Gå til hovedinnhold

Moderne elektronikk - sportsfiskets venn eller fiende?

Helt siden de første menneskene så noen skapninger svømmende rundt under vann, har vi forsøkt å fange disse skapningene. Den trangen, kombinert med vår evne til nytenkning, har ikke bare positive sider. 

Tittelen her er hentet fra et arrangementet i regi av Lars Nilssen på Vak i Oslo 30.01.24, og det er ikke helt tilfeldig at jeg har rappet den tittelen for det er et godt spørsmål. Men før vi går videre, så kan undertegnedes standpunkt her avsløres med en gang: Moderne elektronikk er sportsfiskets venn. Der kom det to setninger på rappen med noen påstander jeg skal bruke denne artikkelen på å begrunne.

Vertikalfiske med FSS.

Vi bør begynne der man alltid skal begynne når man håndterer levende skapninger, hva er best for de? For den enkelte fisk er det utvilsomt best om vi begrenser vår mulighet til å fiske så til de grader at vi ikke kan få fisk i det hele tatt. Det ønsker vi dog ikke, av ulike grunner som andre kan mer om enn meg men som ofte ender ut i vårt behov for rekreasjon og delvis behov for proteiner. Zoomer vi litt ut fra spørsmålet om hva som er best for den enkelte fisk, til hva som er beste for bestandene av fisk, så blir spørsmålet med en gang mer komplisert. Faktorer som sted, art, fiskepress, forurensing og så videre må tas høyde for. I noen tilfeller er det best at det ikke fiskes i det hele tatt, i andre tilfeller er det en fordel om det fiskes så mye som mulig, og i de aller fleste tilfeller er det beste et sted i mellom. I ytterpunktene er det enkelt, alt eller ingenting er lett å forholde seg til. Problemet er det som ligger i mellom, det er der det blir vanskelig for oss mennesker, som liker å generalisere og forenkle når vi diskuterer (eller belærer andre).


Så for bestandene av fisk i vårt langstrakte land er det med andre ord best om regler rundt sportsfiske, og dermed også eventuell bruk av moderne elektronikk, bestemmes utifra lokale forhold. Skal man prøve seg på landsdekkende regler så blir det i de fleste tilfeller mer feil enn riktig, ikke minst fordi de må settes etter et føre var prinsipp som da må ta utgangspunkt i nettopp bestander som ikke tåler noen beskatning. En nasjonal regel for sportsfiske må derfor bli forbud, forbud mot alt. De fleste sportsfiskere er nok enig med meg i at det er en dårlig løsning, vi må kunne diversifisere og gjøre lokale tilpassninger. 

Argumenter som gjerne dukker opp mot moderne elektronikk i sportsfiske kan oppsummeres slik:

  1. Bruk av elektronikk skaper (urettferdige) forskjeller mellom de som kan ta seg råd til det, og de som ikke kan det.
  2. Bruk av elektronikk bidrar til (for høyt) uttak av sårbare bestander, eller sårbare individer i en bestand.
  3. Bruk av elektronikk gjør sportsfiske mindre sportslig.
  4. Bruk av elektronikk går utover naturopplevelsen.
  5. Bruk av elektronikk er farlig, fordi brukeren er mer opptatt av å se på skjermen enn sine omgivelser.
Noen av disse argumentene er mer valide enn andre, og minst en av de er helt på trynet feil.

Urettferdige forskjeller.

Dette argumentet kommer gjerne opp i forbindelse med fiskekonkurranser, og er en klassiker som har dukket opp hver gang marin elektronikk har hatt større gjennombrudd i sin tekniske utvikling. De av oss som har vært med i noen tiår, husker at dette argumentet kom opp da enkle 2D-ekkolodd kom såpass langt ned i pris at mange kunne unne seg et slikt, det gjentok seg da skannende ekkolodd som ser ut til siden for båten kom, så igjen da dybdekart basert på brukerdata tok av, og nå i forbindelse med såkalte live-ekkolodd som kan se fremover i en bestemt retning. (Som også kalles FSS, Forward Seeing Sonar.) Tanken er at de som har råd til slikt utstyr får en urettferdig fordel i konkurranser, versus de som ikke har råd til utstyret.

Dette er et argument jeg personlig har forståelse for, selv om man bommer fullstendig på hvordan man tenker seg å utjevne forskjeller. Ikke minst er det uheldig for rekrutteringen til fiskekonkurranser (som ikke må forveksles med rekruttering til sportsfiske generelt) at man kan få inntrykk av at man må ut med store investeringer i utstyr for å ha en sjanse til å nå pallen. Det finnes mange eksempler på idretter som har regler som nettopp har til hensikt å stagge en ellers fristende pengegalopp, der det i praksis er utøveren med mest penger som vinner, ikke den som er best i idretten. 

