Gå til hovedinnhold

Oslofjorden 02.08.15 - innertier

Via Hooked og andre mer "ryktebaserte" kanaler fanget jeg opp at det var tatt flere individer av stripet pelamide (en liten bonito) i Oslofjorden de siste ukene.

Siden jeg plutselig fikk tid til en fisketur, og værmeldingen så bra ut akkurat da planen ble lagt, måtte det derfor blir et forsøk på denne hurtigsvømmeren. Har du hengt med bloggen noen år så har du sett at jeg har prøvd meg på denne arten før, men uten hell. Det er 2-3 år siden sist de besøkte Oslofjorden i litt antall, og det var tydeligvis lenge nok til at jeg hadde fortrengt alle tidligere fadeser.

Jeg hentet derfor båten fra Tyrifjorden sent lørdag kveld. Innen den tid hadde YR endret værvarselet sitt til regn, torden og kuling, noe som minnet mistenkelig på noen av bomturene for noen år siden. Men man gir seg vel ikke av den grunn?

Da jeg skulle koble hengeren på bilen for å ta opp båten kom turens første nesestyver. En drittsekk hadde kappet av kontakten på hengeren min.
Djevelens verk
Etter litt banning og en ganske så kreativ kobling inn i bilens støpsel fikk jeg opp båten og kjørte til Kongen i Frognerkilen.

Der kom neste smell. For det første var det ingen ledige parkeringsplasser lange nok for både bil og henger. For det andre hadde noen plassert et gedigent oransje metalltårn med reklame for Havnepromenaden midt foran båtslippen. Min provisoriske kobling av strøm til hengeren hadde tatt kvelden, det var søkke mørkt og dyre tyske biler på alle kanter.

Jeg fikk rygget rundt metalltårnet og mellom statussymbolene. Jeg rakk akkurat å klappe meg selv på skulderen for den lille bragden, før jeg kjente at YR nok hadde rett når de endret værvarselet. Det blåste og bølget friskt inn på båtslippen, men med enda en kreativ løsning (denne gangen med tau via akterenden på båten og et fortøyningspunkt på kaia ved siden av båtslippen) kom Frøken Evada på vannet uten skader.

Ikke nok med at tautrikset fungerte, på mirakuløst vist rullet det ene statussymbolet sin vei og vips ble det to ledige parkeringsplasser ved siden av hverandre. Inn med henger på den ene plassen, bilen på den andre plassen, og to parkeringslapper i frontruten med "henger" og en pil mot hengeren vakkert tegnet på den ene lappen.
Oslo by night
På forhånd hadde jeg peilet meg inn på noen bøyer bak Gressøya som nattleie. Bøyene var der, men det var også diverse andre båter. Jeg fikk ta til takke med den som ligger minst i le, noe jeg angret på resten av natten der jeg rullet fra side til side i soveposen i takt med bølgene. I totiden var jeg i soveposen, i femtiden var jeg så lei av å ikke få sove at jeg spiste frokost og bestemte at dagen hadde begynt. Jeg rakk å spise frokost før jeg sovnet sittende...

En time senere våknet jeg av at telefonen pep. Der lå et bilde av dagens mål. Carl hadde med seg et par matroser og de hadde jaggu fått en pelamide. Etter en ekstremt kort telefonsamtale, hvor jeg var så ivrig på å vite hvor de var at jeg helt glemte å gratulere, var det bånn gass over i deres retning. Nå hadde det klarnet opp også, og verden var med ett et bra sted å være igjen.
Sydover

Nordover
Med ett planerboard og fire stenger ute var det bare å gnu på. Jeg rakk ikke å gnu så lenge, før den ene utløserklypen begynte å svaie merkelig frem og tilbake. Jeg løste ut, og kjente at at det var noe i enden. Ikke noe stort, sterkt og raskt, det kjentes mer ut som en liten makrell.

Først inne ved båten ble det fart i sakene, men da ble det til gjengjeld skikkelig kaos. Siden jeg trodde jeg hadde kroket en liten makrell, lå håven fortsatt sammenlagt og jeg hadde ikke tatt inn stangen som gikk i propellstrømmen. Tabbe.

Pelamiden pilte frem og tilbake, tilsynelatende fast bestemt på at propellen var et mye bedre sted å være enn håven som jeg endelig hadde fått felt ut. Til slutt kjørte den nesa i håvnettet, på utsiden av håven. Selvfølgelig hektet en av krokene seg fast, og undertegnedes sinnsstemning gikk fra toppen til bunnen med rekordfart. Du vet den følelsen du får når du ser at noe er i ferd med å gå på trynet?

