Eriks fiske desember 25/ januar 26 - den beste midtvinteren på lenge

Desember og januar er tradisjonelt sett de kjipeste fiskemånedene her på Østlandet, ved mindre man får blank is uten snø på - da er det muligheter!

Ingressen over her har jeg brukt før, og for desember 2025 kan vi legge til "eller det er så varmt at man kan utvide høstfisket fra båt". Varm desember gir muligheter for lang båtsesong. For 2025 ble vår siste fisketur med båt 14. desember og det ble en kanonavslutning på sesongen:

En av mange denne dagen!

Turen ble til en film som du finner på vår YouTube-kanal:

Bortsett fra å lempe opp den ene gjedda etter den andre i fantastisk vær, snakker vi litt om teknikk og utstyr for slowtrolling etter gjedde i filmen.

2025 var et uvanlig varmt år i Norge, faktisk det varmeste året i tidslinjen til Meteorologisk institutt som går tilbake til 1901. I snitt var temperaturen 1,5 grad høyere enn normalen. Når man som oss bor i et område hvor man vipper rundt 0 grader deler av vinteren så kan det fort betyr at det ikke blir snø av betydning og at is er noe man bare finner på fortauet.  Denne vinteren måtte vi se helt til 21. desember før snitttemperaturen i Akershus slo over i den blå delen av skalaen.

Uvanlig høye temperaturer (skjermdump; yr.no)

For at isen skal legge seg må det også være lite vind, og heldigvis for oss isfiskere så kom kulden med lite vind slik at mindre tjern ble islagt fort når det bare ble kuldegrader. Siden snøen holdt seg unna lå det an til noen skikkelige fine isfisketurer etter at juleribba var fortært. 

25. desember tok vi sesongens første forsiktige steg ut på et mindre tjern. Selv om tjernet ligger en bit innover i landet ligger det bare 190-ish meter over havet så det var en viss skepsis men 4-5 centimeter holder hvis man er forsiktig. I dette tjernet er det abbor og sik det går i, men i all ærlighets navn har vi vært her noen ganger før uten å kroke en eneste sik. Men vi ville ut på is, og ikke minst ville jeg teste det nye undervannskameraet montert på en teleskopisk stang som kan bli opptil 10 meter lang.

Det enkleste er naturligvis å bare slippe kameraet ned i samme hull man fisker i og la det henge etter egen ledning så du ser ned mot bunnen. Resultatet blir slettes ikke værst:

Det er klart vann i dette tjernet, og med snøfri is som er tynn blir lysforholdene bra. Men jeg vil gjerne ha mer kontroll på kameraet. For å lage innhold til Youtube så vil jeg ha en mer spennende kameravinkel enn over, jeg vil kunne filme fra siden. Der kommer "selfiesticken" på ti meter med en klemme i enden for å holde kameraet inn:

Kamera på stang ned i hullet ved siden av.

Foreløpig testing avslørte noen svakheter jeg må jobbe videre med men dette virker lovende.

Nerdens hovedkvarter...

Fisket var akkurat like dårlig som det pleier i dette tjernet, vi fikk en liten abbor før vi satte snuten hjemover. 

Allerede neste dag var vi på tur igjen, denne gangen til et vann vi ikke har besøkt før, Søndre Vælsvann. Dette vannet ligger mye høyere og det var 10+centimeter med nydelig stålis. Vannet leverte ganske fort og vi tauet opp en håndfull småabbor på noen timer.

Abbor fra Vælsvann

En liten film ble det også, til tross for at våre "mygger" ikke likte kulden og klappet sammen underveis.

Hvorfor gi seg der når solen skinner og fisken biter under snøfri is? Dagen etter testet vi enda et nytt vann, Ulevann. Igjen ble det noen tusenbrødre.

Abbor fra Ulevann i Finnemarka

Etter tre turer på rappen ble det en fiskepause for å jobbe litt, og ikke minst ønske det nye året velkommen. Men allerede 2. januar måtte vi ut igjen, som et bursdagsønske fra meg. Denne gangen i langt mindre trivelig vær med 7 kuldegrader og 14 m/ sek til mitt barndoms tjern øverst over Oslo, Øvresetertjern. Dette tjernet har vanligvis en imponerende mengde veldig små abbor, men poenget med denne turen var først og fremst å logge slik at jeg hadde materiale til å lage en film om hvordan man lager dybdekart med Reefmaster V2. Det ble masse hull for å få nok loggdata, men også en liten rakker:

Abbor på ekkoloddgiveren til Lowrance Eagle Eye.

En som egentlig hater litt men følger bursdagsbarnets ønsker.

Det ble både film og dybdekart, her en god time med nerding for de spesielt interesserte:

Du vet du har laget skikkelig smal nerdefilm når filmen din bare har 195 avspillinger på to uker, men 14 likes og 9 kommentarer. 

Rundt nyttår kom kulden for alvor, men det hindret oss ikke fra å gå for enda et ukjent vann. Det må kjøres en god bit, men vannet var såpass trivelig at vi la de neste fire turene hit. Ikke minst fordi vi fikk årest første røye her på den første turen til vannet, og flere skulle det bli.

Røye og live-ekkolodd er en morsom kombinasjon.