Skrekk og gru, sportsfiskebåt med LiveScope-giver.

Men da bør vi kanskje stikke fingeren i jorden og se på hva som egentlig koster mest penger og begrense det først? Hva det er vil variere litt med typen konkurranse, men i konkurranser som innebærer fiske fra en båt er det liten tvil om hvor mesteparten av pengene går. Ser du på startlinjen i nær sagt enhver konkurranse her i Norge så er den dominert av utøvere som har lagt ned minst en halv million og ofte vesentlig mer i båten og så minst en halv million til i bilen som skal til for å dra båten over land. Undertegnede er intet unntak, jeg har bikket en million i totalen der for lengst, så jeg kaster stein i glasshus. En annen fellesnevner er at samtlige båter har minimum en skjerm ombord for ekkolodd og kart, som koster en brøkdel av totalen. Når man allerede har alt dette, er kostnaden for å legge til fremoverseende ekkolodd minimal. Vi snakker om noen prosent av totalkostnaden. 

Dersom man virkelig ønsker å jevne feltet, gjøre konkurransefiske mindre kostnadsdrivende, da bør man starte begrensningene et helt annet sted. Begrens antall hestekrefter så vil man effektivt begrense totalkostnaden og det med beløp som virkelig monner. Sett for eksempel en maks grense på motor på 60 hester (som faktisk er mer enn nok i alt av ferskvann i Norge) og man øker antall potensielle deltagere i kappløpet mot de beste plassene med hundregangeren. At man i tillegg gjør konkurransefiske fra båt mer miljø- og klimavennlig er en ren bonus. 

Å hevde at fremoverseende ekkolodd, eller annen moderne elektronikk, skaper urettferdige forskjeller er tull og tøys, på kanten til ren løgn. I beste fall handler det om manglende evne til å regne.

For høyt uttak.

Fremoverseende ekkolod har snudd opp ned på konkurransefiske etter flere arter på under ett tiår. Det handler ikke bare om sponsoravtaler og god markedsføring, det handler om et produkt som virkelig gjør en forskjell, en "game-changer" som det kalles på ny norsk. I gitte tilfeller og med en bruker som vet hva hen driver med, er virkelig fremoverseende ekkolodd så bra, og vil utgjøre en så stor forskjell i hvor mye fisk man får og hvor store de fiskene er.

På bakgrunn av det faktumet, bør man absolutt vurdere lokale forbud. Men da må de forbudene gjøres med bakgrunn i kunnskap og en tanke om å verne disse individene. Ikke fordi grunneieren heller vil at de største fiskene skal gå i hens garn, i steden for på sportsfiskerens krok. Eksempler på innsjøer der grunneier innfører begrensinger i elektronikk i et (mislykket) forsøk på å sikre sin egen garnfangst har vi også her i Norge. Ossjøen (Hardangervidda) er et eksempel, Pålsbufjorden var et skrekkeksempel, men der er reglene nå revidert og tillater ekkolodd. 

Denne typen forbud vil naturlig nok være mest aktuelt der andre metoder som også gir mulighet for å gå spesifikt etter de største individene er forbudt, for eksempel grovmaskede garn og generelt påbud om gjenutsetning av store individer ved øvrig fiske. Så for all del, er det en sårbar bestand store individer som ikke tåler fisketrykk, forby både FSS og grovmaskede garn. Men å bare forby FSS blir fort enda en form for skjevfordeling der garnfiskere igjen tilgodesees over sportsfiskere, en utvikling verken sportsfiskeren eller samfunnet ellers er tjent med.

Sporten blir mindre sportslig.

Beklager, men i møte med det argumentet har jeg problemer med å holde latteren tilbake. En kar alle sportsfiskere med sans for historie bør ha et forhold til er Izaak Walton. Han skrev blant annet den fantastiske boken "Den fullendte sportsfisker" som ble utgitt for første gang i 1653. Selv i dag er den boken verdt å lese, du vil raskt se at den har vært førende for mye av det sportsfisket vi bedriver i dag. I sin tid var dog boken omstridt, delvis fordi den har en form som mange fant provoserende (prosabeskrivelser som tilla fisk tilnærmet menneskelige egenskaper) men også fordi den beskrev teknikker som mange mente ødela det sportslige aspektet og var frekk nok til å si at man måtte beherske flere teknikker enn bare en for å kalle seg en fullendt sportsfisker. Hvordan kunne noen i det hele tatt hevde at gjeddefiske med agnfisk var på nivå med fluefiske etter ørret?    