På et eller annet vis fikk jeg vippet håven rundt, så fisken ble liggende oppå håvnettet og så spadde jeg den ombord. Slik flaks har man ikke hver dag, men steike hvor godt det gjør når Fru Fortuna glimter til. En stykk stripet pelamide på undertegnede! En kan bli religiøs av mindre enn 1160g og 47cm.
JADAAAA!
Pelamiden tok en IMA Hound 140, fisket ublyet ca 120 fot bak båten.
IMA Hound 140 i trøbbel

Dödaren
Også fra båten til Carl ble det meldt om fisk, og alt var fryd og gammen på Oslofjorden. Diverse MMS ble sendt ut til nesten hele kontaktlisten på telefonen min. Så ble det stille, bortsett fra at telefonen pep i ett sett med diverse tilbakemeldinger, og da passet det med kaffepause.
Perfeksjon
Ryktet om den smått spektakulære fangsten spredde seg fort, og Andreas Næristorp slo på tråden før kaffekoppen var tom. Andreas er ingen førstereisgutt når det kommer til sportsfiske, han har både en Gullkrok på peishyllen og har vunnet NM. (Bloggens hans finner du HER.) Gutten hadde fått skjelven av bildene på MMS, og nå ville han ut på vannet. Jeg plukket han opp fra kaia ved Ingierstrand, og så bar det ut igjen.

De neste par timene ble rolige, i hvertfall fiskemessig. Andreas var giret som få så han var alt annet enn rolig. Enda godt jeg har fått større båt siden sist han var med, så han hadde litt plass i trave rundt på. Mens Andreas travet og skravlet lekte jeg planerboardleken. Denne leken har du lest om her før (med ymse utfall) og den går ut på å kjøre planerboardet så nære du tør ting, uten å hekte deg fast.
Nære nok? (foto; Andreas Næristorp)
Leken er ofte forbundet med kink i nakken, siden planerboardene går lengre bak enn førerplassen:
Går dette bra? (foto; Andreas Næristorp)
At jeg faktisk presterte å hekte fjøla fast behøver vi ikke å nevne. Men vi kan nevne at leken tok brått slutt, og at matrosen fikk trent på å ta inn både fjøl og stenger rasende fort.

Så kom stunden Andreas ventet på. Jeg ventet jeg også, for det er alltid hyggelig at det klaffer når man har med folk spesifikt for en spesiell art. Den ytterste klypen løste ut, og en av Tekotaene på taket spilte opp en kort men intens melodi. Andreas skulle selvfølgelig ta den, noe han også gjorde. Fisken kom veldig pent inn, men akkurat som den andre gikk den fullstendig bananas inne ved båten.

Når man dorger med flere stenger, må man enten ta inn alt for å håve, eller håve mens båten går sakte fremover. Jeg gjør som regel det siste, noe som går fint med litt trening. Men Andreas var kanskje ikke helt forberedt på nøyaktig hvor propell disse fiskene blir ved båten, jeg hadde en bang anelse etter den jeg fikk tidligere på dagen.

Fisken var kul umulig å få i håven. Den virret rundt mellom propellen, kjølen og de andre stengene. Andreas tror jeg var farlig nære et hjerteinfarkt der han stod en stanglengde unna sin 111. art i norske farvann, men alikevel måtte innse at alt var ute av kontroll. Ordbruken gjør seg ikke på trykk, men jeg tror skroget på Frøken Evada ble mørkere i fargen av å høre på.

Til slutt endte den dog i håven, og godt var det. Andreas var i hundre, blodvann sprutet over alt og livet var igjen godt å leve.
Å lykke

Utrolig kule fisker
1260g med eksotisk gjest. Nå var det Andreas sin tur til å være i ekstase, en tilstand som jeg tror satt i leeenge etter at han var tilbake på land.

Vi kjørte videre i samme område. Med ekkoloddet og øynene søkte vi opp kanter, både strømkanter og fjellkanter. Plutselig løste det ut igjen, og denne gangen var det min tur. Den fisken tok en Rapala Magnum men slapp før vi fikk sett den. I motsetning til de andre fiskene var denne tung, så jeg er i tvil om det egentlig var en pelamide i det hele tatt. Jeg mistenker at vi var borti en torskefisk.

Rett før vi skulle rive utstyret løste det ut enda en gang, og nå var det Andreas sin tur. Alt forgikk på samme måte som før, lett å få inn og så totalt kaos ved båtsiden. Men nok en gang endte fisken på riktig side av båtripa, og Andreas kunne notere ny pers på 1420g.

Pelamide på IMA Sasuke
Dagens største (foto; Andreas Næristorp)
Dagens vinnere på woblersiden:
Dagens trippel
Med tre pelamider var timeglasset blitt tomt, så Andreas ble satt på land før jeg tok opp båten og kjørte retur til Tyrifjorden. Frøken Evada hadde virkelig godt av en stopp innom selvvasken etter dagens eventyr.
Ren og pen igjen

Tusen takk til Carl & Co for tips om dagens hotspott! Carls rapport kan du forøvrig lese HER. Andreas sin rapport (med masse deilige bilder) kan du lese HER.
 

