeren på bilen for å ta opp båten kom turens første nesestyver. En drittsekk hadde kappet av kontakten på hengeren min.
Djevelens verk
Etter litt banning og en ganske så kreativ kobling inn i bilens støpsel fikk jeg opp båten og kjørte til Kongen i Frognerkilen.

Der kom neste smell. For det første var det ingen ledige parkeringsplasser lange nok for både bil og henger. For det andre hadde noen plassert et gedigent oransje metalltårn med reklame for Havnepromenaden midt foran båtslippen. Min provisoriske kobling av strøm til hengeren hadde tatt kvelden, det var søkke mørkt og dyre tyske biler på alle kanter.

Jeg fikk rygget rundt metalltårnet og mellom statussymbolene. Jeg rakk akkurat å klappe meg selv på skulderen for den lille bragden, før jeg kjente at YR nok hadde rett når de endret værvarselet. Det blåste og bølget friskt inn på båtslippen, men med enda en kreativ løsning (denne gangen med tau via akterenden på båten og et fortøyningspunkt på kaia ved siden av båtslippen) kom Frøken Evada på vannet uten skader.

Ikke nok med at tautrikset fungerte, på mirakuløst vist rullet det ene statussymbolet sin vei og vips ble det to ledige parkeringsplasser ved siden av hverandre. Inn med henger på den ene plassen, bilen på den andre plassen, og to parkeringslapper i frontruten med "henger" og en pil mot hengeren vakkert tegnet på den ene lappen.
Oslo by night
På forhånd hadde jeg peilet meg inn på noen bøyer bak Gressøya som nattleie. Bøyene var der, men det var også diverse andre båter. Jeg fikk ta til takke med den som ligger minst i le, noe jeg angret på resten av natten der jeg rullet fra side til side i soveposen i takt med bølgene. I totiden var jeg i soveposen, i femtiden var jeg så lei av å ikke få sove at jeg spiste frokost og bestemte at dagen hadde begynt. Jeg rakk å spise frokost før jeg sovnet sittende...

En time senere våknet jeg av at telefonen pep. Der lå et bilde av dagens mål. Carl hadde med seg et par matroser og de hadde jaggu fått en pelamide. Etter en ekstremt kort telefonsamtale, hvor jeg var så ivrig på å vite hvor de var at jeg helt glemte å gratulere, var det bånn gass over i deres retning. Nå hadde det klarnet opp også, og verden var med ett et bra sted å være igjen.
Sydover

Nordover
Med ett planerboard og fire stenger ute var det bare å gnu på. Jeg rakk ikke å gnu så lenge, før den ene utløserklypen begynte å svaie merkelig frem og tilbake. Jeg løste ut, og kjente at at det var noe i enden. Ikke noe stort, sterkt og raskt, det kjentes mer ut som en liten makrell.

Først inne ved båten ble det fart i sakene, men da ble det til gjengjeld skikkelig kaos. Siden jeg trodde jeg hadde kroket en liten makrell, lå håven fortsatt sammenlagt og jeg hadde ikke tatt inn stangen som gikk i propellstrømmen. Tabbe.

Pelamiden pilte frem og tilbake, tilsynelatende fast bestemt på at propellen var et mye bedre sted å være enn håven som jeg endelig hadde fått felt ut. Til slutt kjørte den nesa i håvnettet, på utsiden av håven. Selvfølgelig hektet en av krokene seg fast, og undertegnedes sinnsstemning gikk fra toppen til bunnen med rekordfart. Du vet den følelsen du får når du ser at noe er i ferd med å gå på trynet?

På et eller annet vis fikk jeg vippet håven rundt, så fisken ble liggende oppå håvnettet og så spadde jeg den ombord. Slik flaks har man ikke hver dag, men steike hvor godt det gjør når Fru Fortuna glimter til. En stykk stripet pelamide på undertegnede! En kan bli religiøs av mindre enn 1160g og 47cm.
JADAAAA!
Pelamiden tok en IMA Hound 140, fisket ublyet ca 120 fot bak båten.
IMA Hound 140 i trøbbel

Dödaren
Også fra båten til Carl ble det meldt om fisk, og alt var fryd og gammen på Oslofjorden. Diverse MMS ble sendt ut til nesten hele kontaktlisten på telefonen min. Så ble det stille, bortsett fra at telefonen pep i ett sett med diverse tilbakemeldinger, og da passet det med kaffepause.
Perfeksjon
Ryktet om den smått spektakulære fangsten spredde seg fort, og Andreas Næristorp slo på tråden før kaffekoppen var tom. Andreas er ingen førstereisgutt når det kommer til sportsfiske, han har både en Gullkrok på peishyllen og har vunnet NM. (Bloggens hans finner du HER.) Gutten hadde fått skjelven av bildene på MMS, og nå ville han ut på vannet. Jeg plukket han opp fra kaia ved Ingierstrand, og så bar det ut igjen.

