Eriks fiske desember 2023 - Fomlende sesongstart med mye vær

Snørekorder, kulderekorder, vindrekorder. Desember har bydd på utfordringer for en sportsfisker, men vi kjemper på!

Kulderekorden kom for så vidt allerede i november, og medførte at båten fikk burka på tidlig i år. Men med noen skikkelige vindkast i desember, måtte jeg gjøre den jobben på nytt, og denne gangen bedre. Siden stativet for presenningen uansett måtte justeres, fikk jeg jekket opp hengeren og plassert den på lecablokker i samme slengen.

Ferdig jekket opp.

Klar for vinteren.

Poenget med å jekke opp hengeren er delvis for å spare dekkene, som nå ikke blir flatet ut mot bakken. Men det fjerner også belastningen på aksling og lager, som særlig er et poeng om du belaster hengeren opp mot det maksimale av hva den tåler. (Det gjør ikke vi.)

Isfiskedebuten for sesongen ble unnagjort allerede i november, den kan du lese om i DENNE artikkelen. Da måtte vi holde oss til litt mindre vann og steder hvor isen legger seg tidlig. nå i desember hadde kulden holdt seg i noen uker, og vi kunne bevege oss ut på de litt større innsjøene i området. Dessverre kom det et større snøfall i starten av desember, så innen vi kom oss ut hadde lyset gått under isen.

Tungt å dra i snøen.

Men ut på fisketur skulle vi, delvis for å filme det som manglet på noen av episodene i julekalenderen som vi rullet ut på Youtube gjennom adventstiden. Da fikk det bare være at isfiske et par dager etter stort snøfall gjerne gir mager uttelling. 

Snipe på dropshot.

Vera klarte å lure en liten gjedde på dropshot (over en balansepilk) mens det nærmeste jeg kom var å miste en abbor på myscha. Men vi fikk det vi trengte til første del av luken om fiske med nettopp myscha.

Allerede dagen etter var planen å fullføre episoden, og siktet oss inn på et brakkvannsområde i håp om å få noen sik. Vera mangler arten, og det er en av de mer morsomme artene å fiske etter med nettopp myscha.

Pakke ut fra bilen, klare for sik.

Stedet vi besøkte denne dagen er på ingen måte noen hemmelig plass kun spesielt innvidde kjenner til, noe vi merket allerede da vi skulle parkere bilen. Vi måtte rett og slett kjøre en god bit bort fra der vi skulle gå ned til isen, for å finne et sted å parkere. Det stod sikker 60 biler langs veien, og vi skjønte at dette ville bli en dag med mye folk rundt oss.

Det ble det også, og selvfølgelig var de kvadratmeterne med is som jeg hadde tenkt å plassere oss på, allerede opptatt og det med så mange personer at en skulle tro det var gull under isen, ikke bare sik. Det ble en treg dag, på et sted jeg bare hadde sånn delvis "trua" på, men på slutten klarte vi heldigvis å lure opp en sik.

Slank men kjærkommen sik.

Hvis du sammenlikner fisken over med fisken fra et annet vassdrag i november, ser du godt hvilken fisk som har hatt best næringsforhold:

Helt annen kroppsform.

Men selv en slank sik gav oss filmsnutten vi trengte for å fullføre kalenderluken.

Et par uker senere snuste vi på to Oslo-vann, nærere bestemt Isdammen og Steinbruvann. Ingen av de viste tegn til fisk, selv om vi nok skal tilbake til Steinbruvann en dag det passer seg slik. Så ble det jul og noen dagers fiskepause før vi snek inn en romjulstur til en av de største vannene i området.

Yr hintet om sol men også 15 kuldegrader. Vi skulle teste et nytt sted i en innsjø vi ellers kjenner godt, og heldigvis viste det seg å være greit å komme seg ut på isen der vi ville. Morgenen bød på frostdis dog, 14 minusgrader og nesten whitout-forhold ute på isen:

Whiteout

Når alt rundt deg sauses sammen til lysegrå grøt, er et godt kart gull verdt. Det hadde heldigvis vi, og Vera fant noen abbor nesten med det samme, mens solen løste opp disen. 

Vakkert men kaldt.

Kulden bet godt denne dagen så vi ga oss etter et par timer, men det var nok til at vi fikk filmet fiske-delen av det som skulle bli den første Youtube-filmen for 2024:

Med det ebbet desember 2023 ut. Men selv om året ble avsluttet med enda mer snø og varsel om Sibir-kulde på vei til Østlandet, er vi godt i gang med planer for 2024.