Senere herjet en vel så sår diskusjon i det gryende miljøet for fluefiske i England, der puristene mente at det kun var skrått kast oppstrøms med tørrflue som var det ekte sportsfisket, mens andre mente at selv fluefiske med våtflue var som god sport å regne (grøss & gru). Så godt som samtlige sportsfiskere i dag pisser på gravene til puritanske fluefiskere fra 1800-tallet. Historien har vist at teknikkene Charles Cotton (forøvrig en elev av Walton) forfektet og spredde ble det normale innen fluefiske, gutta som insisterer på å kle seg i tweed og fiske tørt oppstrøms er (nesten) borte.  

Så kan vi spole frem noen hundre år til i dag. I dag er det knapt nok noen som vil hevde at det eneste ekte sportsfisket er oppstrøms fluefiske med tørrflue, eller at ørret er den eneste verdige arten å fiske etter. Sportsfiske favner i dag en myriade av teknikk(er), utstyr, arter og fremgangsmåter, uten at sporten ser ut til å lide noen nød av den grunn.

Å hevde at bruk av fremoverseende ekkolodd er mer eller mindre sportslig enn noe annet er historieløst, og strengt tatt respektløst også. Men vi sportsfiskere er dessverre glad i å snakke ned andre. Fluefiskere slenger dritt om markfiskere, spinnfiskere slenger dritt om trollere, sportsfisker med båt slenger dritt om landfiskere (og omvendt). Det ligger i menneskets natur å skulle hevde seg selv, ved å snakke nedsettende om andre.

Muskie på jakt (foto: targetwalleye.com)


Naturopplevelsen.

En ikke ukjent amerikansk sportsfiskeprofil (som er for fremoverseende ekkolodd) sa noe i retning av at det som ikke er sportsfiskets fremtid er båter i millionklassen, dratt av biler i millionklassen. Fremtiden er padleboard eller kajakk, med fremoverseende ekkolodd og elmotor. 

Personlig tror jeg han har helt rett i det. Delvis fordi det ikke er nok ressurser i verden til at alle kan dra rundt på sine millionglis, og delvis fordi at miljøkrav gjør at disse millionglisene vil få gradvis færre arenaer å være på. (EUs vanndirektiv er et eksempel på reguleringer som vil drive frem mindre farkoster med en helt annen kilde til fremdrift enn dagens motorer).

Som nevnt er undertegnde en av de priviligerte som har "fet" båt og en bil å dra den med. Men jeg har også en kano, et paddleboard, en jon-jolle og jeg har hatt gleden av å leie kajakk mange ganger. Det morsomme er at ALT dette gir meg naturopplevelser. Det er ikke elektronikken i farkosten som bestemmer hvor tett på opplevelsen av natur kommer, det er det min innstilling og min mentale ro som gjør. 

Samtidig er ens egen opplevelse av nærhet eller tilknytning til natur en særdeles subjektiv sak. Dersom man føler at man får en større naturopplevlse av å gjøre det ene eller det andre, så gjør for all del det (innenfor gjeldende lover og regler). Men å tre din oppfattelse av hva som skal til for å ha en god naturopplevelse ned over hodet på noen andre? Nei, det blir opplagt feil.

Det er farlig.

Jepp, folk har muligens omkommet under bruk av fremoversende ekkolodd. Og dersom det mot all formodning ikke har skjedd, så kommer det garantert til å skje, det må bare bli slik statistisk sett. Kombinasjonen spinnfiske fra et kastedekk uten rekkverk og nesa ned mot en skjerm, gir deg overraskelser som hekksjø fra passerende båter eller vindkast som kan vippe deg over bord og ut i vannet. Legg til at ankring med elektrisk motor ikke teller som ankring med tanke på vikepliktregler, og du kan risikere at en annen båt kjører inn i deg bare for å statuere et eksempel. 

Dog er det utvilsomt bruk av alkohol som er det som virkelig tar liv på sjøen (og forsåvidt ellers i samfunnet) så kanskje vi skal begynne med å forby det som virkelig er farlig og så jobbe oss nedover på årsakslisten til dødsfall? Statistisk sett (KILDE) er det omtrent like mange som drukner i forbindelse med fall fra båt som ved fall fra land, så strengt tatt bør vi forby fiske fra land også, bare for å være sikre....


