Eriks fiske juli del 1 - ferie og store avgjørelser

Årets feriemåned ble noe helt annet, på flere måter enn først antatt.

Ahhhhh. Juli. Sommer, sol, ferie, feriepenger, grilling, utepils, samvær med kjente og kjære, bare kos alt sammen. Så roter undertegnede det litt til. 

Men til tross for litt rot, så startet juli bra med fiske på hjemmebane. Mens jeg fortsatt var i jobb fikk vi inn to ettermiddagsturer lokalt i Oslofjorden. Først en i Asker:

Nydelige forhold.

Målet med turen var delvis makrell til agnfisklageret vårt, og delvis at jeg skulle få horngjel inn Havfiskern. Vera sikret seg den allerede i mai, mens jeg henger litt etter og duppmeiter derfor med en liten makrellstrimmel på kroken. Mens duppen lå (alt for mye) i ro benyttet jeg også anledningen til å teste noen nye godsaker fra Vero Fishing.

Vero sin modell med raslekuler.

Modellen over er synkende og dermed godt egnet for spinnfiske i sjøen. Akkurat denne har raslekuler, og kulene legger til vekt sammen med den litt bredere formen på hodet som gir wobleren en ganske bred bevegelse. Dette gjør dog at wobleren er tidkrevende å lage, til tross for at den starter sitt liv i en 3D-print slik alle modellene til Vero gjør. Vi har fått noen bilder fra produksjonen som viser hvordan det ser ut inne i wobleren over.

Pre-produksjons print for test.

I produksjon.

Vi skal fortsette å teste Vero sine woblere til både kasting og dorging, så her kommer det mer fra oss (og Vero) senere.

Det ble ikke horngjel på meg i Asker, til tross for at de var til stede for jeg så minst ett eksemplar i overflaten mens den ignorerte både makrellstrimmelen min og alt annet vi presenterte.

Noen få dager senere gjorde vi et nytt forsøk. Vera hadde vært på solotur dagen før og kom hjem med en pose full av horngjel, inkludert en som forbedret innmeldingen hennes fra mai slik at hun strakk seg til 68 centimeter og 97 poeng. Da måtte en bare komme seg ut, og vi startet på Bygdø. Der var det ikke liv å spore, så vi kjørte tilbake til "riktig" kommune og satt oss til på et velkjent sted på Fornebusiden av fjorden sammen med flere andre. 

Det gikk et par timer, men i det solen så vidt stod over åskammen i vest nappet det hos meg uten at jeg klarte å kroken hva det nå enn var som nappet. Etter enda to runder med napp klarte jeg å kroke fisken og opp kom endelig en horngjel. Kjapp avkroking, noen rapp over hodet på fisken som uansett skal brukes som agn senere, og ut igjen for enda et napp.

Fangstbilder fra garasjen, er det ikke nydelig?

Opp kom det enda en horngjeld, og denne strakk seg til 62 centimeter og med det 88 poeng. Endelig var den arten i boks, og jeg ligger da på 764 poeng fordelt på 11 arter i konkurransen, mot Veras 864 fordelt på like mange arter. 

Med mitt mål om å bikke 1500 poeng i årets konkurranse må det både fiskes nye arter og sannsynligvis jobbes med å forbedre på eksisterende arter med lengde/ poeng:

• Berggylte 27/62
• Blåstål 30/93
• Horngjel 62/88
• Hvitting 44/88
• Lange 64/45
• Lyr 59/71
• Lysing 40/41
• Pigghå 80/78
• Piggskate 68/74
• Sei 42/43
• Svarthå 36/76

Brosme, fjesing, hyse, hågjel, rødspette, sandflyndre, skrubbe og torsk bør være greie å få tak i forutsatt at man kommer seg vestover. Sei, bergylte og lysing kan opplagt forbedres når statusen over ble gjort opp 09.07.25.

Men så var det dette med ting som endrer seg da......

Undertegnede har lenge hatt lyst til å bytte ut trekkvognen fra vår Mazda CX5 2,2D til noe elektrisk. Jeg hadde strengt tatt lyst på noe elektrisk allerede da jeg overtok Mazdaen påsken 2020, men på det tidspunktet var elektriske alternativer som kunne dra båten økonomisk utenfor rekkevidde og uansett såpass store og tunge at de ikke var egnet for "hverdagskjøring". Siden den tid har det skjedd mye på elbilsiden, men dessverre skjedde det ting i min privatøkonomi også som gjorde at tanken på ny bil måtte skyves stadig lengre frem i tid. Men nå var det på tide med et skifte uansett, og vi har sett på og prøvekjørt litt ymse alternativer. 