Selv om vannet bare ligger drøye 200 meter over havet så var isen mye tykkere her enn de andre stedene vi hadde testet, gode 25 centimeter og med påfølgende kulde la den bare på seg videre. Etter noen turer til det samme vannet kan vi også notere oss at det er et skikkelig "kuldehøl". På den kaldeste turen viste bilen greie 29 minusgrader da vi ankom på morgenen, som igjen var 10 grader kaldere enn da vi kjørte hjemmefra. Ikke rart det blir tykk is med slike temperaturer.

Med så streng kulde og kjøring opp og ned to dager på rad, måtte jeg bite i det litt sure eplet og hurtiglade min Mercedes EQA 300. Surt fordi det er 5-ish ganger dyrere enn å lade hjemme og ladingen går tregere i kulda enn ellers. 

Hurtiglading er dyrt 5,99 kr per kWt

Vår hjemmelader gir bare 1,7kW, og med en drøy times kjøring hver vei rekker ikke hjemmeladeren å lade nok over natten fra lørdag til søndag, så på søndagen må det hurtiglades. På den positive siden taper ikke bilen batterikapasitet av å stå i 20-25 minusgrader mens vi fisker, men varmeapparatet i bilen suger kilowatt så fort man skal kjøre. På de siste 1100 kilometrene har bilen brukt 29,3kWt/ per 100 km, eller 2,9kWt per mil om du vil. Det er omtrent der vi ligger med båten på slep i sommerhalvåret. Nå hører det med til historien at jeg har vanlige piggdekk, ikke dekk designet for elbil, vi forvarmer som regel bilen og tar ingen energisparingshensyn når det kommer til klimaanlegget heller. Jeg er for glad i sikkerhet og komfort til slikt, så da får jeg heller hurtiglade. Men raskere lading hjemme i garasjen står på ønskelisten.

Midt i januar kom det et nytt værskifte. Snø og så overgang til mildvær med regn. At det legger seg et blytungt snølag på isen er aldri positivt. Fiskenes aktivitet synker, det har lett for å bli overvann og det blir blytungt å bevege seg. Den generelle trivselsfaktoren ute på isen faller fort. For min del er mine cirka 20 år gamle Sorel Glacier støvler ikke lengre vanntette etter at gummien har sprukket over foten, og jeg blir dermed våt på føttene om jeg står i vann med de. Jeg er usikker på alderen på pulken min, men den synger også på siste verset ettersom den er så tynnslitt under at vann kommer inn gjennom flere små sprekker i bunnen. Derfor blir alt i pulken også vått om det ikke pakkes vanntett. 

Første tur etter noen dager med snø og så regn kunne vært gjort med tørrdrakt:

Ulsrudtjern.

Siden været var som det var og sønnen min på 10 skulle være med, ble turen lagt til barnevennlige Ulsrudtjern/ Ulsrudvann. Her er det vanligvis enkelt å komme i kontakt med tusenbrødreabbor, og det er kort vei mellom parkering og fiskeplass. Teknikken var liten myscha med to maggot på grunt vann, fiskene fant vi på 1,5-2 meters dybde. Fiske med myscha har vi en tidligere video om, dersom du trenger en oppfriskning av teknikken:

Eine fisket mens jeg borret og la til rette. Etter halvannen times effektivt fiske hadde en håndfull abbor møtt sin overmann, kakaoen var drukket opp, sjokoladen fortært og vi dro hjemover. Siden jeg var søkk våt på beina etter 3 minutter ute på isen, var det like greit å gi seg tidlig selv om jeg ikke var kald. For en gangs skyld logget jeg ikke, for vi har allerede et veldig godt dybdekart over Ulsrud som du finner via kartportalen vår:

Dybdekart for Ulsrud.

Med den fuktige turen til Ulsrud friskt i minnet, ble det en tur til Torshov Sportsfiske for å se på nye støvler. Siden mine Sorel fungerer fint når det er kaldt, endte jeg med relativt rimelige Rapala Sportsman (699,-) for de våte (og dermed mindre kalde) dagene.

Januars nest siste helg kom med et nytt værskifte og dermed var kuldegradene tilbake. Igjen gikk både lørdag og søndag til vårt nye "satsningsvann". Her hadde nedbøren som kom som regn i Oslo-området kommet som snø, så det ble en tung marsj fra bilen og til fiskeplassen.

Fulle pulker er TUNGT i dyp snø.

Men det betalte seg og det ble godt med både abbor og røye begge dagene: 

Det betaler seg med den ekstra innsatsen.

Både Vera og jeg har meldt oss på en online konkurranse i abborfiske, og da passet det meg helt fint å få årets første abbor som bikket 30 centimeter med et nødskrik. Selv om den tok en myscha var den pent kroket og kunne svømme videre etter foto og innmelding. Sjekk forøvrig ut konkurransen her: Abborkongen 2026

Det er ikke så ofte jeg er på førsteplass i en fiskekonkurranse men jeg nyter det så lenge det varer:

Skjermdump fra Fishy Live appen

Søndagen ble brukt til opptak av en gjennomgang og test av Lowrance Eagle Eye for isfiske, filmen ser du her:

Februar er den siste av de tre vintermånedene. Dersom den blir like bra som de to første er det bare å glede seg.