Bokanmeldelse: En sjanse i havet

Det er et trist faktum at selv en enkel sportsfisker merker negative konsekvenser på miljø og klima. Da kan det være greit å skaffe seg litt forståelse for hva som ligger bak det negative, og her kommer "En sjanse i havet" inn som en lissepassning til vitebegjærlige lesere.

Med båten på land for vinteren, og en brennhet diskusjon rundt mulig totalt fiskeforbud i store deler av Oslofjorden, er enhver form for kunnskapsbasert tekst om havforskning relevant. Det menes svært mye rundt emnet, og kommentarfeltene i sosiale medier går varme. Vi fikk et tips fra Atle i Team Krokodille om å ta en kikk på boken "En sjanse i havet", og det er akkurat hva vi har gjort.

Siden vi lever i en tid der kildekritikk er blitt en nødvendighet kan vi begynne med en kikk på forfatteren Moland selv. På forlagets nettsider kan vi lese:

Even Moland (født 1974) er marinbiolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Han jobber som havforsker ved Havforskningsinstituttet Flødevigen, og er førsteamanuensis i marin bevaringsvitenskap ved Universitetet i Agder. Han har stor bredde i sin forskning og har gjennomført forskningsprosjekter i sørlige og nordlige farvann (Stillehavet, Rødehavet, Atlanterhavet). 

Med andre ord en godt utdannet kar med lang erfaring innen forskning (og rådgivning basert på forskningen). En liknende (og utfyllende) beskrivelse fra hans egen kant kan du lese på Havforskningsinstituttets nettsider. Kort oppsummert kan vi konkludere med at Moland bør vite hva han snakker om når han nå prøver seg som forfatter.

En sjanse i havet - av Even Moland.

For lesere som frykter komplisert tekst med endeløse henvisninger til enda mer kompliserte referanser, kan vi berolige med at språket i boken er enkelt og rett frem, og i hovedsak er teorien basert på beskrivelse av praktiske og reelle opplevelser eller hendelser. Mange av de velkjent for en som i det minste mener selv at han følger litt med på hva som skjer innen havforskning fra et lekmannsperspektiv. (Dvs undertegnede.) Moland holder boken klart mot "populærvitenskap", den er ikke noe forsøk på noen ny doktorgrad, og med det blir den lettlest også for oss uten bakgrunn i faget.

Som forventet dras det inn både egne erfaringer og godt dokumentert forskning nasjonalt og internasjonalt gjennom hele bokens gjennomgang av temaer som forurensning, overfiske, overgjødsling, gruvedrift, klimaendringer og forsuring av havet. Det er heller ikke overraskende at han argumenterer for kunnskapsbaserte tiltak på alle disse områdene, og han argumenterer godt.

Moland evner å gjøre et ganske tørt emne leseverdig, samtidig som han syr sammen dokumenterbar kunnskap om ulike emner til en større sammenheng for å vise oss viktigheten av å tenke helhetlig om dette enorme temaet. Havet er en stor sammenheng, noe Moland viser på en forståelig og god måte.

Skal undertegnede våge seg på litt kritikk, så er det at Moland i betydelig grad "preker til menigheten". Han tar for gitt at leseren skal stole på forskningen som ligger bak hans argumenter, og er det noe vi kan lese ut fra kommentarfelt og ikke minst aktører fra fiskerinæringens egne forsøk på argumentasjon, så er det å skyte over mål. Det hjelper lite å beskrive bunntrålens design og effekt på havbunn, når representanter for næringen selv mener at det er "bra å pløye havbunnen slik bonden gjør det på land". Forfatteren kunne gjerne spisset budskapet litt her ved å også ta for seg noen av disse mytene. ("Løgnene" virker som et hardt ord da det kan handle om mangel på kunnskap, derfor "mytene"). Selv om personene som forsøker å bygge opp under mytene neppe ville lest boken hans uansett, så hadde han i det minste gitt menigheten god argumentasjon i deres møte med den type argumentasjon.