Hva gjør resten av verden?

Foreløpig gjør den det samme som vi, pent lite. Det finnes noen få eksempler på innsjøer eller vassdrag der bruk av fremoverseende ekkolodd er forbudt, for eksempel ett i Sverige og en håndfull i USA. Så lenge slike forbud gjøres basert på kunnskap om lokale forhold, og bevaring av en bestand, tenker jeg at det er fornuftige og gode forbud. Dog befinner vi oss i et land der det gjennomgående er lov å skyte gjedde med hagle under gytingen, i de fleste av de store innsjøene våre tillates det å fiske med grovmaskede garn, og i Gudbrandsdalslågen får rettighetshaver lov til å kverne tusenvis av ørret til døde bare for å dumpe fiskefarsen tilbake i elva igjen. Den typen beskatning bør kanskje sees på før man ser på bruk av ymse typer elektronikk?

Det vi derimot ser en del av, er konkurranser som helt eller delvis begrenser bruk av fremoverseende ekkolodd. Det er en utvikling jeg personlig ser på som positiv, på samme måte som man arrangerer rene konkurranser for spinnfiske eller fluefiske. At man som sportsfisker kan finne konkurranser som ligger nært den typen sportsfiske man selv ønsker å utøve, må være positivt for alle parter. På samme måte som det finnes konkurranser der FSS er tillat, bør det være noen konkurranser der det er forbudt. Samtidig er det verdt å minne om at slike forbud er den beste reklamen for FSS du kan få. Her finner du også grunnen til at elektronikkmerkene så langt ikke har boikottet konkurranser med forbud mot FSS, de vet at slike forbud selger enheter for de.

Konklusjon?

Barn, ungdom og unge voksne omfavner teknologi på en helt annen måte enn middelaldrende gretne gubber ala undertegnede. Slik har det alltid vært og slik kommer det sannsynligvis til å forbli. Siden jeg nettopp er middelaldrende, har jeg hatt gleden av å være med på store deler av den elektroniske reisen, og de samme argumentene som fremmes nå har vi sett på hvert steg av den reisen. I den grad min glasskule gir meg mulighet til å se inn i fremtiden, så består sportsfiskes fremtid av mer elektronikk enn i dag - ikke mindre.

Hva mener andre?


Bare å venne seg til slike stativer, med slike ekkoloddgivere.


Kommentarer

Populære innlegg

The perfect settings for Lowrance? A guide on how to set up your 2D-sonar part I.

Perhaps the most repeated question in Facebookgroups and forums regarding marine electronics: "What are the best settings?" The bad news is that there is no uniform answer to that. The good news is that you can adjust settings according to conditions if you have a little knowledge as to what settings you should tweak and why. Here is part 1 of our guide to get the most out of your unit in regards to settings.

What is the difference between HDS Carbon and HDS Live?

Here we go again, a new generation of the Lowrance HDS. And with that Facebook and the different forums are flooded with questions referring to the difference between the new and the old. So what is the difference between Lowrance HDS Live and HDS Carbon?

Lowrance Elite Ti2 versus Elite FS

  When Lowrance launches a new mid-range unit, it is a big deal. Forums and Facebookgroups light up with questions on the new stuff, differences towards the old stuff and questions on compatibility. As usual, we in Team Colibri will try our best to sort that out, both on a technical level and with a more practical in-your-boat approach.

Lowrance Hook 2 versus Lowrance Hook Reveal

You have to hand it to Lowrance when it comes to the name of their new entry-level line of sonar and chartplotters. We all want to hook up, and what better way to do that then by having our marine electronics reveal to us where the fish are?

What is the difference between Lowrance HDS Live and Elite Ti2?

Lowrance as a brand of marine electronis is well known to all anglers, but the differences within their range of different models seem to cause quite a few questions out there. Here we will try to outline the difference between Lowrance HDS Live (top end) and Lowrance Elite Ti2 (middle range). Lowrance Elite Ti2 vs Lowrance HDS Live (photo; lowrance.com) As usual, we will start with the tech and then try to translate those technical aspects to practical differences while out on the water. Hardware - housing, screen and connections. The screen and housing on Elite Ti2 is the same as on the previous Elite Ti, and again more or less the same as on HDS Gen 2 Touch. (The memorycard-door and mounting-bracket is different from HDS Gen 2 Touch.) This is by no means new stuff, and compared to the more advanced housing and screen on HDS Live, Elite Ti2 is starting to show its relative age. However, with that in mind it is worth noting that when looking at the competition, several of