De neste par timene ble rolige, i hvertfall fiskemessig. Andreas var giret som få så han var alt annet enn rolig. Enda godt jeg har fått større båt siden sist han var med, så han hadde litt plass i trave rundt på. Mens Andreas travet og skravlet lekte jeg planerboardleken. Denne leken har du lest om her før (med ymse utfall) og den går ut på å kjøre planerboardet så nære du tør ting, uten å hekte deg fast.
Nære nok? (foto; Andreas Næristorp)
Leken er ofte forbundet med kink i nakken, siden planerboardene går lengre bak enn førerplassen:
Går dette bra? (foto; Andreas Næristorp)
At jeg faktisk presterte å hekte fjøla fast behøver vi ikke å nevne. Men vi kan nevne at leken tok brått slutt, og at matrosen fikk trent på å ta inn både fjøl og stenger rasende fort.

Så kom stunden Andreas ventet på. Jeg ventet jeg også, for det er alltid hyggelig at det klaffer når man har med folk spesifikt for en spesiell art. Den ytterste klypen løste ut, og en av Tekotaene på taket spilte opp en kort men intens melodi. Andreas skulle selvfølgelig ta den, noe han også gjorde. Fisken kom veldig pent inn, men akkurat som den andre gikk den fullstendig bananas inne ved båten.

Når man dorger med flere stenger, må man enten ta inn alt for å håve, eller håve mens båten går sakte fremover. Jeg gjør som regel det siste, noe som går fint med litt trening. Men Andreas var kanskje ikke helt forberedt på nøyaktig hvor propell disse fiskene blir ved båten, jeg hadde en bang anelse etter den jeg fikk tidligere på dagen.

Fisken var kul umulig å få i håven. Den virret rundt mellom propellen, kjølen og de andre stengene. Andreas tror jeg var farlig nære et hjerteinfarkt der han stod en stanglengde unna sin 111. art i norske farvann, men alikevel måtte innse at alt var ute av kontroll. Ordbruken gjør seg ikke på trykk, men jeg tror skroget på Frøken Evada ble mørkere i fargen av å høre på.

Til slutt endte den dog i håven, og godt var det. Andreas var i hundre, blodvann sprutet over alt og livet var igjen godt å leve.
Å lykke

Utrolig kule fisker
1260g med eksotisk gjest. Nå var det Andreas sin tur til å være i ekstase, en tilstand som jeg tror satt i leeenge etter at han var tilbake på land.

Vi kjørte videre i samme område. Med ekkoloddet og øynene søkte vi opp kanter, både strømkanter og fjellkanter. Plutselig løste det ut igjen, og denne gangen var det min tur. Den fisken tok en Rapala Magnum men slapp før vi fikk sett den. I motsetning til de andre fiskene var denne tung, så jeg er i tvil om det egentlig var en pelamide i det hele tatt. Jeg mistenker at vi var borti en torskefisk.

Rett før vi skulle rive utstyret løste det ut enda en gang, og nå var det Andreas sin tur. Alt forgikk på samme måte som før, lett å få inn og så totalt kaos ved båtsiden. Men nok en gang endte fisken på riktig side av båtripa, og Andreas kunne notere ny pers på 1420g.

Pelamide på IMA Sasuke
Dagens største (foto; Andreas Næristorp)
Dagens vinnere på woblersiden:
Dagens trippel
Med tre pelamider var timeglasset blitt tomt, så Andreas ble satt på land før jeg tok opp båten og kjørte retur til Tyrifjorden. Frøken Evada hadde virkelig godt av en stopp innom selvvasken etter dagens eventyr.
Ren og pen igjen

Tusen takk til Carl & Co for tips om dagens hotspott! Carls rapport kan du forøvrig lese HER. Andreas sin rapport (med masse deilige bilder) kan du lese HER.
 

Kommentarer

  1. Dette var jammen spennende sommerlesning :) takk for at du delte denne opplevelsen!

    Mvh
    Kristoffer

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Kristoffer, hyggelig å høre at det var leseverdig. :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?