Kommentarer

  1. Dette var jammen spennende sommerlesning :) takk for at du delte denne opplevelsen!

    Mvh
    Kristoffer

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Kristoffer, hyggelig å høre at det var leseverdig. :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg

What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI

Ever since the Elite 7 HDI came on the market I have recived a lot of questions regarding the difference between the HDS-range and Elite HDI. In this article I will try to list most of the differences, seen from a keen anglers point of view. This also means looking at most of what Lowrance has to offer, but I'm sticking to models sold today and models I personally would recommend.

The three main model-series, plus the newcomer Elite CHIRP.
HDS Gen 2, true multi function displays (MFD) with button-operation and screensize from 5" to 10,4".HDS Gen 2 Touch, true multi function displays (MFD) with touchscreens and screensize from 7" to 12".Elite HDI, "stand alone", ie not ment for networking besides VHF and AIS. Button-operation and screensize from 4,3" to 7".Elite CHIRP, as Elite HDI but with CHIRP-sonar and faster processor in adition. Screensize 5" and 7".HDS Gen 2Units from this series are seen while fishing in most of my reports on …

What is the difference between HDS Gen 3 and HDS Carbon?

Whenever a completely new model or a rewamp of an existing model comes out, we get the same question: "What is the difference?"



Previously I have written a few articles about the differences between some of the (now historic) Lowrance-models:
What is the difference between Lowrance HDS and Lowrance Elite HDI?What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?
This time we will take a look at the difference between Lowrance HDS Gen 3 and the brand new Lowrance HDS Carbon that was released 15. december 2016. We will look at the technical stuff, and try to translate that into what it will mean when out on the water.


HDS Carbon is actually the fifth version of the popular HDS-series. Before it came HDS Gen 1, HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch and HDS Gen 3. HDS Gen 2 Touch marked a new area of how Lowrance run their model-updates, since it was released shortly after HDS Gen 2 and the two lived alongside eachother for a year before HDS Gen 3 came. Again HDS Gen 2 Touch was k…

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

What is the difference between HDS Live and HDS Carbon? What is new with HDS Live? Can I use my old stuff with HDS Live? In this article we will look at those questions, first from a technical aspect (we are a bit nerdy here in Team Colibri) and try to show what those technical differences will mean out on the water. We will also give a few hints on what will, and what will not, work well of older electronics together with HDS Live.

Hardware: Screen, housing and internal components. The screen itself is the same as on HDS Carbon, IPS-type screen that is readable with polaroids on and from the side so you don`t have to stand right in front of the unit to see what`s going on. It has the same screen-resolution as Carbon, and that was (a…

What is the difference between Lowrance HDS Gen 2 and HDS Gen 3?

The cyclus in which models change have become shorter and shorter.Is there any real difference between them anymore?

When I started out in this game most people would say that their sonar should stay onboard for 8-10 years before they would even consider upgrading it. Everything with less then 5 years on it was considered "new". But as with all things containing a circuit-board, development has been ever accelerating and we are now down to a two or three year cycle between model-changes. I belive that this is to the consumers advantage, but is "the new" always better then "the old"?

In most cases the answer to that question is "yes", but it`s up to you to decide if that difference is big enough for you to spend your hard earned cash. Technically it is easy to spot the differences, but whether you will notice it out on the water is a more subjective mather. In this article I will try to look behind the marketing, and point to the actual differen…

Hva trenger man til dorging/ trolling?

Jeg ser av statistikken at mange av treffene på bloggen kommer fra folk som googler etter informasjon rundt utstyret som brukes til avansert dorging, populært kalt trolling. Her følger derfor en beskrivelse av hva jeg bruker, og hvordan jeg bruker det. Jeg begynner med det enkleste (og billigste) og fortsetter med det mer avanserte spesialutstyret. Nå er det ikke nødvendigvis slik at mine meninger er SVARET over alle svar, de er bare mine meninger basert på min (mangelfulle) kunnskap og mine (begrensede) erfaringer. Hva man føler man trenger av utstyr styres av så mange faktorer at dette på ingen måte kan være en absolutt fasit. Du bør dog få en del basiskunnskap ut av det jeg skriver, og ikke minst et sted å starte når du skal høste egne erfaringer.

Det kan også være greit å nevne at jeg riktignok har jobbet 10-15 år i sportsbransjen, men at det er 6 år siden jeg forlot bransjen. Jeg har ingen interesse av å promotere spesielle produkter og merker, hvis jeg anbefaler noe er det fordi…