En viktig forutsetning var dog at ny bil ikke skulle være nevneverdig større enn Mazdaen, både med tanke på hverdagsbruk men også med tanke på noe så enkelt som å kunne snu med bil og båt hjemme og på hytta. Med Mazdaens 455 cm i lengden og 184 cm i bredden går snuøvelsen med et nødskrik. Med større bil måtte jeg ha koblet av hengeren og snudd manuelt, noe jeg klarer akkurat med dagens båt og henger mens ryggen min hyler av misnøye. Siden ryggen min neppe blir sterkere i fremtiden, vil jeg derfor ikke være avhengig av manuell snuoperasjon, og dermed måtte ny bil ikke være særlig lengre enn Mazdaen. 

De mest aktuelle bilene kokte ned til Polestar 2, BYD Sealion 7 og Mercedes EQA 300. Ute på sidelinjen og egentlig uaktuelle lå Audi e-tron og Tesla 3 (Y er for lang) som jokere. 

Vi går skjematisk til verks.

Teslaen er joker fordi man sitter lavt og fordi baggasjeluken gjør det umulig å få større ting som ismeitepulker ut og inn av baggasjerommet, Audi er joker pga utdatert teknologi med markedets høyeste forbruk (med tilhørende kort rekkevidde). I utgangspunktet så jeg etter nyere bruktbil, en til to år gamle, av økonomiske årsaker. Men så skjer det som nevnt en hel del i elbilmarkedet, og når EQA så dumpet 70-100.000 i pris ble fristelsen for stor og vi signerte kontrakt på fabrikkny bil. Her lønner det seg bokstavelig talt å følge godt med på priser på både ny og brukt bil, og at man tar den tiden man føler for i prosessen. Jeg endte her med splitter ny bil til nesten samme pris som en ett år gammel bil hadde kostet meg noen måneder tidligere. Dermed ble det farvel til Mazdaen som ble solgt via Nettbil:

Farvel til vår Mazda CX5.

Sannsynligvis vil jeg aldri eie en så velutstyrt bil igjen, utstyrslisten i den bilen var helt spinnvill selv for en utstyrs-nerd som meg. 

At Mazdaen ble solgt så fort, skapte dog et lite praktisk problem da ny bil først leveres i oktober. Veras Renault Megane (E-tech Electric) har hengerfeste men kan bare dra 900kg og båten står på en henger med tillatt totalvekt på 1350kg (reell vekt er i underkant av 1200kg). Vi stod dermed uten trekkvogn til flaggskipet, med den beste delen av sesongen foran oss. Samme uke tok vi også avgjørelsen om å tekke om taket på huset vårt, så i løpet av noen få hektiske dager i juli ble det brukt uhorvelig mye penger. Riktignok basert på en langsiktig plan og budsjett satt opp for flere år siden, men for en litt risikoavers person som meg var det uansett store avgjørelser.

Så hva gjør man da? Jo, man drar på fisketur og tenker litt. Turen endte med noen av disse, hvorav en fikk bli med hjem til akvariet vårt:

Rødgjellet solabbor (Lepomis gibbosus)

Etter å ha fisket og fundert, tok jeg en telefon til min far, og vipps hadde vi avtalt å byttelåne bil en uke eller så. Med transporten sikret ble det neste å kaste seg på Airbnb og se etter et bosted for en ny tur vestover før vi satte kursen mot Moss for å bytte bil med opphavet. 

I likhet med Mercedes EQA har Volvo EX40 et visst "gubbepreg". Men for Volvoens del er det ufortjent, her skjuler det seg over 400 hestekrefter fordelt på to motorer. EX40 het tidligere XC40 Recharge som kom på markedet i januar 2018, og det var en 2023-utgave av denne vi nå ratte.Siden 2018 har bilen gått gjennom diverse generasjonsskifter, så selv om den er basert på en eldre plattform enn vår kommende Mercedes EQA (som kom på markedet i april 2021) oppleves den ikke som noen gammel bil. Med 462 kilometer fra oss i Bærum og til Rubbestadneset i nærheten av Bømlo, ville vi få nok tid til å bli kjent med Volvoen og vår første langtur med elbil og flaggskipet på slep.

Hvordan det gikk med elbil, båt, langtur, hurtigladere og ikke minst fiskingen kommer vi tilbake til i del 2.