Det er mørkt, kaldt og kjipt og skulle det bli mindre kaldt så blir det vått og kjipt. Men januar 2024 glimtet til med noen skikkelig overraskende fisk!
Undertegnede jobber med regnskap og bedriftsøkonomi. I den bransjen er januar forbundet med overtid og sene kvelder på kontoret. De første ukene i januar gikk med til diverse forpliktelser, men så dukket det opp noen ledige timer i kalenderen lørdag 13.
Sol og dis på fjordis. |
Giret opp på en litt usikker rapport om pigghå i en fjordarm i Ytre Oslofjord spratt vi opp grytidlig og kastet oss i bilen for å kjøre 1,5 time eller så. Området er jeg vel kjent med, selv om kunnskapen er utdatert. Man kan si at jeg har vokst opp her da mine foreldre hadde hytte i området frem til jeg ble tenåring. Mange liter bensin ble brent opp i min første jolle i disse traktene, så nostalgien var på plass.
En litt yngre utgave av undertegnede. |
Men nok mimring, la oss komme oss frem til nåtid og det som skulle bli en ganske uvanlig tur på fjordisen. Vi rakk ikke å få ut alle stengene før det runnet på den første stangen vi satte ut.
Vi koster på oss noen stillbilder av disse utrolig kule fiskene, før vi skal se litt på utstyr, tackler og agn.
To som smiler, selv om den ene er desidert mest fornøyd. |
Vi er definitivt ikke noen skate-eksperter, tvert i mot. For både Vera og meg var dette våre første piggskater, men det var også våre første skater uansett type. Utstyret var det vanlige ismeite-utstyret vårt, men med tackler basert på 0,8mm fluorkarbon og 2/0 sirkelkrok som vi crimpet på, med litt perler og gummislange mot kroken. Søkket satte vi i hempen mellom det meterlange tacklet og hovedsenen, og som vanlig brukte vi så lette søkke som mulig, rundt 10-20 gram holdt fint på de 30-35 meterne vi fisket på her. En raus strimmel med makrell på kroken, og en god runde surretråd for å holde agnet på plass til tross for ivrig småhvitting. Hele stasen slippes ned til bunnen, før vi løftet akkurat nok til å få strammet opp sena mot angeldonfjæren. (Med andre ord ligger agnet fortsatt på bunnen.)
Dagen bød ellers på endel mindre hvitting, men vi hadde også et hogg eller to på balansepilkene våre som det var mer tyngde i, de ble dessverre ikke sittende.
Snart på tide å gi seg. |
27.01 ble neste mulighet for fiske. I mellomtiden hadde Østlandet opplevd ganske så variabelt vær, eller "jo-jo vær" som værdamen på TV2 sa. Mildvær og regn den ene dagen, kuldegrader den neste. En fikk inntrykk av å være fisk i et regulert vassdrag, og uten å dra den sammenlikningen videre så gir det litt innblikk i hvorfor jo-jo kjøringen i regulerte vassdrag er uheldig for fisken der.... Mildværet medførte at jeg ikke turte å satse på fjorden, til tross for kanonfisket vi hadde hatt på fjordis et par uker tidligere. Vi satte snuten mot en av de større innsjøene på Østlandet i steden.
Etter å ha kjørt en drøy time, innså jeg at jeg hadde klart kunststykket å glemme gjeddefortommene hjemme, så da ble det abbor og balansepilk som ble dagens melodi, tidvis avbrutt av litt myschafiske med varpestikke for Veras del. Allerede i hull nummer to traff vi bitevillig abbor, så det lå ann til å bli en morsom dag i det solen kom frem over åsryggene.
Når solen tittet frem ble det en nydelig dag på isen. |
Både Vera og jeg dro bra med abbor, vi bikket nok 40 fisk denne dagen. De store fant vi ikke, men det ble en del i denne størrelsen.
Artig på lett utstyr. |
Og en del slike:
Mengdefiske - og agnfisk sikret for kommende gjeddemeite. |
Gjedda fikk friheten tilbake. |
Gjedde-napp. |
I filmen over brukte jeg den enkle isfiskegiveren til Lowrance, PTI-WBL. Det er den jeg bruker når jeg bytter hull ofte, fordi det er så raskt og enkelt å bare stoppe ekkoloddet (Meny-Flere valg-Stopp), vippe opp giveren og flytte seg til et nytt hull. Og som du kan se av skjermbildet over, fungerer den aldeles glimrende til den bruken.
Men når vi sitter mer i ro, ala en basecamp under ismeite, eller hvis vi fisker etter fisk vi forer inn som under fiske etter røye eller ymse karpefisk, da er det lite som slår live-ekkolodd, eller fremoverseende ekkolodd (Forkortet FFS på engelsk, Forward Facing Sonar). Dessverre har dette utstyret en prislapp deretter også, men jeg bruker min litt eldre LiveSight-giver som heller ikke krever modul mot min Lowrance HDS Live (så lenge man ikke oppdateter softwaren), og dermed gjenbruker jeg ting jeg uansett har. Det jeg derimot har manglet, er en god løsning for å holde ekkoloddgiveren. Tidligere har festet sett slik ut:
Versjon 1.0 av live-feste. |
Så lenge giveren ble brukt i down-modus der den ser rett ned slik som på bildet over fungerte festet over fint, men det ble ganske klønete i forward-modus. I dagens dyrtid var det ikke aktuelt å skulle bruke 2000 eller mer på et eget stativ, så då fikk man improvisere. Resultatet ser slik ut, og siden jeg hadde rør og strips fra før kom det "nye" stativet på hele 109,- Klikk på bilene og zoom om du vil se detaljer:
Selve ekkoloddgiveren er festet med samme feste som før, dette er standard Lowrance men siden røret er litt for smalt (bare 25mm) så måtte jeg fore ut med tape.
Litt standard i det hjemmelagde. |
Endelig ble det sik på Vera. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar